Verdal Arbeiderparti

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeidsfolk i Malså Gruver i Verdal, 1917. Kilde: Verdalsbilder.
Fattighuset "Raustuggu" i Verdal på starten av 1900tallet. Kilde: Verdalsbilder.
Stemmeurne fra 1800-tallet med Verdals kommunevåpen.
Foto: Øystein Kvistad.

Verdal Arbeiderparti er et lokallag av Arbeiderpartiet (DNA), som ble stiftet som Verdal Forenede Arbeiderparti i Verdalsøra 11. juli 1927. Stiftelsen kom i kjølvannet av splittelsene sentralt, og den påfølgende samlingen av DNA og Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1927.

Verdalssamfunnet og arbeiderbevegelsen

I Verdal var det god grobunn for en aktiv arbeiderbevegelse. Kommunen var den gangen Nordre Trondhjems Amts største og også en av landets største jord- og skogbrukskommuner med store klasseskiller. En av Norges største skog- og utmarkseiendommer - Værdalsbruket på 900 km2 - var i privat eie. I tillegg til en betydelig fast ansatt arbeidsstokk var det stor innleie i sesongene, til hogst, tømmerkjøring, tømmerfløting, lensing og sagbruksvirksomhet. Disse hadde svært risikofylt arbeid med variable inntekter og høy frekvens av yrkesskader. Det var også en betydelig og risikofylt mineralnæring i kommunens øvre deler med sterkt innslag av svensk arbeidskraft - ofte med radikale politiske ideer.

Verdalsraset tok i 1893 livet av 116 mennesker da 55 mill m3 leire raste ut. Det medførte store anleggsarbeider over en lang tidsperiode på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Telegraf- og telefonutbygging, elektrisitet, jernbanen, som kom i 1904, og deretter betydelig veiutbygging førte til stor tilflytning av arbeidskraft, ikke minst av omstreifende rallere, som ofte bar med seg politiske impulser fra den store verden. I sum var drivkreftene mange for et mer rettferdig samfunn, også for de mindre privilegerte, og dermed et bedre liv i fellesskap for alle.

De første arbeiderforeningene

Den første arbeiderforeningen i Verdal ble stiftet i 1904. Den ga støtet til tilsvarende foreninger i alle de tre soknene i Verdal. I 1910 ble det opprettet et fellesstyre for arbeiderforeningene. Det besto i begynnelsen av Verdalens arbeiderlag, Stiklestad arbeiderlag og Inntrøndelagens veiarbeiderforening. Fellesstyret ble forløperen til Verdal Arbeiderparti.

Fellesstyre tok blant annet initiativ til et kommunalmøte 9. og 10. april 1914, der det møtte representanter fra arbeiderforeninger i 19 trøndelagskommuner. Målet var på påvirke nasjonal politikk og endre Grunnloven, og møtet sendte en henstilling til Stortinget om å oppheve den stigmatiserende bestemmelsen om fattigfolks tap av stemmeretten, som Grunnlovens § 52d innebar.[1]

Rostadgården

I 1985 kjøpte Verdal Arbeiderparti Rostadgården på Verdalsøra av det lokale museet, og det ble innrettet partikontorer og rom for andre ulike aktiviteter.

Fotnoter

Kilder