Centralgården, også skrevet Centralgaarden har idag adresse Lille Grensen 7 i Oslo og ligger ved Stortingsplass. Tomten har vært bebygget siden 1764, dagens bygning er opprinnelig fra 1875, men gjennomgikk en omfattende om- og påbygging i 1892. Innvendig er bygningen ombygget en rekke ganger, senest i 2018/2019, og den har fått to «skjulte» etasjer på taket, og to etasjer under bakkeplan. Les mer …
 Motiv fra Fred. Olsens gate omkring 1935, kort tid etter at gata skifta navn. Foto: Ragnvald Væring. er et historisk tilbakeblikk på gata i Oslo sentrum som i dag heter Fred. Olsens gate, men som den gang het Store Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av Kvadraturen. Skillet gikk ved Tollbugata. Da Christiania ble etablert i 1624, ble byen lagt tett inntil den daværende strandlinjen som i dag er Dronningens gate. Gatene Skippergata, Fred. Olsens gate og Strandgata fantes da ikke. Disse ble regulert for byutvidelse i 1657 da det ble tomtemangel innenfor byens voller. Stattholder Niels Trolle tillot folk å bygge på oppfylt grunn ute i Bjørvika, mot at de selv bekostet fyllmasser og tiltak for å stabilisere grunnen. Ingeniøroffiseren Willem Coucheron utarbeidet en «reguleringsplan» for forlengelse av de øst-vest-gående gatene og anlegg av tre rekker kvartaler utenfor Dronningens gate. Les mer …
 Portrett av Røstad ca 1920-1930 Foto: Narve Skarpmoen (født 27. oktober 1874 i Øvrebø, død 19. mars 1947 i Oslo) var ein felemakar frå Øvrebø i Vennesla, som gjennom mange år hadde verkstad i Oslo. Han var son av Anders Gundersen Horne og Tomine Elisabeth Andreasdotter. Den 6. desember 1874 blei han døypt i Øvrebø kyrkje. Navneforma som er skriven ned i kyrkjeboka er Gunder Marthinius, men han nytta seinare forma Gunnar.
Han lærte kunsten å bygge feler av mellom anna faren og bestefaren, og han gjekk i lære hos flere dyktige spelemenn og felemakarar, mellom anna og Leif Sandsdalen [1]. Røstad blir av mange rekna som den beste felemakaren på 1900-talet.
Røstad dro heimanfra som sekstenåring, og tok arbeid i Kristiansand - på mekanisk verkstad, på hotell og på asyl. Han gjekk underoffiserskulen i Kristiansand frå 1895, og blei politikonstabel. Felearbeid måtte gjerast på fritida [2]. Til slutt hamna han i Kristiania. I folketellinga 1900 finst han på adressa Wilses gate 8 med yrket politikonstabel. Han var då ugift. I Kristiania tok han arbeid mellom anna som vaktmeister på Norsk Folkemuseum og i Hagens sportsforretning i Kirkegata - der han blei sett til å lage utstyr til Roald Amundsen og til kongefamilien [3]. Les mer …
 Nasjonalgalleriets bygning i Universitetsgata 13 i Oslo i 2012. Nasjonalgalleriet i Oslo var opprinnelig en sammenslutning av de tre institusjonene Nationalmuseet, Skulpturmuseet og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen. Museet ble stiftet 1837 under navnet Nationalmuseet og åpnet for publikum i 1842 i et par rom på Slottet, som ennå ikke var ferdig. Seinere ble samlingene flyttet til forskjellige lokaler i byen.
I 1871 bevilget Christiania Sparebank midler til opprettelse av et Skulpturmuseum og det ble plassert i midtbygningen til museet i Universitetsgata 13, da denne delen av huset ble innviet i 1882. I 2. etasje flyttet Nationalmuseet inn, og Kopperstikk- og Håndtegningssamlingen, opprettet 1877, ble installert i 3. etasje.
Bygningen er oppført etter arkitekt Heinrich Ernst Schirmer tegninger i tre perioder. Midtbygningen var fullført 1881, sørfløyen i 1907 og nordfløyen i 1924. De to siste påbygningene ble gjennomført av arkitekt Adolf Schirmer, sønn av Heinrich Ernst Schirmer, som også hadde deltatt i byggingen av den opprinnelige delen. I nordfløyen ble en stor foredragssal plassert. Påbygget med disse fløyene ble i 1926 tildelt Houens diplom for god arkitektur.
I 1903 ble disse tre selvstendige institusjonene slått sammen og museet fikk navnet Statens kunstmuseum fram til 1919 da det endelige navnet ble Nasjonalgalleriet.
Den lengstsittende leder for galleriet er kunsthistorikeren Jens Thiis (1870-1942), som var direktør fra 1908 til 1941. En annen langtsittende direktør var Sigurd Willoch (1903-1991), som satt i stillingen mellom 1946 og 1973.
1. juli 2005 gikk Nasjonalgalleriet inn i det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design sammen med Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst. Nasjonalgalleriet ble stengt som museum i januar 2019, og samlingene ble samlet i den nye bygningen for Nasjonalmuseet ved Vestbanen, som åpnet i 2022. Den gamle museumsbygningens skjebne er ikke avgjort (pr. 2023). Les mer …
 Frå opningssesongen 1852. Stykket er «Snedkeren i Lifland» av Kotzebue. Samtidig teikning, ukjent kunstnar. var namn på to ulike institusjonar. Den fyrste var i verksemd i perioden 1852-1863, den andre 1870-1872. Dei to teaterverksemdene heldt til i dei same lokala i Møllergata, og det var også på anna vis nær historisk samanheng mellom det fyrste og det andre norske teateret i hovudstaden.Det fyrste byrja som teaterskule, Den norske dramatiske Skole, som hadde elevframsyningar. Dette utvikla seg så til Kristiania Norske Theater i 1854, som seinare (1858/1859?) endra namn til Det norske Theater. Eit hovudmotiv bak føretaket var å fornorske scenespråket. Slik sett var det oppretta i motstrid til det allereie eksisterande Christiania Theater, der språket var dansk og dei fleste skodespelarane danske.Kristiania Norske Theater er truleg mest kjent av di Henrik Ibsen var kunstnarisk leiar der i perioden 1857-1862. Mellom anna Ibsens eige Hærmændene paa Hælgeland, Bjørnsons Kong Sverre og Ivar Aasens Ervingen vart urframførde her.Det nye Kristiania Norske Theater gjekk berre i to eller tre sesongar 1870-1872. Det vart også kalla Møllergadens Theater. Også på anna vis enn når det gjeld det felles lokalet kan det karakteriserast som ei tilbakevending til det norske teateret frå 1850-åra. Les mer …
Brugata 14s hovedbygning ble først bygd i 1791. I følge Alf Næsheims artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre garvermester Jens Pedersen Holm. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne Oslo-bygården. Blant annet har både Hans Gude og Christian Schou bodd her.En ny gård ble bygget på tomta i 1871, og denne hovedbygningen ble atter revet i 1986 til fordel for en forretningsgård som i 2010 inneholder blant annet en av Brugatas to avdelinger av kioskkjeden 7-eleven. Bakbygningen fra 1791 står fremdeles, men har et glasstak som har omgjort bakgården til et inneområde. Huset er bygd i bindingsverk, og har to etasjer og svalganger. Det skiller seg dermed tydelig fra de omkringliggende bygningene. I 2010 huser bygningen Queens pub og pianobar, hvor det er levende musikk flere dager i uka. Her samles byens Rosenborgsupportere når det er kamp. Les mer …
| 
