Forside:Samferdsel, kultur og teknologi

SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Prosjektet SAMKULT Samkults fire prosjektperioder: Samkult 1 (1647-1814) • Samkult 2 (1814-1905) • Samkult 3 (1905-1960) • Samkult 4 (1960- ) Om Samferdsel, kultur og teknologi Dette bildet kan stå som et symbol på Samkults visjoner: Samferdselsens historiske plass i det store samferdselsbildet. Blinkskuddet viser Sørlandsbanens kryssing over Bandakkanalen. Lenger bak ligger bru for tidligere riksvei 359. Bildet er tatt av Oddvar Rugnes i 2020. Samferdsel, kultur og teknologi er et delprosjekt på Lokalhistoriewiki, der Samkult, en prosjektgruppe under Teknas faggruppe for teknologihistorie, løpende legger ut artikler. Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi. Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av samferdsel og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på samferdsel. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder: Samkult 1 fra 1647 til 1814 – dansketiden. Samkult 2 fra 1814 til 1905 – Norge i personalunion med Sverige. Samkult 3 fra 1905 til 1960 – Norge som uavhengig stat. Samkult 4 fra 1960 til i dag – dataalderen. Som startår for moderne samferdsel har gruppen valgt 1647 da Postverket ble opprettet. Den gangen hadde landet knapt kjørbare veier i det hele tatt. Status Samkult 1 er ferdig og lagt ut på nettet. Samkult 2 ble lagt ut i 2016. Samkult 3 er startet i 2017. Samkult 4 er påbegynt.   Les mer ...   Smakebiter Iveland stasjon, front. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet Iveland stasjons stasjonsbygning sto ferdig til Setesdalsbanens åpning i 1896. Stasjonen ligger tidligere Iveland kommune, nå en del av Vennesla kommune i Vest-Agder fylke, rett på vestsiden av Otra, som her utgjør grensen mellom Iveland og Vennesla. På østsiden av elva ligger Iveland kraftverk. Setesdalsbanen ble nedlagt i 1962, men kjøres på sommeren som museumsjernbane. Stasjonsbygningen ble tegnet av Paul Due, og oppført av Strømmen Trævarefabrik. Per 2023 blir den brukt som bolig. Iveland stasjon lå 34,50 km fra Kristiansand.   Les mer … Byglandsfjord stasjon Foto: Ferdinand Køhn Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget smalsporet med sporvidde 1067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning av den er bevart og drives idag som museumsjernbane.   Les mer … Strømfoss i 1917. På bildet ser vi den daværende observatøren og familien hans. Foto: Ukjent Strømsfoss sluse målestasjon ligger i Aremark kommune, ved Strømsfoss sluser i Haldensvassdraget. Stasjonen, som ble oppretta i 1883, måler nedbør. Den er en av de eldste manuelle målestasjonene i Norge og er flytta kun fire meter siden oppstarten. Kontinuiteten gjør at stasjonen er svært viktig i klimaforskninga. Målestasjonene Strømfoss og Ørje ble starta av Fredrikshald Kanalselskap, den nåværende Haldenvassdragets Brukseierforening. Selskapet ville ha kontroll med nedbørsmengden i vassdraget som blant annet ble brukt til tømmerfløting.   Les mer … Endestasjonene var datidens signalbygg. Bergen nye stasjon fra 1913 kan betegnes som en katedral for tog. Ark.: Jens Zetlitz Monrad Kielland. Foto: Hermann Christian Neupert/Nasjonalbiblioteket Bergensbanen er i dagligtale ensbetydende med jernbanesambandet mellom Bergen og Oslo. Etter at den sammenhengende sporforbindelsen var ferdig i 1909, er både infrastrukturen og togenes kjørerute blitt endret. Bergensbanen er slik sett et begrep med skiftende geografisk innhold. Togenes opprinnelige kjørerute var Bergen-Voss-Hønefoss-Roa-Kristiania Østbanestasjon. Under andre verdenskrig fulgte togene ruten Bergen-Voss-Hønefoss-Hokksund-Drammen-Oslo Vestbanestasjon, sågar med elektrisk drift Drammen-Oslo V for å spare mangelvaren kull. Etter krigen gjenopptok togene ruten over Roa. I 2016 fremføres persontogene ordinært via Drammen til Oslo Sentralstasjon og unntaksvis over Roa. Godstogene går over Roa til Grefsen og videre over Alnabanen til Alnabru godsterminal.   Les mer … Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898. Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten. Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.   Les mer … Hannibal Sehested Stattholder i Norge 1642-1651. Kopi av maleri utført av Karl von Mander, Wedellsborg Den regulære postgangen i Norge begynte med at stattholder Hannibal Sehested etablerte Postverket i Norge i 1647. Han var stattholder mellom 1642 og 1651, kongens svigersønn og hans viktigste representant i Norge. Kongen het Christian IV, og regjerte i 60 år (1588-1648). Regulær postgang var allerede blitt opprettet i Danmark i 1624 og ennå tidligere ute i Europa. Det hadde riktignok vært foreslått en form for postgang i Norge helt tilbake på 1500-tallet, men det hadde ikke blitt noe av forslaget. Norge var fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for regulær posttransport.   Les mer …		Kategorier for Samferdsel, kultur og teknologi Samferdsel, kultur og teknologi Haldenkanalen   Andre artikler DS «Turisten» Brekke sluser Røros stasjon Urskog-Hølandsbanen Gjøvikbanen Departementsgården Veldre stasjon Brøttum stasjon Bergseng stasjon Ringsaker stasjon Losna stasjon Brennhaug stasjon Ulsberg stasjon Soknedal stasjon Bleiken stasjon Kutjern stasjon Eina stasjon Besserud stasjon Frøen stasjon Elverum stasjon Setesdalsbanen Privethus ved jernbanestasjoner Røyknes stasjon Iveland stasjon Evje stasjon Øy stasjon Tjønnefoss stasjon Redningsselskapets historie Sporveier Kongeveier på Romerike