Forside:Nes kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Nes kommune Nes kommune ligger på Romerike i Akershus fylke. Den er en av landets viktigste jordbrukskommuner. Kommunen grenser til Eidsvoll og Nord-Odal i nord, Sør-Odal og Eidskog i øst, Aurskog-Høland og Lillestrøm i sør og Ullensaker i vest. Administrasjonssenteret er Årnes med 4032 innbyggere (2016). De største andre tettstedene i kommunen er Aulifeltet/Rånåsfoss, som har 2777 innbyggere. Neskollen har 2472 innbyggere. Ellers har kommunen tettsteda Fjellfoten (1098 innbyggere), Kampå (844 innbyggere), Tomteråsen (797 innbyggere), Haga (607 innbyggere), Vormsund (595 innbyggere), Opakermoen (543 innbyggere), Brårud (450 innbyggere) og Skogrand (329 innbyggere) (alle innbyggertall fra 2016).   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Ragnhild (Margarit) Nergaard (født Raugstad 5. desember 1907 i Sauda, død 28. mars 2014 i Oslo) var datter av Elida Hansdatter (f. 1873) og Johannes Raugstad. I 1910 og 1920 bodde familien på Nes på Romerike, der faren var lærer ved Auli skole. I 1944 ble hun gift med overingeniør Asbjørn Nergaard (1906–1980), og de fikk barna Eli, Sidsel og Sverre. Da de gifta seg var hun ekspeditør, og bodde i Vidars gate 4 i Oslo. Familien bodde i Oslo; i 1965 var adressa Svingen terrasse 1 på Røa. Ragnhild Nergaard ble hele 106 år gammel.   Les mer … Gudrun Kristoffersen Foto: Norske skolefolk, 1952 Gudrun Kristoffersen (født 20. juni 1895 i Bærum, død 4. april 1993 i Nes på Romerike) var lærer. Hun gjennomførte lærerskolen i Kristiania i 1917, og siden tok hun utdannelse ved Statens kvinnelige industriskole og Statens lærerskole i husstell. Hun ble i 1917 ansatt i ambulerende stilling ved Flakstad og Skogen kretser i Nes. Fra 1931 var hun lærer bare ved Flakstad skole, men hadde også undervisning i håndarbeid ved Mørdre skole. Lønna var 19 kroner i uka, men bare de ukene hun holdt skole. Lærerposten var ikke nok til å fø henne, og hun skjøtet da på med blant annet håndarbeidstimer både ved Klodsbodding skole og andre skoler. I perioder på en par uker av gangen underviste hun også ved Sjøli skole i Skogbygda.   Les mer … Flakstad skole ble bygget i 1908 og revet i 1970. Flakstad skole (etablert 1850 og nedlagt 1970) besto av grunnkretsene Flakstad og Frogner i Nes kommune på Romerike. I henhold til skoleinndelingen fra 1798 besto kretsen av Horgen-roden fra Rånås til Frogner innenfor Udenes skoledistrikt. Flakstad fikk skolebygg med lærerleilighet allerede omkring 1850 og var dermed en av de aller første kretsene i Nes som fikk fastskole. Siden dette var et skolebygg med lærerleilighet, kunne det fungere en god del år på tilfredsstillende måte. De små rodestuene forsvant etter hvert og ble erstattet med bedre fasiliteter hvor alle lærere hadde fri familiebolig, avgiftsfri jordveg som kunne fø et par kuer, og dessuten hage og areal til korn og poteter.   Les mer … Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk. Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingen på Østlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk/Rånåsfoss kraftstasjon (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av Rånåsfoss i Blaker som industristed. Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus, etterslekta til kannik Hans Olufsen Paus (1500–1570). Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus i Øvre Vollgate 15. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen). Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høgskolen i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.   Les mer … Thor Olsen Foto: Claus Peter Knudsen/Oslo Museum (1860-1868) Thor Olsen (født 1786 i Nes på Romerike, død 1868 i Christiania) var kjøpmann, kunstmesen og legatstifter. I 1823 kjøpte han Sørenga av Ludvig Stoud Platou som da var eier og beboer av Oslo ladegård. To år senere fikk han satt opp en arklåve her og etablerte slik sin løkkeeiendom her. I tilknytning til arklåven ble det bygget en kjeglebane og denne skal ha vært byens fineste. Etter hans død ble løkkeeiendommen kjøpt av NSB for jernbaneformål, og arklåven ble revet i 1962. I 1829 kunne han bygge sin egen forretningsgård, eller palé i Dronningens gate 16. Gården ble særlig utsmykket med bilder av Peder Balke (1804-1887). Disse bildene er i dag i Oslo bymuseum.   Les mer … Hedvig Aamodt Foto: Norske skolefolk (1952) Kristiane Hedvig Aamodt (født 23. mai 1896 i Kristiania, død 1. november 1986) var lærerinne. Hun vokste opp på garden Åmot, Nes på Romerike, som eldste barn av bonde Johan Haakon Andersen Aamodt (1856-1911) og Karoline f. Pedersen (1863-1930). Hedvig Aamodt tok middelskoleeksamen i 1911 og eksamen ved Kristiania lærerskole i 1918. Som nyutdanna var hun i åra 1918-20 ansatt ved Årnes middelskole i hjembygda Nes, og arbeidde seinere som lærerinne ved Brauter skole i samme kommune. Svigerinna Astrid Aamodt fortalte i et intervju at Hedvig gikk eller sykla den sju kilometer lange strekningen Åmot-Brauter i mange år.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Nes kommune Bibliografi: Nes kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Nes kommune Nes kommune Rånåsfoss kraftstasjon ingen underkategorier Vorma ingen underkategorier Årnes ingen underkategorier   Andre artikler Hans Ihle Jens Dagestad Anton Andersen Bjerke Folkehøgskolen i Nes (Romerike) Jess Diderichsen Koren (1830–1902) Paal Berg Wilhelmine Louise Aabel (1834–1901) Flakstad skole (Nes) Odlaug Lunder Kjell Ottar Qvale Seterstøa stasjon Laura Vandsemb Greni skole Tora Hoff (1909–2004) Stubberud skole Nes bibliotek Vormsund Skolekorps Herremyr Gård (firma) Ola Valen-Sendstad (f. 1946) Sagen skole Romerike International School Vormsund barneskole Bruvegen (Nes) Hvamsalleen Hennisandvegen Gamlevegen (Nes) Runnistubben Arnhild Valen-Sendstad Kjuushagen (vei i Nes) Rånåsfoss kraftstasjon Nyeste artikler Kongsvingervegen (Nes) av Håvard Kongsrud (Havre) Blakervegen (veg i Nes) av Håvard Kongsrud (Havre) Hvamsmovegen (vei i Nes) av Håvard Kongsrud (Havre) Fuglefjellvegen (vei i Nes) av Håvard Kongsrud (Havre) Tomter (Nes gnr. 220) av Håvard Kongsrud (Havre) Svanfoss dam og sluse av Pål Giørtz (PaulVIF) Runnisvingen av Leif-Harald Ruud (Leharu) Mørdrebakken av Leif-Harald Ruud (Leharu) Kjærnsmo vaskeri av Håvard Kongsrud (Havre) Bertha Heje (1861–1933) av Marianne Wiig Rånåsfoss kraftstasjon av Pål Giørtz (PaulVIF) Sagvegen (Nes) av Leif-Harald Ruud (Leharu) Sagtunet (vei i Nes) av Leif-Harald Ruud (Leharu) Runnitunet (vei i Nes) av Leif-Harald Ruud (Leharu) Kjuushagen (vei i Nes) av Leif-Harald Ruud (Leharu) Folmovegen av Leif-Harald Ruud (Leharu) Folbergvegen av Leif-Harald Ruud (Leharu) Droggetoppen (vei i Nes) av Leif-Harald Ruud (Leharu) Togstadvegen (Sør-Odal og Nes) av Leif-Harald Ruud (Leharu) Skogbygdavegen av Leif-Harald Ruud (Leharu)