Trenger du hjelp med å komme i gang på wikien? Ta en kikk på nybegynnerbrosjyren vår!
Om dere oppdager feil eller mangler i wikien, kan dere melde fra til webserver@lokalhistoriewiki.no.

Forside:Landbruk

Fra lokalhistoriewiki.no

Gå til: navigasjon, søk
Landbruk, jordbruk eller agrikultur er en primærnæring som omfatter en rekke næringsgrener basert på kultivering av jord eller beite for husdyr.

Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.

Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835.



Mest lest
Smakebiter fra artikler
Lam av spælsau
Spælsau, kjent som Old Norwegian Short Tail Landraceengelsk, er ein noko modifisert, norsk sauerase som mange meiner er den opprinnelege sauerasen i Noreg. Sauen er godt tilpassa klimaet i Noreg og kan sporast tilbake til jarnalderen. Spælsauene er i dag utbreidde over heile landet og heile 22 % av dyra tilslutta sauekontrollen er spælsau. Islandske sauer er svært nært i slekt med spælsauen.   Les mer…

Motorslåmaskin Rapid Rex
Foto: Oddvar Høydalsvik

Denne sida - Tohjulingar og spesialmaskiner i landbruk og hagebruk - er meint som eit dugnadsprosjekt i tråd med tanken bak nettstaden lokalhistoriewiki.no. Særleg i tiåra etter krigen - da motoriseringa av landbruket starta for fullt - har det eksistert eit stort antal slike maskiner, og mange av dei gjekk igjennom ei utvikling med mange forbetringar. Det kan dermed finnast mange typar slike maskiner. I dag er det ikkje så mange av dei som er i aktivt bruk, men dei kan stå att i låvar og skur og vere ukjente for yngre generasjonar.

I dette stykket er det starta opp ein faktaboks for nokre merke/produsentar av slike maskiner med biletgalleri under kvar boks. Ferdig boks for nye merke/maskiner til kopiering ligg i botnen på stykket.   Les mer …

Tohjulstraktoren og motorslåmaskina sitt inntog i vestlandsk jordbruk må ha ein god del av æra for at
Bucher K55 med Dalen Kardang vogn (Type: 160/210, Utveksling 1:11.98)
kulturlandskapet på våre kantar er halde i hevd etter at ljåen og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på 1950-talet. Definisjon for traktor vart etterkvart maskin med roterande kraftuttak (PTO) for drift av påkobla arbeidsmaskiner. Dermed ser vi store motorslåmaskiner og små tohjulstrakturar utan å forstå kva er kva. Kraftuttaket vart mest brukt til drift av såkalla «kardangvogn», firehjulsdrift ved bruk av tilhengar, slåtteapparat, motordriven jordfres og vinsj.   Les mer …

Motorslåmaskin Rapid Rex
Foto: Oddvar Høydalsvik
Motorslåmaskina sitt inntog i vestlandsk jordbruk må ha ein god del av æra for at kulturlandskapet på våre kantar er halde i hevd etter at ljåen og hesteslåmaskina gjekk ut av bruk midt på 1950-talet. Ein god representant for denne teknologien er Rapid Rex, produsert 1953 – 1981. Standardutstyret var slåtteapparat (fingerbjelke) og av motorslåmaskinene som er seld mange av på Vestlandet var nok denne mest effektive. Tileggsutstyr: Tvillinghjul, skubberive og tilhengar.   Les mer …

Kart over Nerskogen ca 1900

Nerskogen er i dag namnet på ei grend som ligg både i Rennebu kommune og Oppdal kommune. Men Nerskogen var inn til etter andre verdskrigen hovudsakleg eit rikt utmarksområde der gardane i Rennebu og Oppdal hadde setrar, dreiv markaslått og henta ved og tømmer heim til bygdene. Det har òg vore drive tjørebrenning i omfattande grad i området. Ein kan framleis sjå rester etter tjøremiler i myrer over heile Nerskogen, sjølv om den verksemda nok ikkje vart drive her etter 1890-åra.

I 1927 vart så det første bureisingsbruket rydda i Gregosen på Oppdalssida av Elen og Halvar Engelsjord. Dei var åleine her fram til 1933. Året før hadde Selskapet Ny Jord vore på synfaring og bestemt seg for å satse på Nerskogen som utbyggingsområde.   Les mer …