Staxrud Meieri og Handelslag
Staxrud Meieri og Handelslag i Tingelstad i Gran kommune het opprinnelig Staxrud Meieri, og var et av mange norske meierier etablert på slutten av 1800-tallet. Fra midten av 1870-tallet kom store mengder billig korn fra Amerika inn i Europa, og manglende tollbeskyttelse førte til at kornprisene falt kraftig. Samtidig var det stor utvandring til Amerika, noe som gjorde at lønningene økte og den arbeidskrevende korndyrkingen ble enda mindre lønnsom. Bøndene måtte se seg om etter andre og mer lønnsomme driftsformer, og blant annet i Gran økte melk og kjøttproduksjon.
Guttorm Kløvstad, Peder I. Haug, Ola Staxrud, Ole Håkenstad og Hans N. Lysen satte seg i spissen for å danne et andelslag i Tingelstad, og slik etablere et meieri. Det nyttet ikke å kinne og yste på hver sin gard. Det ble tungvint både med arbeid og omsetning. Dessuten ble det dårligere og mindre ensartet varer, som ble dårligere betalt.
Det var store diskusjoner om valg av tomt. Valget falt på Staxrud, for der var det et lite vannfall fra Grunningen og ut i Holebekken som kunne dra separator og kinne det meste av året. I tillegg trengtes det mye vann til produksjonen. De begynte å grave på tomta høsten 1884. Meieribygningen ble bygget romslig med tanke på vekst i melkeproduksjonen.
Den første melka ble tatt imot ved Staxrud Meieri i januar 1886, og samtidig ble det valgt «Drifts-bestyrelse». Thorvald Jensen Alm ble ansatt som meieribestyrer 13. mars 1886 med en årslønn på 600 kroner, pluss melk og kaffefløte til eget bruk. Mari Lysen ble samtidig ansatt som undermeierske med en årslønn på 300 kroner, pluss melk og kaffefløte til eget bruk.
Drifta kom godt i gang og allerede i april 1886 ble Nils Thingelstad ansatt som medhjelper. Det første produksjonsåret ble det innveiet 143.665 kg melk fordelt på 36 leverandører. Fra første år økte melkemengden, og fortsatte å gjøre det hele tiden meieriet var i drift, med unntak av årene under de to verdenskrigene. I 1939 kom melkemengden opp i 1.713.000 kg med 3,75 % fett og det ble den høyeste melkemengden i Staxrud Meieris historie. Som et av de første meieriene i landet begynte Staxrud Meieri allerede i 1895 å utbetale melken etter fettprosenten.
Staxrud Meieri startet med kinning og ysting i 1886. Myse og skummet melk ble levert tilbake til leverandørene. Smør og ost ble kjørt til Kristiania med hest. Lars L. Aschim var den første som kjørte varer for meieriet og for dette fikk han betalt 3 1/8 øre pr kg. Kjørerne måtte kjøre produkter til «Byen» så ofte bestyrelsen fant det nødvendig. Da jernbanen kom til Gran og Brandbu i 1900 ble transporten enklere. Fra 1903 til 1906 ble det meste av melken levert til Kapp melkefabrikk, og en del solgt til ulike melkeutsalg i hovedstaden. Fra 1906 til 1913 var meieriet bortforpaktet til Thorvald Alm. Fra 1912 var Staxrud Meieri tilsluttet Melkeforsyningen i Kristiania.
Staxrud Meieri brant i 1913. Det ble diskutert sammenslutning med Brandbu Meieri og eventuelt bygge nytt meieri ved Brandbu jernbanestasjon, men det ble besluttet å bygge opp igjen meieriet på samme tomta. Byggekomiteen bestod av Søren Kammerud, Peder A. Hilden og Lars O. Staxrud. De handlet fort og bygget ble fullført i 1913.
I 1914 ble det startet handelslag og navnet ble forandret til Staxrud Meieri og Handelslag. Tidligere hadde det vært litt småhandel av forbruksvarer og omsetning av kunstgjødsel og kraftfôr. Nå ble det assortert landhandleri og her fikk leverandørene kjøpt det aller meste av det nødvendige. Med etablering av handelslag fikk bøndene foruten melk nå levert skinn, egg, frøvarer, kjøtt og annet. Det meste av leverandørenes inntekter og kostnader gikk dermed gjennom Staxrud Handel og Handelslag, som dermed var en viktig økonomisk faktor. Og omsetningen i handelslaget steg fort. I det siste driftsåret 1948 var omsetningen ca. 500.000 kroner.
I 1931 ble det innkjøpt kjøleanlegg. Før foregikk all kjøling med is. Den ble utført isskjæring på vannet Grynningen på andre siden av veien for meierbygningen. Meieriet hadde da eget ishus.
På årsmøtet i 1935 var sammenslutning med Brandbu meieri og bygging av ny meieribygning ved Brandbu jernbanestasjon igjen oppe til behandling. Det tok 15 år å komme til enighet i denne saken. Det endte med at det på Staxrud Meieri og Handelslags årsmøte på Rækstad pensjonat 16. mars 1949 ble besluttet sammenslutning med Brandbu Meieri. Staxrud Meieri og Handelslag ble deretter avviklet. Handelsforretningen besto til årsskiftet 1965-1966.
Som tidligere formann og medlem av avviklingsstyret kjente Ole A. Næss godt til driften ved meieriet og handelslaget. Han skrev en driftsberetning etter nedleggelsen og denne ble trykt i Årbok for Hadeland 1970. Arkivet etter Staxrud Meieri og Handelslag befinner seg på Hadeland Folkemuseum i Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet.
Styreformenn
| Navn | Fra | Til |
|---|---|---|
| Hans L. Lysen | 1886 | 1889 |
| Karl Braanaas | 1889 | 1892 |
| Ole Haakenstad | 1892 | 1896 |
| Iver Ouren | 1896 | 1899 |
| G. A. Kløvstad | 1899 | 1902 |
| P. I. Haug | 1902 | 1904 |
| H. A. H. Aschim | 1904 | 1907 |
| K. N. Dæhlen | 1907 | 1910 |
| G. P. Hoff | 1910 | 1911 |
| Edvard Olsen | 1911 | 1913 |
| G. O. Elken | 1913 | 1914 |
| S. A. Mørtvedt | 1914 | 1917 |
| Olaf Beck | 1917 | 1919 |
| Hans Drøvdal | 1919 | 1920 |
| Nils Lysen | 1920 | 1922 |
| Lars O. Staxrud | 1922 | 1927 |
| Hans Drøvdal | 1927 | 1928 |
| Edvard Fredriksen | 1928 | 1929 |
| Hans Drøvdal | 1929 | 1933 |
| Ole A. Næss | 1933 | 1936 |
| Johan Østen | 1936 | 1937 |
| Ole A. Næss | 1937 | 1938 |
| Johan Østen | 1938 | 1939 |
| Ole A. Næss | 1939 | 1940 |
| Hans H. Aschim | 1940 | 1949 |
Kilder
- Næss, Ole A., «Staxrud Meieri og Handelslag», i Årbok for Hadeland 1970, side 41-51.
- Opplandsarkivet avd. Randsfjordmuseet (Hadeland Folkemuseum), OAHF-00269 Staxrud Meieri og Handelslag