Sommerset (Hamarøy gnr. 271/1)

Sommerset
Fylke:	Nordland
Kommune:	Hamarøy
Gnr.:	271
Bnr:	1

Sommerset (gnr. 271/1) er et bruk under matrikkelgården Sommerset (gnr. 271) i Hamarøy kommune. Bruket ble skilt ut i 1850.

Skatt og skyld

• Gnr. 271 Bnr. 1 med 2,01 mark i skyld
• Matr.nr. 152 L.nr. 251 a med 1 ort 21 skilling i skyld
• Gammel skyld 1 bismerpund

Gårdshistorie for Sommersæt

Etter Jacob Linds bortgang, ble skjøte på lnr. 250 a solgt til Mons Brynildsen, for 30 spesidaler, 26. august 1850, noe som gjorde Brynildsen til eier av både lnr. 251 a og b. Etter overtakelsen fikk han gjennomført ei utskifting, hvor blant annet grensene mot Storjord ble oppgått. Mons Brynildsen var aldri bosatt på gården, men bygslet den videre til Iver Torkildsen.

1860-tallet

Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 forteller at Iver i alt hadde ansvaret for 31 mål dyrket åker og eng. Her ble det sådd ei tønne korn og fire tønner poteter, som ga fem fold hver. Av den ikke oppgitte høyproduksjonen kunne Iver fø 1 hest, 4 kyr og 12 småfe. Gården hadde ingen videre beskaffenheter, men en mindre god havnegang, og skog taksert til 10 spesidaler. I 1863 ble det derfor foreslått at landskylda skulle reduseres med fem prosent.

Ved folketellinga i 1865 vet vi at 40 år gamle Iver Torkildsen fra Hordaland drev lnr. 251a og 251b sammen med kona Karen Knudsdatter f. ca 1821. Paret var foreldre til barna; Johannes, f. 1852, Knud Heggelund f. 1855, Berthe Anette f. 1858, Iver f. 1963, og Thenander f. 1864. Familien drev jorda med 1 hest, 6 kyr og 14 sauer. I tillegg ble det sådd 1 tønne bygg og satt 3 tønner med poteter.

1870-tallet

Over de neste ti årene forekom det ikke noen større forandringer i livet på Sommersæt. Familien på lnr. 251a og 251b [senere bnr. 1], hadde 1 hest, 4 kyr og 15 sauer på båsen, og sådde 1 tønne bygg og satte 5 tønner poteter. I tillegg til Iver, Karen og de fire barna, var sønnen Johannes’ kone Gjertrud Ingebrigtsdatter bosatt på gården. Etter at de to giftet seg i juli i 1875, flyttet Gjertrud hit fra foreldrene i Titelvik i Hamarøy. Da husstanden nå utgjorde syv personer meldte også behovet for ekstra hjelp seg. I 1875 var derfor Kristine Johnsdatter f. 1854, ansatt som tjenestejente hos Iver og Karen.

Etter å ha vært leilending under gårdseier Mons Brynildsen siden 1850, kunne Iver Torkildsen, den 15. juli 1876, titulere seg som selveiende gårdbruker av lnr. 251a og 251b på Sommerset. For de to gårdpartene måtte Iver betale til sammen 130 spesidaler. Samme år ble de to partene sammenføyd til lnr. 251a/251b, med totalt 3 ort 18 skilling i skyld. Dette jordstykket fikk fra 1880-tallet benevnelsen ”bnr. 1” under gnr. 271 Sommerset.

Overtakelsen ha gården må ha inspirert familien til å utbedre gården, ettersom ei verdiøkning kom dem selv framfor Mons Brynildsen til gode. På Sommerset ser vi dette gjennom en utstrakt byggevirksomhet i perioden 1875 til 1900. Vi finner i dag rester etter en potetkjeller, et våningshus og en fjøsmur, som forteller oss at Iver og Karen både hadde drivkraft og økonomiske muskler til å bygge opp eiendommen og gårdsdrifta. Fram mot århundreskiftet finner vi ingen nye nedtegnelser i panteboka. Fraværet av blant annet pantebrev forteller oss at økonomien i drifta var stabil.

1900-tallet

I ”Fortegnelse over matrikulerede eiendomme og deres skyld. 30te juni 1891” er Iver Torkildsen eneste registrerte bruker av gnr. 271, bnr. 1 på ”Sommersæt”. Ved folketellinga i 1900 var drifta på bruket delt mellom Iver Torkildsen og sønnen Iver Iversen. I den første husstanden finner vi Iver Torkildsen, kona Karen, deres svigerdatter Gjertrud og hennes fire sønner. Mens besteforeldrene, som nå var i siste del av 70-årene, livnærte seg av gårdsdrifta, tjente de tre eldste guttene, Ingebrigt, Ingvald og Bendikt seg som fiskere. Deres yngste bror Johan var bare 13 år, og oppholdt seg derfor mest hjemme hos sin mor på gården. I 1900 hadde Iver og Karen både storfe, småfe og fjærkre som husdyr.

I den andre husstanden under bnr. 1 bodde Iver Iversen, kona Kristine Danielsdatter og deres fire sønner. Familien huset også Ivers nevø, Bernhard Johannesen. Anders Olsen f. 1831, fra Rendalen i Hedmark oppholdt seg også hos familien på legd. Til å livnære seg holdt Kristine noen husdyr, mens Iver arbeidet på havet som fisker.

Inngangen til det 20. århundret brakte med seg deler av storsamfunnet også til Sommerset. I et dokument datert 10. november 1905, ga Iver K. Iversen m. fl. Ludvig Lund fra Narvik, ”eller den han måtte give adgang”, rett til å anlegge kai til utskiping av malm, samt rett til adkomstvei for bedriftene over eiendommen. For dette skulle Iver og familien sikres ei årlig inntekt på 2 kr pr. tonn utskipet malm, men minimum 30 kr årlig. To år senere klarla en kongelig resolusjon av 28. oktober 1907, at A/S Skandia Kobberværk hadde tillatelse blant annet til å erverve malmvisninger, skjerp m. m. på eiendommen mot ei årlig konsesjonsavgift på 5000,- kr.

Mellom 1900 og 1910 overtok den neste generasjonen ansvaret for drifta av de to brukene under bnr. 1. Iver Torkildsens barnebarn, Bernhard og Ingvald Johannesen var gift, og hadde hver sin familie i de to husstandene. Bernhard var gift med Sandra Marie Ruthberg f. 1887, fra Tørnes. Paret ble foreldre til barna; Ingrid Charlotte f. 1909, Gjertrud Johanna f. 1913, Rolf f. 1923, Ruth f. 1931, Benny Sofie f. 1919, og Kristine Ingebjørg f. 1920. Ved folketellinga i 1910 ble Bernhard registrert som gårdbruker og fisker. I den 2. husstanden var Ingvald gift med Else Tomine Nilsen f. 1882, fra Dyrøya. Paret hadde ved folketellinga ingen barn, men ble i 1914 foreldre til Arne Johannes. Husstanden besto i 1910 for øvrig av Ingvalds mor, Gjertrud Iversen, hans bror Johan, pleiesønnen Oskar Jensen f. 1903, og besteforeldrene Iver Torkelsen og Karen Torkelsen. Som hos broren i 1. husstand, livnærte Ingvald Johannesens husstand seg av gårdbruk og fiske i 1910.

Sommersæt deles

Brødrene Bernhard og Ingvald Johannesen drev bnr. 1 under gnr. 271 i fellesskap fram til 1911. Eier, deres bestefar, Iver Torkeldsen fikk 25. oktober 1911 delt eiendommen i to like deler. Bnr. 3 Solset ble heretter skilt ut som eget bruk, med 1,00 mark i skyld. Fra 1918 ble Bernhard bruker av det nylig utskilte bruket, mens Ingvald samme år fikk skjøtet på bnr. 1 fra sin bestefar. 4. juli 1918 ble kontrakten undertegnet, og for bnr. 1 måtte Ingvald betale 500,- kr.

Neste skylddeling ble foretatt 11. mai 1925, da bnr. 5 Nylund ble skilt ut med 0,05 mark i skyld. 24. juli 1926 ble Kristian Jensen eier av eiendommen for 500,- kr.

Ingvald Johannesen ble enkemann i 1920 da Else Tomine gikk bort. Han levde som enkemann sammen med sønnen Arne Johannes fram til 1930, da han giftet seg med Kathinka Hardine Olsen f. 1895, fra Flakstad.

I Ingvalds tid i Sommersæt ble det gjennomført ytterligere ei skylddeling, 1. august 1938, da bnr. 11 Lyngmo ble skilt ut med 0,01 mark i skyld. I 1952 ble skjøtet på bnr. 1 overført til sønnen Arne Johannes Sommersæt for 2000,- kr. Arne hadde da i de siste fire årene vært gift med Alvhild Sommerseth fra Sommerset. Før overtakelsen av gården ble paret foreldre til sønnene Erik Ingvald f. 1949, og Kjell Arne f. 1951. Siden 1974 har de to sønnene vært eiere av gnr. 271, bnr. 1 på Sommerset i Tysfjord.

Se også

• Sommerset (Hamarøy gnr. 271)
• Slektshistorie for Sommerset (Hamarøy gnr. 271)
• Sommerset (Hamarøy gnr. 271/2)

Sommerset (Hamarøy gnr. 271/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen