Forside:Landbruk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Landbruk
Hauger i Lørenskog.
Foto: André Clemetsen
Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr. Landbruk brukes også som en fellesbetegnelse for jordbruk, skogbruk, seterbruk, hagebruk og husdyrbruk.

Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.

Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.   Les mer ...

 
Smakebiter
Dysje (potetkvern) fra Bykle.
Foto: Setesdalsmuseet/Heimar og folk i Bykle
(2006)
NEG 101 Matstova er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel Matstova. Utsendar var Hilmar Stigum.   Les mer …

Arbeid med ved i Næroset i Ringsaker.
Foto: Reidunn Ødegaard
(1991)
NEG 233 Hogst og bruk av ved er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2010 med tittel Hogst og bruk av ved. Utsendar var Aud Mikkelsen Tretvik for Prosjektet DYLAN.   Les mer …

Flyfoto av gårdsbygningene, meieriet nederst i bildet.

Storfosen eller Storfosen gods er en storgård i Ørland kommune i Trøndelag, på øya Storfosna utenfor Fosenhalvøya nord for innløpet til Trondheimsfjorden. Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes bl.a. ruiner etter et kapell fra 1300-tallet. Gården er kjent fra 1100-tallet og skal ha vært eid av Ivar Horte, som var en av Magnus Erlingssons høvdinger og som falt i slaget på Kalvskinnet i 1179. Kong Sverre kan ha overlatt den til Kol Isaksson (død 1181), og under Håkon IV Håkonsson var gården en kongsgård hvor kongen bygget en kirke.

Storfosen var kongsgård utover på 1300-tallet, var siden i rundt 300 år en del av landegodset under Austrått. Gården ble residens for lensherrene over Fosen len, blant dem på 1500-tallet rikshovmester Nils Henrikssøn Gyldenløve og hans enke Ingerd Ottisdotter, som bodde på Storfosen en tid.   Les mer …

Bimøte der ein undersøker ei bikube.

Telemark Birøkterlag vart skipa i 1909. Frå byrjinga heitte laget Bratsberg Amts Biavlsforbund. Det var skreddarmeister Mathisen frå Langangen som gjorde opptaket til laget. Kring 1950 hadde laget 21 lokale birøktarlag i heile fylket. Laget administrerte birøkten i fylket og arbeidde for å stadig betre denne. Ein dreiv også formidlingsverksemd om næringa ved forskjellige stemne.

Telemark Birøkterlag fekk økonomisk støtte frå Telemark Landbruksselskap.   Les mer …

Stoga i Hovden Der nede 5.8.2005.
Foto: Aanund Olsnes
Der nede, Hovden der nede eller Der nor, er gardsnummer 1 blant Hovdengardane i Bykle kommune.
Rudkallen i Hovden het Lei’uv. Men Hovden var eldre gard enn Breivi; det kann ein sjå av det at Hovden hev næraste heidemarki. Breivingane laut heilt austom Hovde-eigni med sine støylar og slåttor.
Såleis står det å lesa i Gamalt or Sætesdal (II, 8), og tradisjonen har tvillaust rett i at dette er mykje gamal busetnad. Eldre enn Breive er han nok likevel ikkje, for der kan arkeologane melde om jordbruk så tidleg som frå 500-talet. Men frå Hovden fortel dei om jernvinne attende til 800-talet, og ettersom denne aktiviteten tykkjest ha vore driven på heilårsbasis, skal me altså rekne med fast busetnad frå vikingtida og frametter. Resonnementet om at den garden som hadde dei næraste heiane lyt vera den eldste, fyreset at hei- og fjellstrekningar ikkje kan ha skift eigar i eldre tid, men den fyresetnaden er nok ustø. Eit stykke ut i gardssoga finn me også ein Leidulv, som budde her, men nokon rudkall var den mannen ikkje.   Les mer …

Dale – gard nr. 56 i Bygland kommune, foto frå 1910–1915.
Dale er ein namne- og matrikkelgard i Bygland kommune. Garden femner om eit areal på ca. 25 000 da i eit samla område mellom Byglandsfjorden og grensa mot Åseral. Eit mindre areal vart på 1800-talet skild ut til heie-eigedomen Trældalen – elles er det ikkje kjend endringar i gardsgrensa. Dale må vere ein opphavsgard og difor svært gamal. Det er lite grunn til å tru at nokon gard er skild ut, men ein kunne nok tenke seg at Ormsli (nå Frøyrak) opphaveleg kan ha høyrd til Dale – om då ikkje heile Frøyrak er skild ut frå Dale i svært gamal tid.   Les mer …
 
Kategorier for Landbruk
 
Andre artikler