Solstråleøya (Tysnes kommune)
Solstråleøya i Tysnes kommune i Sunnhordland er et populært rekreasjonssted, hvor det årlig blir avholdt konserter og andre tilstelninger. Men øya har også en ganske spesiell historie.
Slottet på Solstråleøen
I 1889 kjøpte engelskmannen John Musgrove to holmer i nærheten av det fasjonable Godøysund fjordhotell på Tysnes i Sunnhordland. På den ene holmen bygget han en stor villa med form som et slott, eller en borg, med tårn og skyteskår og en mengde glassruter som dekket fasaden. Her bosatte han seg med sitt barnebarn Ada. For lokalbefokningen fremsto han nok som relativt eksentrisk, og “slottet” vakte betydelig oppsikt. På folkemunne het det seg at Musgrove var en adelsmann som hadde falt i unåde hos dronning Victoria og var blitt tvunget til å forlate England. Denne oppfatningen ble da også styrket da han forlot Solstråleøya og flyttet tilbake til hjemlandet etter dronning Victorias død. Samtidig skjenket han i 1906 Solstråleøya til kronprins Olav, som på det tidspunktet var tre år gammel. Om sommeren samme år ankret kongeskipet opp utenfor Solstråleøya, og fra denne begivenheten eksisterer det et fotografi av kong Haakon og dronning Maud sammen med John Musgrove og Ada, som da var en voksen dame på nærmere tredve år.
Den prangende bygningen på øya viste seg imidlertid å være i en dårlig forfatning og ble revet, og en hytte ble bygget i stedet, i 1927. Hytten ble senere flyttet til Godøysund fjordhotell, hvor den står i dag (om enn noe ombygget). Ved kong Olavs død i 1991 ble Solstråleøya gitt i gave av kongehuset til Tysnes kommune. I dag ligger den vesle øya der som et populært turmål for båtfolk.
Den sanne historien
Myten om den engelske lorden holdt seg like opp i vår tid. Men som så mange myter skulle den vise seg å ikke stemme. I 1994 bestemte de to barndomsvennene Norolf Henriksen og Kåre Bolstad - den førstnevnte en pensjonert sivilingeniør og den andre pensjonert siviløkonom, med det til felles at de hadde vokst opp med Solstråleøya som et slags mytisk bakteppe - seg for å finne ut av den virkelige historien. Det skulle komme til å ta mange år. Da arbeidet omsider ble fullført med boken “Solstråleøen” i 2003, var det en ganske annen, men ikke desto mindre underlig historie de hadde avdekket underveis.
“Lorden” på Solstråleøya het John Musgrove-Norman, født 1835 eller 1836 i England, noe uvisst hvor. Han var utdannet telegrafingeniør, men skal visstnok også ha tjent penger som eiendomsmegler. I 1882 fikk han utbetalt en særdeles stor arv etter en grandonkel. Et av vilkårene i grandonkelens testamente gikk ut på at han skulle sløyfe “Norman” i etternavnet sitt. Samtidig hadde han nettopp opplevd at hans hustru hadde vært utro med hans egen bror. Kort tid etter at han hadde fått den store arven i hende ble han rett og slett borte, ingen visste hvor.
Ved hjelp av iherdig gransking i arkiver, med profesjonell hjelp, ble imidlertid også denne delen av historien avdekket: John Musgrove dukker til slutt opp i Australia, etter at han i følge sin egen versjon har tjent en formue på handel i Østen. I Australia har han en sønn fra et tidligere ekteskap, eller kanskje et utenomekteskapelig forhold, Hubert, som er gift med en engelsk kvinne, en enke med to døtre. Den ene av disse er Ada Louise.
Men så begynner spørsmålene å stå i kø: Hvorfor tar han den elleve år gamle Ada med seg fra Australia, og hvorfor gir moren slipp på henne? Og hvorfor til en bortgjemt øy i Norge? Igjen blir det bare gjetninger. Men hans svikefulle hustru i England er kanskje en forklaring - han ville rett og slett bort fra henne og sin familie og beholde hele den store arven for seg selv.
Tilbake til England
I 1903, etter tretten år på Solstråleøen, er det slutt på pengene. Den store formuen som han arvet etter sin grandonkel er skrumpet inn til ingenting. Så gjør han en siste, strålende gest - i forbindelse med unionsoppløsningen skjenker han i 1906 øya i gave til vesle kronprins Olav, landets første norske tronarving etter hundreår med dansk og svensk styre. Gaven ble slått stort opp i pressen, også i England, og førte til at hans familie endelig kom på sporet av ham – og arven. Han kunne ha solgt øya for en god slump penger, ikke minst nå da hans egen formue var brukt opp. Men han var åpenbart en mann med sans for de storslagne effekter.
John Musgrove døde fattig i Scarborough 1907. Ada ble gift i 1910 (samtidig som hun også avla Solstråleøya et besøk) og døde i 1921, barnløs.
Referanser
- Johannes Heggland: Tysnes, det gamle Njardarlog, bind II. Tysnes sogelag, 1975.
- Ernst Berge Drange: Tysnes gards- og ættesoge bind 3. Tysnes sogelag, 1989.
- Kåre Bolstad og Norolf Henriksen: Solstråleøya. Labyrinth Press, 2003.
- Knut Rage: Adas dagbok. Roman. Ebok.no, 2020.