Leksikon:Lagtingsprotokoll

Lagtingsprotokoll, bok hvor lagmannen skulle føre inn lagtingets dommer og viktige brev. Det finnes ingen lagtingsprotokoller fra middelalderen. I en recess fra 1568 pålegges lagmennene å føre en slik bok, men ingenting tyder på at dette er blitt fulgt opp. Niels Stubs såkalte «Optegnelses­bøker» fra Oslo lagting 1572–80 er ikke egentlige lagtingsprotokoller, men snarere en serie av korte dagbokslignende notater.

Den eldste bevarte lagtingsprotokollen er fra Bergen for årene 1592–1594 (Norske Samlinger I s. 221 ff. og s. 321ff), men det er først etter århundreskiftet vi får virkelige lagtingsprotokoller. Fra Oslo lagstol er det bevart protokoller fra 1608–16, fra Hamar lagstol (Opp­landene) 1611–13 og fra Fredrikstad 1607–15. Alle disse eldste østlandsprotokollene er publisert. Dessuten finnes det en årgang fra Kristiansand 1636 og fra Stavanger nesten sammenhengende årganger fra 1637–1705, samt noen få årganger fra Nordlandene og Finnmark lagdømme fra slutten av 1640-årene. (Hans E. Næss: «Lagtingsprotokoller – gullgruver med feller.» Heimen 1984.)

I en rekke forordninger fra 1600- og 1700-tallet ble lagmennene pålagt å sende sine fullskrevne protokoller inn til lensherren, senere amtmannen og stiftamtmannen. Påbudet ser ikke ut til å ha vært overholdt i noen større grad. Derfor er lagmannsarkivene gjerne ufullstendige. Men de lagtingsprotokollene som er bevart, er ofte gode kilder. Mange dekker et tidsrom hvor vi ellers mangler tingbøker. Dessuten var det vanligvis de viktigste sakene som ble innanket for lagtinget. Ved opphevelsen av lagtinget og lagmannsembetet i 1797 ble lagmennene pålagt å sende sine arkiver til de nye stiftsoverrettene (Fogtman VI, 9 s. 381). S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.