Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nybø
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 82
Bnr: 3

Nybø, adresse Børsvollvegen 17, er en boligeiendom på Bøverbru i Vestre Toten kommune. Tomta har nå et areal på nær 2,7 mål. Grunnen er fradelt fra garden Sivesindhagen i 1902.

1902-1911: Utleiehus nær jernbanestasjonen

Nybø ble skylddelt i november 1902, tinglyst 12.desember 1902.[1] Der omtales Nybø som solgt til Mathias Fremstad, og selger var gardbrukeren på Sivesindhagen, Hans O. Sivesindhagen. Naboeiendommen Bøverby ble skylddelt samme dag og i samme sak.

I matrikkelen for 1904 står M. Fremstad som eier av Nybø.[2] Summen av nåværende Nybø og to eiendommer som har blitt fradelt, tilsier at eiendommen opprinnelig var på ca. 4,4 mål.[3] Ved registrering i 1920 rommet huset 7 rom og kjøkken.[4]

Mathias Andreassen – i voksen alder med navnet Fremstad – var fra området ved Hunnselva, nemlig Heksumkvernum som den gang var et bruk under Heksum søndre. Her ble Mathias født i februar 1858.[5] Faren Andreas Olsen ble da omtalt som innerst, men bare noen få år senere – ved folketellingen i 1865 – var han selveier samme sted.[6]

Selv bosatte Mathias seg på Heksumhøgda, der han ryddet og bygget garden Fremstad[7] og drev den til han døde i 1927.[8] Det kan være som et investeringsobjekt at han også skaffet seg eiendom i den gryende stasjonsbyen Bøverbru og fikk oppført Nybø nær jernbanestasjonen. «Fremstad var nok en fremsynt mann og så utviklingen på Bøverbru» har bøverbruingen Arne Lund skrevet.[9] Samme kilde beskriver at det var flere forskjellige leietakere på Nybø, blant annet stasjonsmester Svarstad. Han og familien kom til Bøverbru i juni 1906.[10] Senere ble stasjonsbygningen bygget på med en leilighet, og ved folketellingen i 1910 bodde Svarstad der.

En annen jernbanemann, banevokter Ingvald Nordvik, hadde «Nyby ved Bøverbru st.» som bosted da han giftet seg i juli 1908.[11] Ingvald Nordvik kjøpte seg senere tomt på den andre siden av jernbanelinja, og fikk bygget huset Nordberg.

Tomta på Nybø hadde blitt redusert med drøyt 500 m2 i 1904 da parsellen Bøvre ble delt fra.

Fra 1911: Ny eierfamilie

Fra 1911 og flere generasjoner framover var det familien Graasten som holdt til på Nybø. Familien stammer fra Gråsten på Eina[12], men Ole Hansen Graasten (1865-1936) bosatte seg fra år 1900 ved Bøverbru med kone og barn. Her bodde de først 11 år på Nærli under Sivesind mellom, et par kilometer fra jernbanestasjonen. Ole Graasten var handelsmann og handlet med blikkvarer, karder og skinn,[13] og etter hvert med symaskiner[14] og hadde tittelen handelsreisende.[15]

Ole Hansen Graasten var gift med Marthe Pedersdatter (1872-1950) fra Gran. Ifølge folketellingene hadde de disse 11 barna: Anna Ovidia f. 1894, Hansine f. 1895, Paul f. 1897, Ingvald f. 1898, Gudrun f. 1902, Olaf f. 1904, Magnus f. 1905, Margrete f. 1907, Hjørdis f. 1908, Eilif f. 1910, Torleif f. 1913.

Som handelsmann ønsket Ole Graasten tydeligvis å bo nær jernbanen, og i 1911 benyttet han anledningen til å kjøpe Nybø av Mathias Fremstad. Kjøpet ble foretatt i navnet til to av sønnene, nemlig 13- og 14-åringene Paul Olsen Graasten og Ingvald Olsen Graasten. Skjøtet ble tinglyst 7.desember 1911.[16], og handelen ble gjort opp med kr 1000 kontant og en pantobligasjon på kr 3000. Som voksne overdro guttene eiendommen tilbake til faren i 1923.[17] Kjøpesummen var fremdeles kr 4000.

Ole Hansen Graasten døde på Nybø i 1936.[18] Sønner i familien overtok Nybø: Thorleif Graasten i 1937[19], og Magnus Graasten i 1940.[20] Sistnevnte sto som eier i matrikkelutkastet i 1950.[21]

Nybø har fortsatt å være i familiens eie ved senere eiendomsoverdragelser, senest i 1998.[22]

En boligtomt (gnr. 82/5) ble delt fra Nybø i september 1966.[23]

Referanser

  1. Toten tingrett Pantebok nr. 18, 1901-1903, side 482 nr 40 i Digitalarkivet
  2. Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904. Utg. Stenersen. 1904. Digital versjonNettbiblioteket side 292
  3. Tall fra seeiendom.no
  4. Husliste Nybø Folketelling 1920 for 0529 Vestre Toten herred i Digitalarkivet
  5. Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1856-1861 i Døpte 1858 fra Digitalarkivet
  6. Mathias Andreassen i folketelling 1865 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  7. Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjonNettbiblioteket side 1112
  8. Vestre Toten prestekontor, Klokkerbok nr. 12, 1909-1928, side 274 i Digitalarkivet
  9. Arne Lund: Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Mjøsmuseets dokumentasjonsenter: T-A-227, maskinskrevet notat 16.mai 1983
  10. Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 1: 1901-1918 i Innflyttede 1906 fra Digitalarkivet
  11. Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1907-1920 i Viede 1908 fra Digitalarkivet
  12. Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjonNettbiblioteket side 481
  13. Ole Hansen Graasten i folketelling 1891 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  14. Ole Hansen Graasten i folketelling 1900 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  15. Ole Hansen Graasten i folketelling 1910 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  16. Toten tingrett, Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 301 i Digitalarkivet
  17. Toten tingrett, Pantebok nr. 30, 1922-1924, side 241 nr. 138 i Digitalarkivet
  18. Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941 i Døde 1936 fra Digitalarkivet
  19. Toten tingrett, Pantebok nr. Hbc-03, 1937-1938, Dagboknr: 1855/1937 i Digitalarkivet
  20. Toten tingrett, Pantebok nr. Hbc-07, 1939-1940, Dagboknr: 2007/1940 i Digitalarkivet
  21. Matrikkelutkast 1950
  22. Oppland Arbeiderblad 6.mars 1998. Digital versjonNettbiblioteket, side 25
  23. Grunnboksinformasjon, Kartverket


Koordinater: 60.66337888° N 10.67133297° Ø