| Om Asker kommune
|
| Asker kommune ligger på vestsida av Oslofjorden i Akershus, og har navn etter administrasjonssenteret Asker. Kommunen grenser mot Bærum og Lier, og i Oslofjorden er det grense mot Nesodden.
I 2016 inngikk Asker, Røyken og Hurum kommuner intensjonsavtale om å slå seg sammen som del av kommunereformen 2014–2018. Sammenslåinga skjedde 1. januar 2020, og den nye kommunen ble altså hetende Asker.
Bosetningen i kommunen er i hovedsak konsentrert til områdene langs Drammenbanen og E18, til kystområdene og til området langs Spikkestadbanen mellom Asker sentrum og Heggedal. Tettbebyggelsen i kommunen er del tettstedet Oslo. Asker har vært en tilflyttingskommune, som opplevde firedobling av folketallet mellom 1954 og 2003.
Det har vært mye utbygging i Asker, men det er fremdeles en god del jordbruk. Særlig er hagebruket viktig, og kommunen har fylkets største areal til grønnsaker, bær og blomster. Omkring 14 prosent av arbeidsstokken er ansatt i industribedrifter, og særlig elektroteknisk industri er viktig. Det er også en del høyteknologibedrifter i kommunen. IKEA anla i 1963 sitt første norske varehus på Nesbru i Asker, og i 1975 ble det flytta til Slependen. Nesten to tredjedeler av de yrkesaktive i Asker jobber utafor kommunen, og halvparten av disse har arbeidssted i Oslo. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Anlegget idag. Siloene brukes til lagring av ferdig sement, med ulik kvalitet. Samlet kapasitet på 100 000 tonn. De minste siloene, her i forkant med Norcem-merket er fra 1938, de største bak er 70 meter høye og er fra 1970-åra. De er i fortsatt bruk. Foto: Kjetil Lenes (2005) Christiania Portland Cementfabrik ble etablert i 1892 i Slemmestad i Røyken i nåværende Asker kommune for å utnytte lokale kalkforekomster, men måtte fra 1899 hente kalkstein fra eget steinbrudd på Langøya utenfor Holmestrand. Bedriften var i mange år landets eneste produsent av sement og ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner.
Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovnene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. Les mer …
 Engelsrud. Fra boka Asker, utgitt 1917. er gårdsnr. 92 i Asker kommune, med adresse Drammensveien 987. Opprinnelig navn er Ingulfsrud av mannsnavnet Ingulf. Dialektuttalen var /ingulsru/. Engelsrud hadde kvern, registrert i 1690. Fra Engelsrudmyra på halvøya mellom Svinesjøen og Ulvenvannet ble det tatt ut torvstrø til de fleste gårder i Asker i ca. 20 år frem til 1917. Gården hørte til Asker presteembete helt til 1838. I 1647 het prestens leilending Tore Jonssøn. Dikemark Jernverk bygslet gården i ca. 70 år til 1788. Erik Andersen, siste leilending på gården, kom fra Østenstad i 1813. Han kjøpte gården i 1838 og hadde den til sin død i 1850. I 1881 kjøpte Carl Martinsen Berger gården, og hans etterslekt har siden drevet hovedbølet, bruksnr. 92/1. Sønnesønnen Carl Berger drev campingplass på området mellom Drammensveien og Svinesjøen ca. 1950–65. Martin Berger har eid og drevet gården siden 1982. Våningshuset er fra 1948 og driftsbygningen fra ca. 1900, utvidet i 1962. Les mer …
 Fra boka Asker, utgitt 1917. Borgen er en navnegård i Asker kommune. Gården ble tidlig delt i flere bruk. Opprinnelig navn Byrgin, sammensatt av berg eller byrgi (innhegnet sted) og vin (havnegang). Navnet har neppe noe med bygdeborg å gjøre, det er naturlig at beliggenheten under Vardåsen er gjenspeilt i navnet. Dialektuttale var /børjen/. Det er registrert i alt 11 gravhauger forskjellige steder på Borgen. Det var to gårder også i middelalderen, begge ble kirkegods.
Nordre Borgen har gårdsnummer 5, Søndre Borgen gårdsnummer 6.
Les mer …
 Hovedbygningen på Drengsrud. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Drengsrud er en gård i Asker, Johan Drengsruds vei 52. Gården har gitt navnet til strøket Drengsrud.
En steinøks er funnet på gården i 1884. Det var kalkovn nord for gårdstunet.
Gården ble kirkegods i middelalderen, og i 1647 var Kongen (staten) eier. Den kom i bondeeie i 1719. I 1752 inngikk Drengsruds eier, Ellef Eriksøn Åby, en avtale med hoffsteinhogger Jacob Fortling som fikk rett til å bryte marmor i Drengsrudmarka. Kvaliteten viste seg å være for dårlig, men spor etter virksomheten vises fortsatt. Fortling hadde bedre resultater på Gjellebekk i Lier. Hans Hansen fra Bø i Røyken kjøpte Drengsrud i 1809. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Asker kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
