Konstabel

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Konstabel (uttales [konsta:´b(ə)l, fra ty: konstabler fra middelalderlatin constabularius = 'stallbror, teltbror') er en titulering og betegnelse som er brukt i ulike offentlige etater.

Politi/brannvesen

I politiet og i brannvesenet har konstabel vært den laveste tjenestemannsgraden. I politiet har en gått over til tittelen politibetjent.

Militærvesen

Opprinnelig var konstabel en betegnelse på en menig artillerist som betjente skytset, og var inndelt i to klasser: over- og underkon­stab­ler.

Konstabel var senere en gradsbetegnelse for for elever ved Sjømilitære korps. Da denne gikk over til å bli Befalsskolen for Sjøforsvaret gikk betegnelsen ut av bruk i 1986. Denne befalskolen gikk i 2019 inn i den felles befalskolen Forsvarets befalsskole.

Sjøforsvaret

Konstablenes distinksjoner først én til fire bjelker. Her distinksjonene til grader forbeholdt vervede mannskaper i Forsvaret
Foto: Forsvaret (2023).

Forløperen til konstabel som vervet soldat i Sjøforsvaret var benevnelsen matros, som ble innført i 1961 da Forsvaret igjen vervet på tidsbegrenset engasjement som spesialister. Dette skjedde gjennom Stortingsvedtak av 8. desember 1960, jf St prp nr 1 for 1960–61 og Tillegg til budsjettinnstilling S nr 129 for 1960–61, jf for øvrig St prp nr 1 (1963–64) for vervet personell i Forsvaret, og med tilsvarende betegnelse som grenader i Hæren og Luftforsvaret. Dette var personell i funksjoner som krevde fagkunnskap utover hva vernepliktige på førstegangstjeneste kan dekke.

Fram til 2016 kunne disse engasjeres på normalt inntil to treårskontrakter, unntaksvis kunne det også skrives kortere kontrakter, og det kunne gis en tredje treårskontrakt, slik at samlet tjenestetid ikke kunne overstige ni år. Hver fullførte treårskontrakt utløste en bonus, en rundsum som kunne tilsvare et nivå på en-to månedslønninger.

Utdypende artikkel: Spesialistbefal

Da Forsvarets spesialistkorps ble opprettet i 2016, ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt spesialistbefal og for ansatt militært personell på de nederste nivåene. Denne ordningen likestilte alt militært ansatte og ga de vervede samme rettigheter og plikter som befalet, og er en del av spesialistbefalet. Samtidig endret man betegnelse på de vervede soldatene i Sjøforsvaret fra matros til konstabel. Vervede soldater skal fortsatt ivareta dybdekompetanse innenfor sitt fagfelt i et tilpasset karrieresystem med egne grader og kan i prinsippet ha livslang ansettelse. Den nye gradstrukturen medførte også at kun de vervede mannskapene har gradene visekorporal/korporal og tilsvarende, og disse stillingene/gradene inngår inngår som de laveste av spesialistbefalet, mens vernepliktig personell kun kan utnevnes til gradene menig og ledende menig.

Vervede innplasseres i grad etter formell og erfaringsbasert kompetanse. Fra denne gruppen rekrutteres fra 2019 elever til Forsvarets befalsskole på Sessvollmoen for kvalifisering som spesialistbefal.

Grader forbeholdt vervede mannskaper (konstabler/grenaderer)
Sjøforsvaret Luftforsvaret Hæren
Konstabel Ledende spesialist Korporal
Ledende visekonstabel Spesialist Visekorporal kl. 1
Visekonstabel Visespesialist Visekorporal

Kilder og litteratur