Forside:Sosiale forhold og helse

Om Sosiale forhold og helse Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.   Smakebiter Tannlege Einar Steenbuch annonserte i Østerdølen 22. juli 1904. NEG 140 Pasienten og tannlegen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1983 med tittel Pasienten og tannlegen. Utsendar var Sigrid Smith. Denne spørjelista er sendt ut i saman med NEG 139 Tenner og tannbehandling frå same året, og har samanheng med NEG 114 Tenner og tannverk frå 1967.   Les mer … Helge Ingstad med pipe i munnen er fra et album etter Gunhild Sandberg er fra 1936 - med teksten Pelsjegeren fremført i privat. NEG 92 Bruk av tobakk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1962 med tittel Bruk av tobakk. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Spørsmål 21 og 22 i denne lista i korresponderer med NEG 114 Tenner og tannverk, spørsmål 9 i NEG 45 Barnestell 1 og spørsmål 48-55 i NEG 46 Barnestell 2.   Les mer … Bergljot Skarrud, seinere gift Lunde, med ku på plassen Dørjebru i Øvre Eiker, der hun var født og oppvokst. Foto: Eiker Arkiv (1926-1931) NEG 100 Om sykdom på husdyr er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel 96 Om sykdom på husdyr. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer … Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet Jaren Sanitetsforening, på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige. Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted Sparbu. I nabokommunen hadde Fredrikke Marie Qvam vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening. Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster Maren Espegren som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både Brandbu og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny.   Les mer … Ingeniør og senere kommandant Hans Christoffer Gedde (1738-1817. Vanntroa til venstre rundt 1910-15. Vannforsyning i Fredrikstad: I gamle Fredrikstad var Glomma en rikelig, men ikke en veldig ren vannkilde. Her i munningen av Glomma er dette for det første brakkvann, i tillegg har elven ført med seg mye slam. Det var en utbredt oppfatning at mange sykdommer, epidemier og andre helseproblemer var forårsaket av det dårlige vannet. Men dette var ikke en enkel sak – andre vannkilder i rimelig nærhet var slett ikke å finne.   Les mer … Ingierstrand bad i 2006. Foto: Mahlum Ingierstrand bad er et badeanlegg som ligger ved Ingierstrandveien på Svartskog i Nordre Follo kommune. Det er tegnet av arkitektene Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad. Anlagt av M. & H. Ingier, eiet av Johanne Ingier, fraskilt kone av godseier Frithjof Ingier på Stubljan og Ljansgodset. Badeanlegget åpnet i 1933, restauranten i 1934. Anlegget er bygget i funkis og fikk i 1961 en internasjonal arkitekturpris. Den første delen av anlegget sto ferdig i 1932 og besto av en restaurantbygning, garderobeanlegg med 700 garderober. I tillegg kom stupetårn, rutsjebane og parkeringsplass til 150 biler. I 1936 kjøpte Oslo kommune området på 2700 mål av H&M Ingier for 1,8 millioner kroner, inkludert en 5500 meter lang strandlinje og en del barskog. Foruten Ingierstrand bad er det flere badeplasser i området, bl.a. Bestemorstranda og Bekkensten. Ingierstrand bad var fra 1934 knyttet til fjordbåttrafikken i Oslofjorden fram til andre verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg i området. Båtruten åpnet igjen etter krigen og gikk helt til 1970. På nordsiden av Ingierstrand drev flyselskapet Widerøe sjøflyhavn på 1930-tallet sammen med Norsk aeroklubb. Widerøe-flyet som forulykket i en flyulykke over Bunnefjorden 1. august 1937 hadde base her.   Les mer …		Kategorier for Sosiale forhold og helse Sosiale forhold og helse Fattigdom Helse- og sosialomsorg Hygiene Psykologi Rusmidler   Andre artikler Holmen seniorsenter Oslo Folkerestauranter Eli Heiberg (f. 1935) Tom Spjeldnæs Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg Solås (Gjøvik) Sanitetshyttene på Ekebergsletta Røde Kors klinikk (Oslo) Drangedal Helselag Psykisk utvikledes venner (Hamar) Doktorhjørnet (Vestfossen) NEG 250 Pleie av kroppen - personleg hygiene Støvsuger Ekervand Øverland 1 og 2 Koleraepidemi i Bergen Vattersott Spanskesjuka i Skjåk Epidemiar i Skjåk Endemisk Svineinfluensa Jacob Augestad Tallak Mølbak Nielsen Vannposten frå 1908 i Odda Kirkeåsen vannverk Aker vannverk Vassenden (Fedje gnr 168 bnr 217) Borkedalsstemmen Nystem Kvennvannsstemmen