Forside:Norsk etnologisk gransking

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Norsk etnologisk gransking
Logo for Norsk etnologisk gransking.

Norsk etnologisk gransking (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved Norsk Folkemuseum. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) spørrelister og (kortere eller svært spesifikke) særemne, som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien NEG Varia.

I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knyttet til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelisten om ard og plog, mens man i 1949 spurte om henholdsvis gjødselstell, våronna, ulike typer gjerder, kornskurd og torvtaking.   Les mer ...

 
Smakebiter
Bingo på Veitvet senteret, Veitvet. Oslo
Foto: Deichmanske bibliotek
(2013)
NEG S36 Å spille bingo er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1998 med tittel Å spille bingo. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Matlaging på et ukjent ungdomsherberge i 1953.
Foto: Nasjonalbiblioteket
NEG 257 Mitt kjøkken er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2016 med tittel Mitt kjøkken. Utsendar var Inger Johanne Lyngø.   Les mer …

Kongevegen, Vindhella, Lærdal kommune.
Foto: Ukjent
NEG 231 Vei som kulturminne er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2009 med tittel Vei som kulturminne. Utsendarar var Anne-Sofie Hjemdahl, Anne Moestue, Ann Helene Bolstad Skjelbred. Spørjelista vart sendt ut i samband med bygging av ny E18 til Sørlandet. Same året sendte Ane-Sofie Hjemdahl saman med Liv Marit Rui ut ei spesifikk spørjeliste (særemne) NEG S59 E18 - Veghistorie i Larvik.   Les mer …

Demonstrasjon av «Vaskebjørn»; vaskemaskin i Brevik og Omegns Samvirkelag i Porsgrunns Dagblad 25. november 1959.
NEG 196 Hjemmets teknologi er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Hjemmets teknologi. Utsendarar var Birte Sandvik og Jan Petter Brennsund.   Les mer …

Badstua (i betydning korntørka) på Toten prestegard.
Foto: Totens bygdebok III, s. 82.
NEG 60 Badstova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1956 med tittel Badstova. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne lista er del av ein serie med 5 spørjelister om turking og turkehus. Sjå også NEG 63 Makinna, NEG 62 Kjona, NEG 61 Turkestova og NEG 59 Kornturking. I tillegg vart det sendt ei liste i 1959, NEG 73 Turkeinnretningar for korn og malt.   Les mer …

Lily Weiser-Aall.
Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum.

Elisabeth (Lily) Weiser-Aall (fødd 18. desember 1898 i Wien, daud 26. februar 1987 i Oslo) var ein austerrisk-norsk folklorist og etnolog. Ho vert ofte skildra som ein av dei framste etnologane i si tid, og var ei føregangskvinne for forsking på dei etnologiske og folkloristiske felta.Lily tok dei fyrste tre åra av folkeskulen heime og det 4. året ved privatskula Brabbé i Wien. I 1909 tok ho til studia ved gymnaset Foreldreforeiningas privatmiddelskule i Wien, men heldt fram ved Mädchenobergymnasium des Vereines für erweiterte Frauenbildung frå 3. klasse av. Den 7. juli 1917 avla ho eksamen arium med utmerkelse.

I oktober 1917 byrja Lily ved det filosofiske fakultetet ved universitetet i Wien, der ho studerte både tysk litteraturhistorie og filosofi. Etterkvart tok ho også til å studere både norrønt og kunnskap om den germanske oldtiden. Medan Lily gjekk i skulen lærte ho seg fransk språk, men på universitet lærte ho seg også engelsk, og etter eit opphold i Sverige sommaren 1920, også svensk. Til same tid byrja ho å studere folkloristikk/etnologi og mytologi. Då skreiv ho dissertasjonen sin om historia til juleskikkene.   Les mer …
 
Kategorier for Norsk etnologisk gransking
ingen underkategorier
 
Andre artikler