| Om Tromsø kommune
|
| Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.
Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.
Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var
byutvidelser ved:
- lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
- lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
- lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
- lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
- kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
- Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]
En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.
Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Strandgata slynget seg fra Tromsø fryseri, nede til venstre, opp til Tromsø domkirke. Nerstranda lå mellom Strandgata og sjøen og husene i de to gatene flettet seg inn mellom hverandre. Foto: Fjellanger/Widerøe (1953) i Tromsø oppsto, i likhet med Sjøgata, som et resultat av innbyggernes behov og geografien på Tromsøya. Mens resten av sentrumsgatene følger et rettvinklet mønster av kvartaler, følger disse gatene sjøkantens buede form. All kontakt med omverdenen måtte skje med båt, det førte til en rask og organisk utbygging langs strandsonen, uavhengig av de vedtatte byplaner. Byen ble grunnlagt i 1794, og allerede ved århundreskiftet begynte gata å ta form. Strandgata het opprinnelig Søndre Kirkegade og gikk fra dagens Rich. Withs plass til Strandskillet, der gikk bygrensen mot sør. Les mer …
 Slaktermester O.L. Aunes forretning, ca. 1958. er et hus i Sjøgata i Tromsø. Tomta skal være bebygd fra ca. 1830 med krambod og pakkhus, dagens hovedhus er fra ca. 1860. Huset var blant de få i kvartalet som overlevde den store bybrannen i 1969. Mange ivret for å få revet den gamle bygningen, også blant byens ledende politikere. Tiden, samt noen restaureringsentusiaster, sto på husets side inntil det endelig ble fredet i 1991. Les mer …
 SS «Nevada», modell, babord side Kvalfangst med seglfartøy i Nordatlanteren Nebbkval-/bottlenosefangst i Nordatlanteren frå Sunnmøre/Ålesund gjekk føre seg i tiåra rundt 1900 (1888 -1915) med spesialutrusta seglfartøy på 55 – 100 netto registertonn (sjå tabell nede i stykket). Fartøya var fyrst kjøpt brukt frå USA og England/dei britiske øyar. Seinare vart det kjøpt nye og brukte fartøy i Noreg. Størrelse og utrusting på fartøya var tilnærma lik for fangst og lasting rundt 1900. Tidleg og seint i perioda var der heftig forsking på fartøy og utstyr. Kvalfangarane var opptekne av god funksjon, ikkje detaljar. Dei sorterte fartøya i to typer etter seglføring, skonnertar og skværseglarar.
Fangstinga fylgde vandringa til nebbkvalen og fangsten var spekk til oljeproduksjon. Kvalen fylgde truleg vandringa til ein blekksprut/akkar. Kvalfangarane sjekka av og til mageinnhaldet til kvalen som var mest blekksprut med innslag av litt sild og torsk. Les mer …
Olinus Nyhuus (født 18. november 1844 i Trysil, død 30. august 1936 samme sted) var lærer og medarbeider i Statistisk sentralbyrå, men er best kjent som botaniker. Jens Holmboe har kalt han «en av våre mest skarpsynte og høiest fortjente floristiske samlere». Nyhuus vokste opp i Trysil, som sønn av gardbruker, ordfører og bruksfullmektig Ole Olsen Nyhuus og Kjersti Thorgalsdatter. Han var en yngre bror av stortingsmann, ordfører og bruksfullmektig Ole Olsen Nyhuus d.y. (1827-74) og onkel til bibliotekaren Haakon Nyhuus (1866-1913).
Olinus Nyhuus ble student fra Lillehammer høyere skole i 1864 og samme år huslærer i hjembygda Trysil. Cand.real. ble han i 1875. Som student var han aktiv i Studentersamfundet, der han i 1874 holdt foredrag om Henrik Ibsens Kejser og Galilæer. Les mer …
Forløperen til Troms Kooperative Fylkeslag ble stiftet mandag den 20. april 1908 i Tromsø under et fellesmøte arrangert av kooperative handelslag i Tromsø stift. Møtet var sammenkalt for å drøfte hva lokalforeningene nordpå burde foreta seg i forbindelse med det økende presset fra motstanderne av den kooperative ide. Hvor mange kooperative foreninger det var i Tromsø stift, som den gang omfattet alle de tre nordnorske amtene, har vi ikke funnet ennå, men på møtet i Tromsø møtte det representanter fra sju lag, fra Narvik i sør til Nordreisa og Lyngen i nord. Kravet overfor landsforeningen ble å få et engroslager i Trondheim. Les mer …
 Finmarkens Amtstidende 1832
Nord-Norges første avis, Finmarkens Amtstidende, startet sin utgivelse den 2. januar 1832. Paradoksalt nok var utgiverstedet Christiania. 3. juli samme år kom Tromsø-utgaven i salg. Eksperimentet var ikke særlig vellykket, for allerede etter et år var utgiveren i realiteten bankerott, og avisen kom ut i rykk og napp. Tromsø var imidlertid en driftig småby i vekst, og alt i 1838 kom en ny avis ut, Tromsø-Tidende. Den første avisen i Nordland, Nordlands Amtstidende, kom ut i Bodø fra 1862, og i Finnmark ble Finmarksposten utgitt i Nordkapp fra 1866.General Poul Hansen Birch i Trondheim kjøpte i 1828 feltpressen som hadde blitt brukt på Eidsvoll i 1814. Året etter tok han den med på inspeksjonstur til Vardøhus. Der trykte han en del småskrifter sammen med den kjente pastor Nils Vibe Stockfleth. På tur sørover (i 1830?) var han innom Tromsø. Da fikk han høre at man ønsket seg et trykkeri til byen og sa seg villig til å overlate dem sin presse. For å kunne gi ut en avis trengte man imidlertid en boktrykker med løyve, og dem var det ikke mange av. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Tromsø kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
