Knud Jacobsen Gjerstad (1789–1868)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Knud Jacobsen Gjerstad (født 1789, død 10. november 1868 i Christiania) var børsemaker i Christiania og ble mester i 1827.

Gjerstad hadde verksteder i Akersgaden og Kirkegaden. Han hadde mesterbrev både som børsemaker, sverdfeger og gjørtler. Han designet og laget blant annet kirurgiske instrumenter og nydelige sverd. Et av hans mest kjente arbeider er et prestisjesverd som ble gitt i gave fra Norge til kong Karl Johan i 1836. Det er i dag å se på Livrustkammaren i Stockholm. Gjerstad leverte også en rekke tunge og lange rifler for baneskyting og såkalt «Papegøyeskyting» til medlemmer av Norges eldste skyteselskap Skydeselskapet Christian Augusts Venner som hadde skytebane på Helverschous løkke/Sommeroløkken ved Filipstad i Christiania.

Teksten nedenfor er et utdrag av manus skrevet av Jon Sv. Dahl «Christianiabørsemakeren Knud Gjerstad» som særtrykk av Hærmuseets Årbok 1956:

Christiania er i grunnen temmelig fattig på børsemakere gjennom størstedelen av 1700-årene. Magistratens lister over borgere med håndverksbrev forteller ikke om en eneste børsemaker i det hele tatt helt frem til 1827. Da finner vi navnet Knud Jacobsen Gjerstad, og han synes derfor å være den første som løser borgerbrev i byen for å drive fremstilling og salg av håndskytevåpen.

Det er i det hele tatt påfallende hvor få sivile utøvere med borgerbrev som praktiserer dette faget i våre byer på 1700- tallet. Det gjelder både Christiania og Bergen og til dels også Trondhjem. Derimot opptrer velrenommerte børsesmeder i enkelte bygder hvor jakten spiller en betydelig rolle. Riktignok legge vi merke til her i hovedstaden i den første halvdel av århundret Christian Michelsen Busdorf, og de av hans våpen som er bevart til våre dager, forteller om fremragende børsemakerkunst. Andre navn som Ole Grimbsen, Jan Brücker o.a. i omtrent samme tidsrum, viser at børsemakeri ble drevet. Men ingen av dem synes å ha sørget for håndverksbrev, og ikke er de med i Smedelauget hvor de rettmessig hører hjemme. De er vel helst ansatt ved de militære verksteder og fremstiller et og annet sivilt skytevåpen på spesiell bestilling. Eller kanskje er de bønhaser som driver uhindret fordi det i faget ikke eksisterer riktige mestere som gjør opphevelser. Dette bekreftes av A. Bull's opplysninger i 1792 om at det er to børsemakere i Christiania, og han fortsetter: «Disse hører til Regimentene og er temmelig gode, dog findes mange langt bedre på Landet, og især hvad Riflebøsser angaaer.»

Vi kan undres over at børsemakerfaget har så få utøvere her i Christiania i en periode hvor flintlåsvåpnene både i Frankrike, England og Tyskland - ja, også i våre naboland - vidner om en nesten utrolig dyktighet hos håndverkerne når det gjel¬der materialets behandling og kunstnerisk utfoldelse i utsmykning. Det store antall våpen som ennu er bevart og som vi kan se i museer og i private samlinger, overbeviser om at den tids børsemakerstand ellers må ha en grundig fagutdannelse og være i besittelse av en rik yrkesglede. Navn som David Bars i Stockholm, Valentin Marr i København, familien Kuchenreuter i Regensburg og Claude Chasteau i Paris knytter seg til tallrike eksempler av europeisk børsemakerproduksjon i denne tid. Vi må derav kunne slutte at betingelsene er til stede i disse andre land for at det sivile våpenhåndverk skal kunne trives - først og fremst er det gunstige markedsvilkår og muligheter for utdannelse i faget.

Disse betingelser synes å mangle i Christiania. Håndverkeryrkets forfall og laugsvesenets oppløsning preger århundret Med enkelte unntagelser lever nok håndverkerne her under forholdsvis kummerlige kår og oppnår ikke noen høy sosial anseelse. Når våre håndverkere ikke har utstått sin læretid hos fullverdige mestere, aksepteres de ikke om de ønsker å vandre på faget i andre land. Heller ikke kan utenlandske svenner komme til Christiania på grunn av de strenge regler som håndheves overalt hvor laugenes makt ikke er brutt.

Behovet for håndskytevåpen til sivilt bruk kan deles i to kategorier: Våpen til selvforsvar og våpen til jakt og sport. Under de temmelig velordnede og rolige forhold som hersker i Christiania på 1700-tallet, er det lite sannsynlig at behovet for skytevåpen til selvforsvar er særlig fremherskende. Etterspørselen er derfor betinget av at de sosiale forhold ligger slik til rette at det i samfundet finnes en større gruppe som lever under økonomisk gunstige kår med muligheter for å drive jakt eller sportskyting. Adel har vi jo så godt som ikke.

Flatbygdene som danner hovedstadens oppland, frembyr lite naturlige vilkår for jakt, og Jens Kraft i sin topografisk-statistiske beskrivelse i begynnelsen av 1800-tallet bekrefter også at bøndenes skytteri her er ubetydelig. Det er vel derfor i første rekke de mere velhavende blant byens kjøpmenn og embeds-og offiserstanden som i en viss utstrekning kan anskaffe skytevåpen. Disse skal da danne kundekretsen. Men kjøpmannstanden med sine forbindelser til utlandet og embedsmennene og offiserene med sin tilknytning til København utgjør ikke en kundekrets som kan gi vekstvilkår for et norsk børsemakerhåndverk her i byen på 1700-tallet. En del av de våpen vi i dag finner omkring i samlingene, stammer nok fra anskaffelser på kontinentet og fra vårt naboland i sør.

Selv om kanskje markedet i begrenset utstrekning kan gi livsbetingelser for et børsemakeri her i byen, er det en annen meget vesentlig forutsetning som mangler for håndverkets utvikling og blomstring; vi har ingen nasjonal produksjon av militære skytevåpen. Den vesentlige mengde av de våpen som blir brukt ved regimentene og ved bonde-og borgervebningen er av utenlandsk opprinnelse, og det meste blir sendt hit fra Danmark. Riktignok er børsemakere knyttet til de militære enheter, men deres hovedoppgave er kontroll og reparasjon av soldatenes skytevåpen. Noen organisert nyfremstilling kommer ikke skikkelig i stand før etter Kongsberg Vaabenfabriks grunnleggelse i 1814, - og selv da tar det flere år før norsk geværproduksjon kan sees å være kommet ordentlig i gang.

Når derfor Knud Jacobsen Gjerstad løser sitt borgerbrev som børsemaker i 1827, har han ikke noe naturlig miljø for sin virksomhet. Det finnes neppe en ivrig kundekrets med våken interesse for hans produkter. Han kommer til et marked hvor kjøperstemningen i beste fall er preget av likegyldighet, eller endog av mistro. Gjerstad må derfor være i besittelse av en usedvanlig fagbegavelse siden det lykkes ham under disse lite gunstige forhold å opparbeide sin forretning etter hvert til en, såvidt vi kan forstå, blomstrende bedrift, hvor en rekke av våre senere kjente børsemakere får sin opplæring i den første halvdel av 1800-årene.

Knud Gjerstad kommer merkelig nok fra en bygd hvor børsemakerfaget ikke kan oppvise noen særlig fremtredende utøvere. Han er døpt 27.desember 1798 i Strøm kirke i Sør-Odal og stammer fra gården Gierstad (Jærpstad eller Jærstad). En utskrift av panteregistret i bygden forteller at faren er gårdbrukeren Jacob Bergersen på Gierstad, og moren heter Gunhild Andersdatter. Dødsboet etter faren i 1805 avsluttes med det betydelige overskudd på 2500 riksdaler, hvorav enken beholder halvparten og Knud som yngste av fire brødre får sitt arvelodd 200 rdl. Han er da altså omkring 7 år gammel. Det er forresten en stor søskenflokk han vokser opp i, for han har også fem søstre. Det blir den eldste broren Amund som til slutt overtar gården, ser vi av matriklen 1838.

De norske laugsartikler av 1682 for ljå- og knivsmeder og for børse- og sporemakere fastsetter en 4-års læretid og 4-års svermetid. Dette viser jo at børsemakeryrket i Christiania utvilsomt er underkastet de vanlige bestemmelser ellers gjel¬dende for smedhåndverkerne som er organisert i laug. Interessant er det å finne børsemakersymbolet - de korslagte pistoler - i Christiania Smedelaugs segl. Det er vanskelig å si hvor gammelt seglet er. Det påvises på en lærekontrakt i 1829, og det er på denne tiden at Knud Gjerstad opptas i lauget, men det kan tenkes at smedenes segl har hatt børsemakersymbolene fra tidligere tider.

Gjerstad følger de eldgamle fagtradisjoner og reiser ut - antagelig i 3 år - riktignok ikke lenger enn til Danmark. Det synes å fremgå av senere opplysninger at han tilbringer det meste av tiden ved den kongelige våpenfabrikk Frederiks Værk i Danmark. Muligens har han også arbeidet i Eskildstuna («Carl Gustafs Stads Kronogevårsfaktori») i Sverige. Det er nok under utenlandsoppholdet at han lærer å bli en dyktig smed og finmekaniker. Hans børsepiper og de to sverdklinger som vi har anledning til å studere i dag, vidner om at Gjerstad er en like så god våpensmed som noen utenlandsk.

Det er nesten ikke måte på hvor fine attester han får og som han bruker ved andragenet om borgerskap. Han innvilges forresten mesterbrev både som børsemaker, jernarbeider og kirurgisk instrumentmaker 22.juni 1827. Blant de anbefalinger han legger frem, finner vi i arkivene en skrevet 18.mars 1827 av Capitaine Peter Rieffelsen, som bekrefter at børsemaker Gjerstad har uttjent læretiden hos rustmester Enger med etter¬følgende 3 års utenlandsopphold. Han er ikke bare en særdeles god børsemaker, men også «en udmerket duelig Staalarbeider og chirurgisk Instrumentmager». Så kommer et hjertesukk fra Capitainen: « .... det er noksom bekjendt at i Landet haves daarlige Folk i disse forskjellige Fag .... » Til slutt anbefaler han «denne unge og brave Kunstner».

Det er jo et ganske utstrakt fagområde vår børsemaker vil favne over, og det er et spørsmål om han virkelig makter å være like dyktig i alle de tre yrker han løser borgerbrev for. Hittil har vi ikke kunnet bedømme hvorledes hans evner som instrumentmaker kunne være. Vi får imidlertid tro det GeneralChirurg Thulstrup (Professor M. A. Thulstrup) sier om ham i sin attest 20.mars 1827. Knud Gjerstad har for denne «forferdiget Chirurgiske Instrumenter efter Prøver og efter vanskelige Tegninger» og har skildt seg så godt fra arbeidet at det er en fornøyelse å anbefale ham for borgerskap. Også GeneralChirurgen gir uttrykk for mangelen på håndverkere i Christiania, idet han uttaler at Gjerstads borgerskap er så meget mer ønskelig som landet sørgelig trenger kirurgiske instrumentmakere, da man så ofte er i forlegenhet for å få instrumenter reparert eller nye gjort. «Jeg anser det derfor som Pligt at anbefale denne duelige Arbejder.»

Så sent som 1856 4/3 løser han håndverksbrev som gjørtler. Da er han nesten 60 år gammel. Gjørtlervirksomheten hører jo gjerne sammen med sverdfegeri og også med børsemakeryrket i en begrenset utstrekning, for ofte er på denne tiden beslag, avtekkerbøyler og kolbekapper av støpt og bearbeidet messing.

Han holder til med smien og utsalget i sin gård i Akersgaten 29 på høyden der hvor oppføringen av Stortingsbygningen påbegynnes i 1861. I den anledning rives nok gården på den tomten, og han flytter til Kirkegaten 8 som han kjøper. I mellemtiden innskrenkes beskjeftigelsen i verkstedet og antallet læredrenger avtar utover i 50-årene slik at det vel neppe er noen drenger igjen når han flytter sør i byen. Gjerstad er jo kommet opp i 60-årene og har fått dyktige konkurrenter i Hans Fro¬de Petersen og Lars Hansen Hagen som begge holder til i Kirkegaten, hvor det blir et riktig børsemakermiljø. Gjerstad har sitt «Udsalg av Geværer m.m.» i Kirkegaten 8 på det søndre hjørnet i krysset av Rådhusgaten. På den andre siden av gaten og litt nærmere festningen holder Hagen til i Kirkegaten 3. Han blir jo en av Christianias største gårdeiere og mest velhavende borgere. Som hans nærmeste nabo i Kirkegaten 1 og 3 b finner vi den H. F. Petersen som i sin tid er læredreng hos Gjerstad. Med en ganske betydelig foreldre-arv til hjelp i starten og med avkastningen fra en god håndverkerforretning sitter nok børsemaker Gjerstad i bra økonomiske kår. Han eier gården Akersgaten 29 og senere Kirkegaten 8, som i 1863 takseres til 3000 Spd. Her bor han med konen Maren f. Erichsen, 'som er et år eldre enn Gjerstad. De har tre barn, hvorav sønnen Jacob Edvard som kommer til verden 17.august 1836 og de to døtrene Gunhild Martha og Emilie Andrea. Sønnen følger ikke i farens fotspor, men blir yrkesmilitær, og 7.august 1876 ansettes han med kapteins grad som bestyrer av Artilleribrigadens Underofficerskole.

I en alder av 70 år dør børsemaker Knud Jacobsen Gjerstad, 10.november 1868. Det blir ikke skiftet etter ham, så vi mangler i grunnen oversikten over verkstedutstyr, hus, møbler og mer personlige eiendeler som kunne gitt et interessant og mer fullstendig bilde av børsemakerfamilien på denne tid. Det kan tenkes at enken Maren driver forretningen en stund, kanskje med bistand av en børsemakersvenn. Hun blir i alle fall boende i mange år ennu i Kirkegaten 8 og dør der 19.mars 1886 innpå 90 år gammel. Hun begraves på Vor Frelsers Gravlund.

Jon Sv. Dahl.

Denne artikkelen er sterkt preget av direkte avskrift av andre framstillinger av emnet. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Kilder

  • Dahl, Sv. Andreas: På sporet etter bøssesmedene i Norge 1600-1900. Utg. Jon Andreas Dahl. 2018. ISBN: 978-82-303-3870-4. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Dahl, Jon Sv.: "Christianiabørsemakeren Knud Gjærstad." I: Hærmuseets Årbok. 1956.
  • Dahl, Jon Sv.: "Skyteselskapet på Helverschous Løkke". I: Byminner. 4/1969. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Dahl, Jon Sv.: "Blant pistolsmeder og bøssemakere i Christiania". Oslo : Forsvarsmuseet, 1965. - ISBN 82-91218-06-4.