Forside:Vefsn kommune

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Nordland • Troms • Finnmark Helgeland • Salten • Lofoten • Vesterålen • Ofoten Bindal • Sømna • Brønnøy • Vega • Vevelstad • Herøy • Alstahaug • Leirfjord • Vefsn • Grane • Hattfjelldal • Dønna • Nesna • Hemnes • Rana • Lurøy • Træna • Rødøy • Meløy Om Vefsn kommune Vefsn kommune ligger i Nordland, i regionen Helgeland. Mosjøen, der over 70 % av befolkningen bor, er kommunesenter. Vefsn fikk sine nåværende grenser i 1962 da de tidligere kommunene Drevja, Elsfjord og Mosjøen ble slått sammen med Vefsn til én kommune. I 1995 ble Alstahaugs fastlandsdel overført til Vefsn.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Kunngjøring fra okkupasjonsmyndighetene om ilegging av dødsstraff for atten av de som ble henretta som del av Majavatn-tragedien, gitt i Adresseavisen 8. oktober 1942. Majavatn-tragedien var en omfattende opprulling av motstandsgrupper i Nordland i 1942, som resulterte i at 24 menn fra kommunene Grane, Vefsn og Vevelstad ble henretta etter summeriske rettssaker, mens 10 menn fra Trondheimsområdet ble henretta som «sonoffer» etter sabotasje. Det foregikk et omfattende motstandsarbeid på Helgeland. Motstandsgruppene var i kontakt med norske styrker i Storbritannia, og gjennom Operasjon Jupiter fikk de våpen og annet utstyr levert av Nils Berdahl, under dekknavnet Birger E. Sjøberg. Utstyret ble i flere tilfeller tatt med tilbake av fartøy som var over med nordmenn på flukt, og blant annet Shetlands-Larsen var involvert i dette. Utstyret ble så frakta over fjella til Grane og Vefsn. Gestapo var klar over at det foregikk noe i området, og blant annet med hjelp fra sin spesialavdeling i Trøndelag, Sonderabteilung Lola eller Rinnan-banden, kom de på sporet av motstandsgrupper. Den 6. september 1942 kom tyske soldater i kontakt med motstandsfolk ved gården Tangen ved Majavatn i Grane. To tyskere falt i skuddvekslinga der. Arrestasjonene de foretok der utløste en større opprulling. De slet like fullt med å få kontroll i området, og det ble gjennomført flere sabotasjeaksjoner. Etter sabotasjeaksjonen mot Fosdalen gruver den 5. oktober grep Josef Terboven inn, og dagen etter innførte han unntakstilstand.   Les mer … «Johanna» malt av Daniel Hagerup. «Johanna» av Indresæter er ei hardangerjakt som vart bygd i 1892 på verftet åt Gjermund T. Øvrevik ved Sålåsundet på Tustna. Jakta gikk i slofart på Lofoten og Finnmarka — med salt nordover og fisk salta rett i lasterommet sørover att. Skipper frå 1916 til 1937 var Hans T. Gimnes. Jakt «Johanna» vart selt til Erling og Haakon Taftø ved årsskiftet 1937/1938; skroget vart forlenga og ho vart avrigga og gjort om til motorfarty. I 1980 vart ho selt til Egil Torhus i Mosjøen. I 1992 vart ho kjøpt av Norway Yacht Charter i Oslo, og i dag er ho rigga som brigantin og bruka til turar på Oslofjorden. Laurdagen den 9. juli 2016 rente ho i land og sokk på grunt vatn ved Nesoddtangen. Alle 156 som var ombord vart berga. Tysdagen den 12. juni vart skuta heva, og eigarane seier dei vil gjera alt for å få ho i drift att.   Les mer … Nesbruket. Foto: Zahl Nesbruket (opprinnelig navn Nes Trælastbrug) er navnet på et tidligere sagbruk på Halsøya i Mosjøen. Bruket ble opprettet i 1873 og bestod frem til nedleggelsen av saga i 2009. Bruket fortsatte da med sine øvrige virksomheter, blant annet høvleri og beiselinje. Nesbruket ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen, og ble grunnlagt av handelsmann Andreas Bech Jürgensen (d.e.) og Even Sund. I 1891–92 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga. I 1901 ble sagbruket flyttet til tomten til nedlagte Engelskbruket på Halsøya. Even Sund kjøpte bruket fra Andreas Bech Jürgensens konkursbo i 1894. Flere aksjonærer kom inn etterhvert. I 1908 ble bruket videresolgt til eierne av Van Severen (Kjær & Co). Staten kom inn som eier av sagbruket fra 1920. Sagbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm.<onlyinclude> Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift. Brukssjefer 1873–1907: Even Sund, fra Flatanger 1908–1920: Hans J. Aas, fra Levanger 1920–1935: Ole Fellingsfors, fra Grane 1935–1965: Alf Horsberg, fra Leka 1965–1982: Hågen Kr. Strandjord, fra Rana 1983–????: Willy Hauan, fra Vefsn Galleri Historiske dokumenter Prisliste fra 1927, utvendig. Prisliste fra 1927, innvendig. Nesbruket etter nedleggelsen Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Fotograf: Zahl Se også Næringsliv i Mosjøen Litteratur Bøker Sagbrukshistorie 1873-1995, utgitt av Nes Trelastbruk Aviser og tidsskrifter Helgeland Arbeiderblad (30.08.2005): Ber skogeierne velge Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (30.05.2005): Skattesjokk kan true Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (18.12.2007): Brann på Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (18.12.2007): Hindret storbrann på Nesbruket Helgeland Arbeiderblad (20.10.2008): Slutt for sagbruket Helgeland Arbeiderblad (21.10.2008): – Alvorlig for lokalsamfunnet Helgeland Arbeiderblad (09.02.2009): Siste dag på saga Helgeland Arbeiderblad (05.04.2010): Nesbruket permitterer Helgeland Arbeiderblad (20.05.2010): Alle de permitterte tilbake på jobb   Les mer … Elsa Laula (trulig ca. 1900). Elsa Laula Renberg (f. 29. november 1877 i Vilhelmina eller Susendalen, d. 22. juli 1931 i Brønnøy) var ein sørsamisk politisk aktivist. Ho er særlig kjent som forfattaren til skriftet Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena (1901) og som hovudarrangør av det aller første samiske landsmøtet, som vart heldt i Trondheim den 6.–9. februar 1917. Elsa Kristina Larsdotter Laula vart fødd den 29. november 1877 på Gardfjäll ved grensa mellom Vilhelmina kommun og Storumans kommun av mora Kristina Josefina Larsdotter (1847–1912) og faren Lars Thomasson Laula (1846–1899, frå Susendalen i Hattfjelldal). Ho voks opp i Suofo (Såafoe) ved Dikanäs i Vilhelmina kommun. Av Folkräkningen 1890 går det fram at Elsa Stina hadde ein eldre bror (Tomas Leonard, f. 1874) og fire yngre søsken (Jonas Petter Ture (f. 1880), Maria Katarina (f. 1882), Klemet Eugénius (f. 1886) og Kristofer Damanius (f. 1887)). Som heimstad er oppgjeve Lappska allmogen. I 1891 fikk ho ein bror til, Mattias Larsson Laula. Mattias og faren drukna i 1899. Elsa begynte på jordmorutdaninga ved Södra barnbördshuset i Stockholm, men fullførte av ukjente grunnar aldri den utdaninga. Derimot vart ho kjent for foredraga sine i Stockholm.   Les mer … Avishodet i 1983. Fladskeposten er rødrusseavisen i Mosjøen. Avisen utkommer vanligvis hvert år og selges i forbindelse med 17. mai, og overskuddet av salgsinntektene går til gode formål.   Les mer … Pareli Pettersen. Foto: Ukjent Pareli Pettersen (også Pareli Pettersen & Sønn) var et bilforetak i Mosjøen. Foretaket ble opprettet i 1927 og var gjennom det meste av sin tid kjent som Volvo-forhandler. Andre bilmerker var Mazda og Saab.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Vefsn kommune Bibliografi: Vefsn kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vefsn kommune Vefsn kommune Drevja ingen underkategorier Mosjøen Kippermoen Idrettspark   Andre artikler UFO-saken i Mosjøen Akvariebua (Mosjøen) Baadstrand (møbelforhandlere i Mosjøen) Fiskematkjelleren Helgeland Bruz Jenssen-Hals (foretak) Angermo (slaktere i Mosjøen) Henrichsen (klesforhandlere i Mosjøen) Mosjøen Mannskor Matias Arntsson (handelsknape) Nordland krets av Det Norske Totalavholdsselskap Magnus E. Sivertsen Bilbransje i Mosjøen Martinsen og Daleng Mosjøen Margarinfabrikk Skjervpromenaden Th. Weding (foretak) Vefsn bygdebok Ordførere i Vefsn Peder Tøgersen Bech Arne Baadstrand Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen) Aleksander Karlsen (1864–1942) Petersen (bokforhandlere i Mosjøen) Lydia Olsrud Fladskeposten Vilhjelm Riksheim Vefsns adresse i 1814 Per Hansson (1762–1810) Per Olavson (n. 1544)