Kulturminneløyper i Buskerud

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

I anledning Kulturminneåret 2009 har kommuner, organisasjoner og lokale ildsjeler komponert kulturminneløyper langs ulike steder der ulike steder, personer og hendelser fra nåtid og fortid belyses. Tabellen under viser hvilke løyper som finnes i Buskerud fylke:

Kommune Løypenavn Kort løypeinformasjon
Hole kommune Bergenske Kongeveg «Bergenske Kongeveg» i Hole og Bærum følger den 15 km lange gamle kongeveien fra Sundvollen i Hole opp Krokkleiva og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. I 1791 besluttet Peder Anker at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud i Lommedalen til Sundvollen i Hole. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til Bærums Verk, og var fra 1826 til ca. 1860 hovedveien mellom Christiania og Bergen. Der den går i rette linjer, ble den bygget etter det franske prinsipp, bakke opp og bakke ned, her og der bygget opp med fyllinger og tørrmurer. Over Krokskogen følger Pilegrimsleden og den Bergenske Kongevegen stort sett den samme traseen. Underveis har 23 informasjonstavler blitt satt opp, som knytter området rundt ruten til kullkjøring, skogsdrift, seterliv og andre verdenskrig da mannskaper fra Milorg holdt til her fra sent på sommeren 1944 frem til frigjøringen 8. mai 1945.

Denne veien har sine røtter i middelalderen. Det er kjent at Magnus Lagabøte reiste fra Oslo til Ringerike gjennom «Kroka skog» i 1276, noe som angir at det allerede da var en tjodveg eller allfarvei gjennom skogen selv om vi i 2009 ikke vet akkurat hvilken rute denne fulgte. Krokskogen ble fredet allerede i 1957, mens hele veien er tatt med i «Vegvalg - nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner», Statens vegvesens verneplan.

Kongsberg kommune Løkkene på Kongsberg
Hesjearbeid på løkke ved Lågdalsmuseet juli 2008.
Foto: Mette Martinsen

Løkkene på Kongsberg - det karakteristiske kulturlandskapet med løkker, steingjerder, fegater og låver som finnes på Kongsberg, regnes i dag som helt unikt i nordisk sammenheng. Antakeligvis er løkkebruket et fenomen som er like gammelt som Kongsberg Sølvverk, og det kan ha vært tyske sølvverks-arbeidere som brakte med seg skikken. En annen viktig årsak til løkkefenomenet var at de fleste norske sølvverksarbeidere hadde bakgrunn i bondesamfunnet, og var vant til å dyrke jord og drive med husdyrhold. De overførte derfor bare et selvbergingshushold til et etter hvert svært gjennomregulert industrisamfunn. Kongsbergs historie er sterkt knyttet til Kongsberg Sølvverk og arbeidslivet knyttet til det som i mange år var Norges største industribedrift. De som arbeidet her var stort sett menn. Kvinnene hadde ansvaret for hjemmet, barna, husdyrene og løkkene. Løkkene er derfor kulturminner som i stor grad er knyttet opp til kvinners og barns dagligliv i bergstaden i sommerhalvåret. Selv om mennene var med på å rydde løkker, bygge steingjerder og fegater, hadde kvinnene ansvaret for mye av det øvrige arbeidet på løkkene.

Lier kommune Paradisbakkene Paradisbakkene er en del av den gamle hovedveien mellom Kongsberg og Christiania. Den ble bygget rundt 1665 som en del av landets første offentlige kjørevei, og fredet som kulturminne i 2009. Som flere andre av de andre gamle hovedveiene kalles den også Kongevegen. Østenfor den ligger i motorveien E18 som ble bygget i årene 1967-1972, og der ble i 1975 Kjellstadbommen åpnet, Norges første bomstasjon. Veiene er begge kulturminner med nasjonal verdi. Fra toppen av Paradisbakkene er det utsikt både over Drammensfjorden og Lierdalen.

Om vi tar utgangspunkt i Paradisbakkene kan den gamle veien følges opp til Kirkelina der den blir avbrutt. Nederst i Joseph Kellers veg kommer den frem igjen, nå har den navnet Høgdabakkene. Langs veien opp mot Lierskogen ligger flere minner, blant annet Marmorbruddene og Gjellebekk skanse. Ved veien, midt i bakkene, sees fremdeles tuftene etter husmannsplassen Paradis som tilhørte gården Hellum i Tranby.

Øvre og Nedre Eiker kommune Sølvveien
Parti fra «Sølvveien» gjennom Fiskum.
Foto: Bjørn Kristoffersen

Sølvveien er ei kulturminneløype i fire deler som ble opprettet av Eiker Arkiv i anledning av Kulturminneåret 2009. Lengden er cirka 45 kilometer og egner seg godt for sykkel. Løypa går gjennom Eiker og følger i store trekk Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom Drammen og Kongsberg umiddelbart etter opprettelsen av Kongsberg Sølvverk i 1623. Den gamle riksveien er også kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt. På 1990-tallet ble den døpt Sølvveien.

Flere av kulturminnene langs løypa er direkte knyttet til denne gamle ferdselsveien, men det er også tatt noen avstikkere fra den opprinnelige traséen for å få med andre spennende kulturminner.

Røyken kommune Oldtidsmarsjen Oldtidsmarsjen er en turmarsj fra Gullaugkleivene i Lier ved Drammensfjorden til Slemmestad. Marsjen er en reise fra jernalderens gravhauger til moderne tiders industri. Første stopp er ved middelalderkirken Røyken kirke, der en jernaldergravhaug finnes ved bautaen. Deretter passeresleireuttaket som er det eneste minnet om den første store industribedriften som slo seg til på Spikkestad, teglverket som var i drift mellom 1897 og 1960. Her finnes også tre gravhauger fra jernalderen. På toppen av Vangsåsen ligger Røykens gamle rettersted, der Anne Knudsdatter ble henrettet for drap i 1739. Ved tunet på gården Syltingli er totalt 44 gravhauger fra jernalderen funnet, og like ved ligger også en jettegryte. Ved Bø ligger nok et gravfelt, men området heter Strafferhaugene og det sies at det var et militært avstraffelsessted under den Store Nordiske krig (1709-1720). På Slemmestad møter vi igjen nåtidens industri, her var det sementproduksjon i rundt 100 år fra etableringen i 1888 av. I 2009 er det kun distribusjonen som er igjen, og sekkefabrikken er tatt ibruk som kulturhus.


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Kulturminneløyper i Buskerud er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.