Serveren er oppgradert. Om dere oppdager feil, kan dere melde fra til webserver@lokalhistoriewiki.no.
Forside:Landbruk
Fra lokalhistoriewiki.no
Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.
Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.
Referanser
- Oppgangssag (1479)
- Vidjespenning (1250)
- Fjording (1227)
- Plog (930)
- Ysting (928)
- Spælsau (862)
- Fløting (762)
- Lauvkniv (748)
- Dalasau (695)
- Husdyrbruk (653)
- Lyngshest (625)
- Steigarsau (599)
- Kornviss (595)
- Lofothest (580)
- Rade (570)
- Motorsag (556)
- Rygjasau (554)
- Barkespade (533)
- Selepinne (485)
- Nysilt (462)
Nerskogen er i dag namnet på ei grend som ligg både i Rennebu kommune og Oppdal kommune. Men Nerskogen var inn til etter andre verdskrigen hovudsakleg eit rikt utmarksområde der gardane i Rennebu og Oppdal hadde setrar, dreiv markaslått og henta ved og tømmer heim til bygdene. Det har òg vore drive tjørebrenning i omfattande grad i området. Ein kan framleis sjå rester etter tjøremiler i myrer over heile Nerskogen, sjølv om den verksemda nok ikkje vart drive her etter 1890-åra.
I 1927 vart så det første bureisingsbruket rydda i Gregosen på Oppdalssida av Elen og Halvar Engelsjord. Dei var åleine her fram til 1933. Året før hadde Selskapet Ny Jord vore på synfaring og bestemt seg for å satse på Nerskogen som utbyggingsområde. Les mer …
Haslekroken, på godt austefjordsk «hasljekrokjinj», er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.
Plukking av nøtter – nataplukking – var attåtnæring der gardane hadde hassel eller i daglegtale «nataskog». Hasselen er bøyeleg og føyeleg. Haslekroken vart brukt til å bøye ned greinene slik at den som plukkar kan unngå å klatre. Ein var ofte fleire i fylgje. Den som var tyngst og sterkast brukte kroken og henta ned grein for grein og heldt medan den som var snar plukka neter, gjerne med hamsen på. Så tok ein fangsten med heim og la den til turk og modning slik at alle netene sleppte hamsen av eigen fri vilje. Når netene sleppte hamsen var dei gjerne svakt brune på let/farge. Les mer …
