| Om Landbruk
|
 Hauger i Lørenskog. Foto: André Clemetsen Innføringen av landbruket markerte en overgang fra nomadisk tilværelse til bofaste befolkningsgrupper. Omkring 8800 f.Kr. ble landbruk etablert i Midtøsten, i et område kjent som Den fruktbare halvmåne. Til Nordvest-Europa kom landbruket omkring 5000 f.Kr., og til Norden først omkring 4000 f.Kr.
Det første jordbruket erstattet på ingen måte jeger- og samlersamfunnene. Den nordiske traktbegerkulturen var lik i hele Norden fra Danmark og opp til Trøndelag. Den marker seg ved funn av spesielle økser av stein og flint spesielt på Jæren. Beinrester vitner om husdyrhold som sau, geit og kyr., var forholdet mellom landbrukseiendommer og bosetning i tettbygd strøk det motsatte frem til folketellingen 1835. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Murane etter husmannsplassen Svee under Sør-Hole i Lesja. Plassen vart rydda kring 1762 og fråflytt ca. 1790. Foto: Arnfinn Kjelland er eit oversyn over dei buplassane som er kartlagt og plassert i denne kategorien gjennom arbeidet med Bygdebok for Lesja i åra 1981–1996. Til saman er talet på registrerte stader der det har vore busett folk i ein periode, og som i ein del av den busette perioden må kunne kallast husmannsplass, stugu, småbruk (utan skøyte) og liknande, drygt 600. Les mer …
 Inntunet på Huseby. Foto: Svein Stidahl (2010) Huseby (Skedsmo gamle prestegård) (gårdsnummer 37) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Gårdens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet Skedsmo Bygdemuseum, og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen Huseby gårds venner som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.At området rundt Huseby er blant de eldste bosatte stedene i bygda, er naturlig. Her er det god og lettdreven jord for primitive redskaper og vid utsikt hvor fiender lett kunne oppdages. Her var det høvelig jord for gravplasser og fin beliggenhet for offer-og tingsted. På gårdens grunn er det gjort en rekke funn fra steinalder frem til vikingtid. Det var her på den åpne slette og mo at de hedenske hestekappløpene, skeidene, ble holdt, og som gav navnet til kommunen Skeidismo. Les mer …
 Hisdal på bilete frå 1990-åra, som vart funne i kommunearkivet. Store-Hisdal er den eldste verestaden i Hisdal i Bykle kommune. Ein kjenner namna på alle som har budd her attende til 1750-åra, men alt på slutten av 1500-åra finn ein nemnt ein husmann Knut Hisdal, så her har altså budd folk i oppimot 400 år. Denne lange busetnadsperioden er ein tydeleg indikasjon på at Store-Hisdal må ha vore ein god stad å bu. Dette vert elles stadfest av det me får vita om den økonomiske stoda til ein del av oppsitjarane i 1700- og 1800-åra.
Den fyrste husmannen her ein får vita noko meir om heitte Bjørgulv Gunnarsson Holen, foreldra hans var Gunnar Tarjeisson Holen og kona, Astrid Knutsdotter, fødd Breive.
- Bjørgulv Gunnarsson Holen, f 1721, d 1804.
- g 1754 m Margit Rikardsdtr. Ørnefjødd, f 1734, d 1816. Born, iallfall:
 Nedre Tømte i Stange bygdebok, 1951. (tidligere løpenummer 11) er en matrikkelgard i Stange. Garden oppsto som plass under nabogarden Tokstad (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet. Mye av sjølve gardsområdet er i dag i stor grad skilt ut til boligstrøk, og Ideal flatbrødfabrikk ligger her. Les mer …
 Myri og Der uppe i Holen i slåtten ein gong på 1960-talet. Foto: Gunnar O. Holen Holen i Bykle kommune låg i det etter måten flate lendet mellom Skarg i austenden av Bossvatn og Floslivatnet, som ligg ein snau km lenger sør. Når me seier at garden låg, og ikkje ligg, er det avdi korkje innmark eller tun finst lenger. Som Alfred Ryningen har skrive (1979, 96 f) er «heile det eigentlege Holen, dvs. bruka Myri, Plasset, Der uppe og Haugo, [...] utplanert og sett under vatn. Dei to andre verestadene under garden, Lisletjønnhaugen og Nygård, er etter måten urørde av kraftubyggjinga». Rett søraust for garden går dammen som stengjer dalføret og demmer opp Bossvatn. Mot nord og vest deildar garden mot Tveiti, men austanfor Tveiti rekk gardsvaldet lenger nord, og møter på slutten Hoslemo og Vatnedalen på høgste rista. På austsida deildar garden mot Mosdøl, men mot sør strekkjer utmarka til garden seg til terrenget på vestsida av Bykil. Her rekk då Holen til grensene mot Lambeto og Hisdal.
Etter Ryningen har garden namnet sitt frå «ein rund, monaleg stor, haug av sand og grus som låg midt på den sletta som utgjorde det eigentlege Holen». Ordet Holl, m, tyder nettopp 'haug' i gamalnorsk. At dette ordet ikkje har vore i livande bruk på lenge, kjem tydeleg fram av at den nemnde haugen i nyare tid har vorte kalla Holshaugen.
Når gardsnamnet er gamalnorsk, vil det tilseia at garden iallfall lyt vera eldre enn 1350. Ei arkeologisk undersøking frå 1972 stadfester dette, ettersom her m.a.vart funne kol i grunnen som vart C14-datert til 1250 +/- 110 (Oldssaksamlingas hovudkatalog 34267 a-c).
Skylda på garden frå 1624 og frametter var på 6 kalveskinn. Her var på denne tid berre eitt bruk, og såleis vart det verande inntil det ca 1696 vart dela i to bruk med 3 skinn på kvart. Det var Myri og Der uppe. Gardsskogen hadde på slutten av 1600-talet vorte selt ifrå til ein kaupmann i Kristiansand. Denne teigen vart matrikulert for seg fyre 1793, då me fyrste venda finn han omtala som eit eige bruk. Les mer …
 Nordigard ca 1890. Rekonstruksjonsteikning av Arne Berg 1962. På teikninga er Nordigard kalla «Oppiga, Der nord», ser ein. Denne nemninga var i bruk til tunflytjinga i 1912. Nordigard er eitt av gardsbruka i Hoslemo i Bykle kommune. Dette bruket, som til å byrje med hadde tun jamsides Uppigardstunet, har i dag husestaden sin lenger nede og litt lenger vest. Det har opphavet sitt i delinga av Uppigard mellom Tor og Kolbein Hadlessøner. Kva tid ein vil seia at[ dette var, vert vel nærast ei smakssak, men iallfall var det slik at Kolbein i 1874 fekk bygsla halve garden hjå faren, Hadle Torsteinsson Stråpa. I 1881 fekk Tor og Kolbein skøyte på kvar sin ideelle halvpart av garden, og i 1883 vart det halde offentleg delingsforretning, der deildene vart fastsette, og kvart av dei to bruka vart tildela ei landskyld på 1,07 skyldmark.
Fyrste oppsitjaren her var altså ovannemnde Kolbein.
- Kolbein Hadlesson Hoslemo, f 1852, utflytt til Mo ca 1896, vidare til Aurdal, Vats i Ryfylke 1907, d 1935
- g 1874 m Kirsti Jonsdtr. Fiskjetjønn, f 1849, d 1922. Les mer …
|
|
|
| Kategorier for Landbruk
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
|
|
