Høyenhall teglverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Høyenhall teglverk.
Foto: Rode/Oslo Museum (1968).

Høyenhall teglverk ble startet i 1892, langs Østensjøbekken i Østensjøveien 79.

I 1897 ble teglverket kjøpt av Wilhelm StenersenTveten og sønnen, Edvard Stenersen (1891-1967), var i en periode driftsbestyrer ved verket. En av de tidlige store, lokale mottakerrne var Den norske Eterfabrikk hvor bygningene var ferdige i 1900.

Teglverket ble bygget opp igjen etter en brann i 1925. Da Wilhelm Stenersen døde i 1930 ble teglverket solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946) som eide Bryn teglverk. Pedersen var fra da av både disponent og styreformann for begge verkene.

Pedersens sønn, ingeniør Ragnar Hartvig Pedersen (1900-1964), tok etter hvert over som hovedaksjonær og disponent for de to teglverkene.

Høyenhall teglverk hadde middel størrelse, men en kapasitet på rundt fire millioner stein pr. år. Poduksjonen besto av kun murstein og drensrør, i lengre perioder bare murstein. Produksjonsutstyret var som de øvrige i området, og inkluderte kjedegravemaskin og kabelbane. Verket hadde liggende forelter, dobbelt valseverk og strengpresse, samt halvautomatisk kappebord. Tørkingen foregikk i hus og noen enkeltstående reoler. Ringovnen var av middels størrelse, og all intern transport foregikk med trillebårer.

I 1957 beskjeftiget de to bedriftene til sammen rundt 80 personer. Ragnar Hartvig Pedersen måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-åra og verket var det første i Bryn-området som ble lagt ned da de vansekelige tidene kom.

I 1992 ble Brynsenteret oppført på tomta hvor verket sto. Det var merker i terrenget etter teglverket helt til Adolf Hedins veiRing 3 (riksvei 150) ble utvidet.

Kilder


Koordinater: 59.90358° N 10.82204° Ø