Forside:Middelalderkirker

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Middelalderkirker
Bamble kirkeruin.
Foto: Dag Bertelsen
(2011)

Det finnes mange middelalderkirker rundt om i landet, enten i form av kirker som fortsatt ser ut omtrent som de gjorde da de ble reist, eller kirker hvor store deler av dagens bygning er fra middelalderen. De fleste av dem er steinkirker, men også en del stavkirker har blitt bevart.

Kirkene som ble reist før reformasjonen var katolske kirker, noe man enkelte steder kan se spor etter i innredning og utsmykning. De fleste ble ved reformasjonen tilpassa til den nye tid, og en del er fortsatt i bruk som soknekirker eller som kapeller som brukes ved spesielle anledninger.

I tillegg til de kirkene som står eller som vi finner tydelige spor av i landskapet finnes det også mange papirkirker og kirkeindikasjoner. Papirkirkene kjenner vi bare gjennom skriftlige kilder, og kirkeindikasjoner er gjerne bevart gjennom stedsnavn og lokale tradisjoner.

Bygninger fra før reformasjonen er automatisk freda kulturminner.   Les mer ...

 
Smakebiter
Ingedal kirke fra sydvest.
Foto: Siri Johannessen (2009).

Ingedal kirke er sognekirke for Ingedal sogn i Sarpsborg kommune. Den er datert til 1250, og var annekskirke til Skjeberg kirke. Dens eldste navn er Ingadalr Kirkia, og den ble oppført på gården . I kallsboken fra 1732 er det angitt at den er en gavekirke for «søfarende Folk». Under den store nordiske krig ble kirken påført store skader innvendig da svenske soldater var innkvartert der. De brant bål på gulvet, og brukte kirkebenkene og annet treverk til ved. 18. mai 1716 arresterte svenskene sogneprest Peder Claussen Rumohr og førte ham til Sverige som krigsfange. Han døde i fangenskap i 1718.

Ved kirkesalget i 1720-årene ble kirken i 1723 solgt til sogneprest Andreas Weidemann, som selv skal ha bekostet istandsettingen av den. Fem år senere ble den solgt videre til konferenseråd Niels Werenskiold til Hafslund. Kirken forble i hovedgårdens eie inntil Skjeberg kommune overtok den og Skjeberg kirke i 1853.   Les mer …

Flyfoto med omtrentleg omriss av kyrkjetomta.
St. Peter kyrkje var ei kyrkje på garden Opsvik (tidl. Oksvik) på Stranda i Møre og Romsdal. Kyrkja blei truleg bygd alt på 1000-talet og nemnd som soknekyrkje på 1400-talet. Kyrkja eller kyrkjestaden var i bruk seinast i 1570-åra. Kyrkja og soknet var nedlagt i 1589 då den ikkje er nemnd i kyrkjerevisjonen dette året, men både på 1700 og 1800-talet var det framleis synlege restar etter kyrkja. I 1876 målte Peder Fylling opp kyrkjetufta til 8x10 meter, og ein steinkross hadde stått vest for kyrkja nokre år tidlegare. Delar av tufta etter kyrkja og deler av fundamentet for kyrkjegardsmuren er framleis synleg som såkalla crop-marks, dvs. variasjonar i vegetasjonen.   Les mer …

Kirken fra sørøst.
Foto: Olve Utne
(2009)

Bodin kirke i Bodøsjøen, Bodø kommune, ble oppført omkring 1240 som langkirke i stein. Den var tidligere hovedkirke for Bodin prestegjeld, og er fortsatt soknekirke for Bodin sokn. Den står på Bodin prestegårds grunn.

Opprinnelig var kirken i seinromansk stil. Den hadde rektangulært kirkeskip og et nærmest kvadratisk kor. Veggåpningene og de utvendige hjørnene var i kleberkvader. Koret hadde portal mot sør, mens skipet hadde mot vest og nord. Trolig var det også en portal fra skipet mot sør, men denne er det ikke spor etter. Korbueåpningen var lett spissbuet, et hint av gotikken som var på vei inn i kirkearkitekturen. Det er funnet et parallelt murløp langs sørveggen, som kan være fra en eldre bygning, men man kjenner ikke sikkert noen tidligere kirke på stedet. Det ble gjennomført en arkeologisk utgravning av kirken i 1963. Det ble funnet tre brakteater datert til 1217–1263. Disse bidro til å feste dateringa til omkring 1240. Håkon Christie har antyda at kirken kan være eldre, muligens fra 1100-tallet.   Les mer …

Klosterruinene sett fra sørøst.
Foto: Dag Bertelsen (2009)

Tautra kloster (lat. Monasterium Sanctæ Mariæ de Tuta insula som betyr «Mariaklosteret på den trygge øy») var et cistercienserkloster på øya Tautra i Trondheimsfjorden, Frosta kommune. Klosteret ble grunnlagt av munker fra Lyse kloster utenfor Bergen og, ifølge arkivar Christian C. A. Lange, innviet den 25. mars 1207. Klosteret var det 552. i cistercienserordenen. Ruinene er nå et ettertraktet pilegrims- og turistmål.

Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1531 da det ble solgt til Nils Lykke, og deretter sekularisert etter reformasjonen i 1537. I 1846 ble ruinene kjøpt av Jacob von der Lippe Hansen, som ga dem til Fortidsminneforeningen. Tautra kloster er foreningens første eiendom.   Les mer …

Harald Sunds rekonstruksjon av Mariakirken.
Mariakirken var en av de eldste kirkene i Oslo. Den første kirken var antagelig en trekirke fra 1000-tallet. Denne ble så etterfulgt av en steinkirke fra 1100-tallet, som ble utvidet og bygget om flere ganger. Den ble et kongelig kapell. Ruinene etter kirken er i dag synlige i Middelalderparken.

Den første kirken har man bare funnet mindre spor etter. Steinkirken er langt bedre dokumentert. Den er nevnt i middelalderdokumenter som Mariu kirkiu, Marikirkiu og lignende navn. Opprinnelige var det en enskipet steinkirke med kor og apsis. Etter en tid ble det reist et vesttårn. På 1200-tallet ble kirken bygget om og fikk et nytt gotisk tårn. En ny ombygging fulgte på 1300-tallet. Kirken ble da for en stor del gjenreist i tegl, med et skip som var utvidet vestover, to store tårn i vest og et nytt korsformet kor.

I 1314 bestemte Håkon V at prosten i Mariakirken skulle være vokter av rikets segl til evig tid.Med dette ble hovedstaden i praksis flyttet fra Bjørgvin til Oslo.

Blant de som er gravlagt i kirken er Håkon V Magnusson og dronning Eufemia, hennes far, Wislaw II av Rügen (død 1302) og Håkon VI (død 1380). Sistnevnte var gravlagt i Det hellige kors' kor.

Kirken ble brent ned av svenskene under angrepet på Oslo i 1523. Man satte ikke i gang med reparasjoner, og ved reformasjonen var den så forfallen at det ikke lenger var mulig å redde bygningen. I 1542 ble den derfor revet. I 1624 ble Oslo flyttet vestover, og området hvor ruinene etter Mariakirken ligger ble brukt som jordbruksareal. Ruinene ble derfor i liten grad forstyrret, og i 1867 ledet Nicolay Nicolaysen en utgravning der. Senere utgravninger har blitt foretatt av Gerhard Fischer i 1935 og Håkon Christie i 19611963.   Les mer …

Søsterkirkene på Gran.
Foto: John Erling Blad
Kart over attraksjoner på Granavollen, med søsterkirkene markert.
Søsterkirkene på Gran er to steinkirker fra middelalderen som ligger side ved side på Granavollen i Gran kommuneHadeland. Den minste er Mariakirken, som har plass til omkring 150 mennesker, mens Nikolaikirken har 250 plasser. Det finnes også andre eksempler på at kirker ble bygget nær hverandre i middelalderen, fordi de hadde forskjellig funksjon. Nicolaikirken antas å ha vært kirke for Hadeland, mens Mariakirken var den lokale sognekirken. Dateringen er noe usikker. En vanlig teori er at Mariakirken ble reist omkring 1150, mens Nikolaikirken stod ferdig kort tid mot slutten av samme århundre. Noen ønsker å plassere dateringen noe senere, og plasserer dem i første halvdel av 1200-tallet.   Les mer …
 
Kategorier for Middelalderkirker
 
Andre artikler