Smakebiter fra artiklene
Marta Steinsvik omkring 1935.
Marta Steinsvik (født
23. mars 1877 i
Bakke i dagens
Flekkefjord kommune, død
27. juli 1950 i
Oslo) var antroposof og skribent. Hun ble kjent for sine markante standpunkt i kontroversielle saker, ikke minst gjennom sine anti-katolske og antisemittiske skrifter i
mellomkrigstida. Hun var også sentral i den antroposofiske bevegelsen i dens tidligste år i Norge. Steinsvik var en foregangsperson på flere områder, blant annet for kvinners rolle i
Den norske kirke. Hun stod også sentralt i arbeidet for målsaka.
Les mer …
Setegarden Nordvi, som ligger øst for
Ottestad kirke. Faksimile fra
Stange bygdebok (1951).
Hans Adam Stockman (født ca. 1647, gravlagt 26. juni 1725 i Stange) var major. Han var gift tre ganger, og gjennom det andre ekteskapet ble han eier av den adelige setegarden Nordvi i Stange. Stockman fikk minst 16 barn, deriblant fire sønner som ble offiserer.
Hans Adam Stockman er omtalt i Olai Ovenstads Militærbiografier (1948). Også Ovenstad plasserer Stockman i Norge i 1682, da han var korporal ved oberstløytnant Scharnhorst sin eskadron av gevorbne (verva) ryttere i oberst Bülows regiment. Stockman var kvartermester ved regimentets nasjonale kavaleri til 1. juli 1687, da han ble fenrik ved de gevorbne dragoner i oberst Marschalcks regiment. Han ble 19. januar 1689 forfremma til premierløytnant ved det Smålenske kompani i oberst Richelieus nasjonale kavaleriregiment, men alt året etter ble han flytta til regimentets Hadelandske kompani. Den 26. november 1692 ble han kapteinløytnant ved det samme regiments Vestlandske livkompani.
I 1694 kom Stockman til
Hedmarken, der han skulle bli resten av karrieren. Den 10. juli ble han nemlig
rittmester og sjef for det Oplandske, seinere kalt Hedemarkske, kompani i det nasjonale kavaleriregimentet. Dette ble fra 1701 dragonregiment, og Stockman fikk da graden kaptein. Den 18. september 1711 ble han forfremma for siste gang, nå til major. Snaut to år seinere, 5. august 1713, tok han avskjed fra det militære.
Les mer …
Bastøy skolehjem var en institusjon på øya
Bastøy i
Oslofjorden som etter formålet skulle være en skole for gutter som kom fra hjem med omsorgsvikt og rusproblemer. Den eksisterte fra den åpnet i 1900 til nedleggelsen i 1970. I løpet av siste halvdel av
1800-tallet opprettet de fire største norske byene hver sin «Opdragelsesanstalt for gutter», eller «vanartede og forvildete» gutter:
Toftes Gave på
Helgøya i
Mjøsa (fra 1876, opprettet i
Christiania i 1844),
Ulfnæsøens Opdragelsesantalt på
Ulvsnesøy i
Bruvik kommune utenfor
Bergen (1881),
Lindøen Oppdragelsesanstalt for Vanartede og Forvillede gutter på
Lindøy utenfor
Stavanger (1887),
Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede guttebørn på Ekne i
Skogn kommune utenfor
Trondheim (1895). Alle, bortsett fra Falstad ble lagt på øyer, slik at guttene kunne oppdras i isolasjon fra omverdenens dårlige innflytelse. Så kom også Bastøy, også på øy, til som det femte og største, og nok også mest beryktede, skolehjemmet.
Les mer …