Trondhjems Verft og Marineetablissement

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Trondhjems Verft og Marineetablissement eller det Trondhjemske Marineetablissement, har kommet litt i skyggen av de andre verftene i Trondheim. Marinens Verft ble til i forbindelse med krigsårene 1807-14 og startet med slaget på reden i København i 1807 som ble kalt «flåteranet». I 1808 ble etablissementet og sjøforsvaret anlagt i Trondheim. Innenfor en palisaderekke på 600 alen ble det oppført 17 store skur for kanonskonnerter, chalupper og joller, en to-etasjes magasinbygning og chefsbolig. I krigsårene ble det anskaffet/bygd en mengde krigsfartøyer til byen. Det var kanonskonnerter og kanonkuttere. Det ble minst bygd to kanonskonnerter (1811) og to kuttere (1813) i byen. Axel Thorsen og Skjøn Valborg var to skonnerter bygd her, og de kunne ta en 45 manns besetning og hadde to 24 punds kanoner. I tillegg ble det bygd 10 kanonsjalupper. Etter kystforsvarsplanen av 1812 skulle Trondhjem være stasjon for 10 kanonsjalupper og 6 kanonjoller. Den eneste faste representanten som byen hadde for sjøforsvaret var verftssjefen. Da Marinens Verft ble lagt ned i 1895, hadde følgende verftssjefer hatt ansvaret (alle var enten kapteiner eller kommandørkapteiner):

  • Fredrik Christian Motzfeldt 1808-1811
  • Johan Gether 1811-1816
  • Christian Lorentz de Ferry 1816-1835
  • Hartvig Caspar Christie 1835-1844
  • Carl Henrik Albrechtson 1844-1849
  • Carl Frederik Proët 1849-1865
  • Jonas Edvard Diesen 1865-1886
  • Carl Frithjof Rode 1887-1893
  • Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg 1893-1895

Den første verftssjefen og øverstbefalende over sjøforsvaret i Trondheim Fredrik Chr. Motzfeld skulle få et første oppdrag i 1810 da 2 engelske fregatter skapte frykt langs kysten der de i det skjulte drev og raidet rundt omkring. Da de ble observert i Kristiansund ble melding sendt til general von Krogh i Trondhjem om et mulig storangrep. Han beordret styrking av Munkholmen og sendte deretter alle kanonbåtene sørover under ledelse av eskadresjef og kommandørkaptein Motzfeld. Det kom ikke til trefninger denne gangen.

Under verftsjef Albrechtson og i 1847-48 ble det bygd et krutttårn på Ladehammeren vest for Korsvika. Det ble bygd for marinen og Trondhjems Marine-Værft.

Offiserer fra marine-etablissementet skulle få ansvar for og bestyre Trondhjems observatorium. Dette ble også sett som en del av utdanningen ved det opprettede Trondhjems navigationsskole.

Siste verftssjef Ferdinand Julius Wedel-Jarlsberg. Sjef for Trondheim Marineverft fra juni 1893 til juli 1895, ekvipasjemester, sjef for sjødistriktstroppene i Trondheim distrikt 1894 til 1895. Var også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim fra 1893. Som ung var han løytnant ved verftet da de store bygningene ble oppførte i 1845. Han ble den siste og den som måtte rydde ut og selge mye av det som fantes i lagrene. (kanoner, sjalupper, og annet utstyr) Mye ble auksjonert bort på private hender. Etter 87 år mistet byen sitt sjø-etablissement i Marinens tjeneste. Landmilitæret overtok deretter området. Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt (TSD) fortsatte og eksistere frem til nyttår i år 2000.

Kilder

  • Trondhjems adresseavis, 1895.
  • Dombaas: Kystværnet i Norge 1807-14