Forside:Kristendom

Om Kristendom Stiklestad kirke. Foto: Dag Bertelsen Kristendommen er en monoteistisk religion basert på troen på Jesus Kristus som Guds sønn og menneskenes frelser. Kristendommen er en abrahamittisk religion, som har sitt hovedopphav i jødedommen. Bibelen, i form av Det gamle testamente (som deles med jødedommen) og Det nye testamente (som er unikt for kristendommen), er kristendommens hellige skrift. Kristendommen spredte seg fra den tids Judea/Palestina til Europa i løpet av de første århundrer i vår tidsregning, og på 300-tallet ble den akseptert som statsreligion i Romerriket. Til Norge kom den langt senere. Den første kristne konge i landet var Håkon Adalsteinsfostre (regjerte 935–961), men han gjorde lite for å utbre religionen. Olav Tryggvason (regjerte 995–1000) skal ha vært den første som bygde en kirke i Norge, Moster kirke. Hans virke for kristendommen ble fulgt opp av Olav den hellige, som ble helligkåret etter sin død i 1030. Kristningen av Norge er en av faktorene som definerer overgangen fra vikingtiden til tidlig middelalder. Da Norge ble kristnet var det bare en kirke, men i løpet 1000-tallet ble den vestlige og den østlige kirke splittet. Norge lå innenfor Den katolske kirkes virkeområde. Gjennom middelalderen ble det kirkelige hierarkiet, med sokn og bispedømmer, bygget opp. Kirken ble en viktig jordeier, og også en viktig politisk maktfaktor.   Les mer ...   Smakebiter Inntunet på Huseby. Foto: Svein Stidahl (2010) Huseby (Skedsmo gamle prestegård) Sted: Skedsmokorset Fylke: Akershus Kommune: Lillestrøm Gnr.: 37 Huseby (Skedsmo gamle prestegård) (gårdsnummer 37) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune. Gårdens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet Skedsmo Bygdemuseum, og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen Huseby gårds venner som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.At området rundt Huseby er blant de eldste bosatte stedene i bygda, er naturlig. Her er det god og lettdreven jord for primitive redskaper og vid utsikt hvor fiender lett kunne oppdages. Her var det høvelig jord for gravplasser og fin beliggenhet for offer-og tingsted. På gårdens grunn er det gjort en rekke funn fra steinalder frem til vikingtid. Det var her på den åpne slette og mo at de hedenske hestekappløpene, skeidene, ble holdt, og som gav navnet til kommunen Skeidismo.   Les mer … Olav og Else med born ca. 1904. Foto: Øystein O. Kaasa Olav Aslakson Momrak (1868-1944) var født i Fyresdal. Foreldra var Aslak Kjetilson S. Snarteland (1825-1899), gift 1851 med Anne Gunnarsdotter Klauvreid (1833-1911) frå Skafså. Dei var gardfolk på S. Momrak gnr. 28/1 og så på S. Snarteland gnr. 1/2 der Aslak var frå. Aslak og Anne fekk 9 born, Olav var nr. 8 av desse. I 1891 vart han gift med Else Talleivsdotter N. Væting (1869-1945) frå N. Væting gnr. 35/1.   Les mer … Gerda Karijord 1940 Foto: Fra Arbeiderbladet Gerda Karijord (født 17. mars 1884, død 1960) var forkynner i Misjonsforbundet, pastor i Narvik misjonsmenighet og bestyrer av fiskarheim i Vardø.   Les mer … Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.   Les mer … Hvelv fra bispeborgen i Oslo ladegårds kjeller, fotografert 1894. Bispeborgen i Oslo var residens for biskopen av Oslo fra 1200-tallet til reformasjonen. Den lå ved torget i Gamlebyen, og utgjorde sammen med Hallvardskatedralen det geistlige sentrum i hovedstaden. Borgen på påbegynt på begynnelsen av 1200-tallet av Nikolas Arnesson, og erstattet da en eldre bispegård i tre fra begynnelsen av 1100-tallet. I 1314 ble Oslo landets hovedstad, og utover 1300-tallet ble borgen utvidet. I løpet av dette århundret stod den ferdig som et lukket festningsverk. Borgen var sammenføyet med katedralen via en bro fra tårnet over til kirken. På grunn av kirkens stilling i middelalderen var bispeborgen også et politisk sentrum. Det var her den første unionsavtalen med Sverige ble undertegnet i 1319, etter Håkon V Magnussons død.   Les mer … Ole Andreas Lindeman. Avfotografert portrettmaleri av ukjent kunster. Foto: Erik Olsen (1897) Ole Andreas Lindeman (fødd 17. januar 1769 i Surnadal, død 26. februar 1857 i Trondheim) var ein pianist, organist og musikkpedagog frå Surnadalen på Nordmøre. Lindeman tok eksamen artium ved Trondheim katedralskole før han reiste til København i 1788 for å studere juss. Etter kvart brukte han stadig meir av tida på musikk, og han avbraut jusstudia. Ole Andreas Lindeman vart elev av kapellmeister Israel Gottlieb Wernicke og heldt konsertar med klavér eller fiolin i København. På oppmoding frå biskop Johan Christian Schønheyder flytta Lindeman til Trondheim for å bli organist i Vår Frue kyrkje der i 1799.   Les mer …		Se også Bibliografi:Kirkehistorie Kategorier for Kristendom Kristendom Kristendom etter type Kirkelige avgifter Bedehus Bispegarder Blå Kors Diakonisser Geistlig forvaltning Geistlig inndeling Hamar bispedømme Kirkebåter Kirkekunst Kirkelig forvaltning Kirkelige embeter Kirkelige embets- og tjenestemenn Kirkelige handlinger Kirkemusikk Kirker Kirkerett Kirkeåret Klostervesen Kristen byggeskikk Lekpredikanter Liturgi Pilegrimsveger Predikanter Prestegarder Salmesang Kristne symbol Søndagsskole Valfartsteder   Andre artikler Karmel bedehus (Gjøvik) NEG 89 Kristeleg møteverksemd og møteform Michael B. Olsen Skien menighetspleie Mogens Lauritsson Brøttum sokn Stor-Elvdal prestegjeld Vågå prestegjeld Ottestad sokn Hoff sokn (Østre Toten) Kannik Våpenhus Rindal kirke Nes kirke (Ringsaker) Kloster Magnor kirke Evjetun leirstad og ungdomssenter Den anglikanske kirke Pinsebevegelsen Hyrdebrev Viduthalai radio NEG 117 Hans Nielsen Hauge Karl Igland (1922–1997) Torkel Torjesen Hammersmark Hauges salmebok Johannes Sandsmark Carl Fredrik Wisløff (1908–2004) Ludvig Karlsen (1935-2004) Herøy gard Aure prestegard