 «Missionær Frk Anna Jensen». Anna Christine Jensen (født 6. september 1866 i Kristiansand, død 10. oktober 1946 i Aker) var lærer, avholdspolitiker og bystyrerepresentant i Kristiansand i perioden 1902-1907. Hun var ugift.
Jensen vokste opp i Dronningens gate 73 i Kristiansand. Hun skal ha tatt avgangseksamen ved Kristiansand lærerskole i 1886. Deretter var hun lærer i Holmsbu i Hurum 1886-1894 og så i Sandefjord 1894-1895. Begge stedene deltok hun i kristelig forenings- og menighetsliv. Fra 1902 ledet hun barneavholdslaget Fremtiden - som var underlagt Kristiansands Avholdslag som igjen var medlem av Det Norske Totalavholdsselskap. Denne posisjonen hun hadde til hun fra 1908 ble misjonær for Santalmisjonen i India. Som misjonær kom hun til å nedlegge en betydelig og anerkjent innsats i India til 1931. Les mer …
 Faksimile fra Nationen 10. oktober 1922, utsnitt av omtale av bortgangen til Lars Utne. Lars Utne (fødd 24. november 1862 i Midttun i Utne i det noverande Ullensvang herad, død 8. august 1922 i Asker) var bilethoggar.Lars Utne var son av bonde og snikkar Jørund Amundsson Utne (1813–1889) og Brita Torgilsdotter Jaastad (1819–1902). Han vart gift i 1887 i København med Elisabeth Christiane Semb (1867–1927), ekteskapet oppløyst i 1899, deretter i 1900 i Kristiania med Ragnhild Hafslo Qvam (1869–1954). I folketeljinga 1910 finn vi dei med ein son og ei dotter på Haugsdal i Asker.Lars Utne lærte først frå Lars Kinsarvik, seinare studerte han ved Den kongelige tegneskole, og han oppheldt seg òg eitt år i Paris og åtte år i Berlin, der han mellom anna arbeidde med utsmykning av Riksdagsbygninga.
I Noreg er han først og fremst kjend for utsmykningane til Nationaltheatret i Oslo. Skulpturen « Gutten med beltet» er rekna som det viktigaste enkeltverket hans. Han står og bak dei to messingløvane på trappa innafor inngangen hjå Høyesteretts hus. Lars Utne sitt bronserelieff av kong Harald III Hårdråde på Harald Hårdrådes plass i Gamlebyen i Oslo vart avduka i 1905. Les mer …
 Drosjeholdeplassen i Sandvika - på hjørnet av det som i dag heter Kinoveien og Gågaten, fotografert i 1920. I bakgrunnen middelskolen - «Rønna» - som ble revet i 1962. Foto utlånt av Bærum bibliotek. , Solvikveien 9 på Blommenholm, tidligere Ramstadsletta 2 på Høvik, er et av Norges største taxiselskaper. Helt siden Drammenbanen ble åpnet i 1872, hadde vognmenn med hest fraktet folk til og fra jernbanestasjonene. Virksomheten fikk konkurranse fra drosjebilene fra begynnelsen av 1920-årene. Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i Bærum Drosjeeierforening, som ble etablert i Sandvika 21. april 1922 av 20 drosjeeiere, med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911 og brakte den første drosjebilen til Bærum i 1915. Les mer …
 Fra boka Asker, utgitt 1917. Borgen er en navnegård i Asker kommune. Gården ble tidlig delt i flere bruk. Opprinnelig navn Byrgin, sammensatt av berg eller byrgi (innhegnet sted) og vin (havnegang). Navnet har neppe noe med bygdeborg å gjøre, det er naturlig at beliggenheten under Vardåsen er gjenspeilt i navnet. Dialektuttale var /børjen/. Det er registrert i alt 11 gravhauger forskjellige steder på Borgen. Det var to gårder også i middelalderen, begge ble kirkegods.
Nordre Borgen har gårdsnummer 5, Søndre Borgen gårdsnummer 6.
Les mer …
 Asker kirke ble innviet i 1879 etter at den gamle middelalderkirken her brant året før. Asker kirke ligger i Asker kommune i Akershus (Asker sokn i Asker prosti). Kirken er en langkirke i mur, nygotisk stil. Den ble innviet i 1879, etter at Asker gamle kirke i stein på samme sted, fra middelalderen, brant året før. Det som ble reddet fra den gamle kirken, og som er i dagens kirke, var blant annet altertavlen fra 1724 og døpefonten fra 1715.
Arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan (1824-92), selve bygget er oppført av byggmester Kepler og murmester Arnesen. Oppusset i 1930 (arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas), og på 1950-tallet i forbindelse med prinsesse Ragnhilds bryllup (arkitekt Arnstein Arneberg). Les mer … | 
