Pitesamisk grammatikk kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i fonologi (lydlære), morfologi (bøyingslære) og syntaks (setningslære). Innafor lydlæra liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla stadieveksling. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla omlyd. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. trønder og nordnorske dialektar får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: Mav biena bårrá? (‘Kva hunden et?’). Les mer …
Lars Johan Dahl Aanes Foto: Norske skolefolk (1952) Lars (Johan Dahl) Aanes (født 22. januar 1899 i Ånes i Rødøy, død 2. mars 1993 på Nesna) var lærer og kirkesanger i Sørfjorden i Rødøy. I 1969 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.
Han var sønn av fiskerbonden Peder Nilsen (1866-?) og Petrine f. Pedersen (1877-?). Lars Aanes hadde eksamen fra to fortsettelseskurs samt ungdomsskole- og kystskippereksamen fra Finsnes i 1919. I 1924 tok han eksamen ved Nesna lærerskole. Les mer …
Med annonser som denne, forsøkte Karl Jacobsens Enke å nå folk også utenfor Mosjøen.
Jacobsen var en handelsfamilie i Mosjøen. Historisk er familien en av de mest fremtredende i byen. Det var lenge et handelshus av det gamle slaget. Der ble ført jernvarer, byggevarer, klær, kjøkkenutstyr, glass- og stentøyer, samt næringsmidler og andre dagligvarer.
Handelshuset var fra 1927 eneforhandler av Ford på Helgeland og drev også bilverksted og bensinstasjon. Helgeland Bilkompani, som ble opprettet i 1947 av to brødre av denne familien, var en direkte fortsettelse av Karl Jacobsens Enkes bilvirksomhet.
Familien hadde gjennom foretaket J. Jacobsen & Sønn også skipsekspedisjon, transport og assuranse. Dette foretaket bestod til en gang i 2000-årene. Les mer …
Fru Haugans Hotel i sommerskrud. Ukjent fotograf.
Fru Haugans Hotel (også Fru Haugans eller bare Haugans) ligger i Mosjøen. Hotellet har røtter tilbake til 1794 og er dermed det eldste i Nord-Norge. Hotellet fikk sitt nåværende navn med Ellen Haugan, som overtok i 1885. Ellen Haugan, som da var 36 år gammel og gift og bosatt i Ålesund, leiet hotellet usett. Hun flyttet deretter med sine tre små døtre til Mosjøen. Fru Haugans Hotel ble registrert den 6. januar 1885, og i 1898 ble hotellet kjøpt for 15 000 kroner.
Hotellet var i dårlig forfatning da Ellen Haugan overtok. Det hadde blant annet jordgulv og åpen grue på kjøkkenet. Hun gikk i gang med å forbedre hotellet.
Ellen Haugan døde i 1914, hvoretter den yngste datteren, Eli Haugan Jenssen-Hals, overtok driften. Hun utvidet hotellet med førti rom ved å bygge et murbygg i funkisstil tilknyttet gamlebygget. Utvidelse og modernisering skjedde i tiden fra 1939 og til 1965. Les mer …
|