 En av de første vognene, produsert av Skabo og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert Holtet holdeplass på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen. (1917-1920) i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter, i 1941 forlenget til Ljabru. Den går fra Gamlebyen og oppover i egen trasé utenfor offentlig vei. Etter kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948 ble den innkoblet på trikkenettet i byen, og betjenes fra 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 1949.
Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand.
Historien om Ekebergbanen er også en historie om folkelig mobilisering i årtier mot nedleggelse, som var initert av byens politiske ledelse og Sporveiledelsen. Den er også en fortelling om en politisk snuoperasjon i særlig Høyre i årene 1974/1975.
Les mer …
 Sjursøya fra avkjørselen ved Mosseveien. Foto: Chris Nyborg (2013) er ei halvøy i Oslo havn. Den ligger sørøst for Bleikøya og er nå landfast. Halvøya grenser til Kongshavn i nord og Ormsund i sørøst. Det er atkomst via Mosseveien.
Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I middelalderen hørte øya til Mariakirken. Øya hørte senere sammen med Kongshavn under gnr. 151 Ekeberg, senere under Jomfrubråten fram til 1752.
På slutten av 1700-tallet bodde det en gammel fiskerfamilie på øya og rundt 1800 ble det oppført en bygning, angivelig tegnet av offiseren Benoni Aubert. Les mer …
 Arild Widerøe førte flyet som styrtet. Foto: Ukjent(ca. 1935). 1. august 1937 fant det sted en flyulykke over Bunnefjorden like sør for Oslo sentrum, der fem personer omkom. En av dem var Arild Widerøe, en av grunnleggerne av Widerøes Flyveselskap, en annen var ingeniøren og polarfareren Christopher Braathen.
Hendelsen
Widerøes Flyveselskap hadde fra 1933 på sommerstid drevet både rundflygninger over Oslo-området og lengre ruteflygninger med Ingierstrand bad som utgangspunkt. Ingierstrand ligger sør for Oslo, ved Bunnefjorden i Oppegård kommune, og var et mye brukt utfartsområde for badegjester fra hovedstadsområdet.
Den 1. august 1937 førte flyger Arild Widerøe et Stinson Reliant-fly en runde over Oslo med fire passasjerer, og var på vei tilbake til Ingierstrand, over fjorden utenfor Nylands verksted, da ulykken skjedde. Les mer …
 Bekkelagsveien 2 i Oslo, fra 1902 til 1931 kjent som Frk. Thilesens skole. var en privatskole som lå nederst i Bekkelagsveien i Oslo (daværende Aker herred). Fra 1890-årene gikk de fleste barna på Nedre Bekkelaget på privatskole. Den ble først drevet av Fransiska Dorff og søsteren Karen i Mosseveien 149. Hun overdro skolen i 1896 til en av sine lærerinner, frøken Sofie Thilesen. Etter kort tid flyttet frk. Thilesen skolen til landhandler Stenhammers hus i Mosseveien 146 og i 1902 til eget hus i Bekkelagsveien 2. Her ble skolen værende til den ble nedlagt i 1931. På folkemunne het skolen bare ”Tilla”. Fra 1905 til 1916 førte skolen elevene fram til middelskoleeksamen, men hadde ikke eksamensrett, så elevene måtte gå opp som privatister. Tilla ble en veldig populær skole, og elevtallet steg etter hvert til ca. 100. Fra 1916 til 1931 ble den drevet som forskole som forberedelse til opptak på middelskole. Etter at skolen ble nedlagt, var det en tid postkontor i huset. Blant elevene ved skolen kan nevnes fly- og polarpioneren Hjalmar Riiser-Larsen (1890-1965).Ungene kunne begynne på skolen når de var 5 år gamle. På skolen gikk to og to klasser sammen. Men første klasse gikk for seg, og så var andre og tredje klasse sammen og fjerde og femte klasse gikk sammen mens sjetteklasse gikk også for seg. Guttene og jentene hadde gymnastikk sammen. Jentene puttet foldeskjørtene ned i sine store bukser, sånne som var lodne på innsiden. Når jentene skulle turne, da gjaldt det å ha skjørtet skikkelig ned i buksene. Les mer …
 Villastrøket Simensbråten sett fra lufta. (1962) ble startet opp den 15. november 1915. Kvinnene på Simensbråten i daværende Aker herred begynte med kaffebesøk på formiddagene hos hverandre. Det var en selvfølge at alle drev med håndarbeide. Men de var også svært samfunnsinteresserte og ble enige om å danne et styre med den hensikt å få i gang en kvinneforening som blant annet skulle arbeide for et samfunnshus. Den første formannen ble, moren til Randi Knudsen, Andrea Olsen Frøyland, bosatt i Fiolveien 1. Hun hadde fått vite at eiendommen i Fiolveien nr. 4 skulle selges for 5 000. Ivrige som de var, ville de prøve å bli eiere for å bygge samfunnshus. Fire av fruenes menn gikk inn som kausjonister, og eiere av tomten ble de. Tomten var to mål med en brukbar hytte, hvis de bare fikk et kjøkken. Det fikset deres menn. Hva med finansieringen? Jo, de ville ha loddsalg og det ble spleiset til innkjøp av 3 gevinster ellers loddet de ut frukt, syltetøy og annet på møtene. I den første perioden var det 10 øre loddet. På det viset gikk det fort med tilbakebetalingen av de fem tusen kronene. Les mer … | 
.JPG)
