Forside:Solør og Odal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
 Nord-Odal • Sør-Odal • Eidskog • Grue • Åsnes • Våler • Kongsvinger

Om Solør og Odal
Solør og Odal er et distrikt i Innlandet fylke (tidligere Hedmark). Det består av kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Kongsvinger. Dette er identisk med distriktet Glåmdalen, et nyere fellesnavn på området.

Området utgjorde tidligere Solør og Odalens fogderi. I Den norske kirke dekkes området siden 2013 av Solør, Vinger og Odal prosti. 

  Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Gudrun Haug Hovden f. Haug (født 22. april 1919 i Mo i Nord-Odal, død 25. august 2016) arbeidde i 39 år som lærer ved Grorud skole i Oslo.

Hun var datter av kusk Ole Bernhard Børresen Haug (f. 1878) og husmor Lina Gudbrandsen Haug (f. 1876).

Hun jobba noen år som hushjelp i Oslo og Asker, og begynte deretter å studere. Gudrun Haug Hovden gikk på Ringsaker fylkesskole og tok deretter eksamen ved Elverum lærerskole (1946). Etter å tatt tilleggsutdanning ved Statens kvinnelige industriskole i Oslo begynte hun i 1947 som lærer ved Grorud skole, der hun arbeidde til hun gikk av med pensjon i 1986. Året etter ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje.   Les mer …
Sigurd Hoel.
(rundt 1935)

Sigurd Hoel (født 14. desember 1890 i Nord-Odal, død 14. oktober 1960 i Oslo) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i Gyldendal forlag. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet Syndere i sommersol (1927) og Møte ved milepelen (1947). Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer Lars Anton Hoel (1849–1920) og poståpner Elise Dorthea Nilsen (1853–1930).

Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – bedre kjent som Nic Waal – ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær Ada Mohn Ivan (1905–1981), ekteskapet oppløst.   Les mer …
Anne Johanne Olstad.
Anne Johanne Olstad (født 21. april 1863 på Hønefoss, død 14. august 1954 i Oslo) var prestefrue og trolig den første kvinnen som ble nominert ved herredstyrevalg i Sør-Odal i Hedmark. Hun sto ved valget i 1916 nederst på Høyres liste i kommunen. Olstad var også med i det første styret for tuberkuloseforeningen i Sør-Odal. Foreldrene hennes var overrettssakfører Jens Holmboe og hustru Elise Holmboe, født Lundesgaard. Hun var storesøsteren til direktør Joachim Godske Holmboe (1869-1923). Harald Olstad fra Lillehammer var kapellan i Norderhov da Anne Johanne giftet seg med han den 24. mai 1884. De bodde på Kirkevoll i Norderhov, og der ble de to eldste døtrene født. Elise Holmboe Olstad den 14.5.1885 og Dorothea Olstad den 9. juni 1888. Harald fikk stilling som residerende kapellan i Sør-Odal i 1890, og familien flyttet til Nordre Nust på Oppstad. Parets yngste datter, Anne Johanne Olstad, ble født der den 26. desember 1895.   Les mer …
Andreas Aagaard Kiønig på et maleri av Jacob Munch. Maleriet tilhører Oslo Museum.

Andreas Aagaard Kiønig (født 19. august 1771, død 1. mars 1856) var dommer og en av Eidsvollsmennene. Han tilhørte selvstendighetspartiet.

Han ble født på Opaker i Grue, og var sønn av fogden Jens Bendix Kiønig og hustru Ingeborg Dorothea Aagaard. En eldre bror, Christian Kiønig, var sogneprest i Onsøy i Østfold.

I 1787 ble han student, og i 1790 cand.jur. med laud. I 1793 ble han ansatt som kopist ved Danske Kancelli i København. Kiønig vendte etter hvert tilbake til Norge, og i 1798 ble han sorenskriver i Østerdalen og titulær kansellisekretær.

I 1814 ble han utnevnt til assessor ved Høyesterett, og i 1835 ble han fungerende høyesterettsjustitiarius.   Les mer …
Hovudbygningen på Grinder. Halvor var 13 år gammal da denne bygningen stod ferdig.
Foto: Ukjent.
Halvor Arntzen (fødd i Grue i Solør 27. september 1756, død i Christiania 19. oktober 1832) var utdanna teolog. Han var kapellan fleire stader før han vart sokneprest, fyrst i Lårdal så i Lom.

Foreldra var proprietær og krigsråd Ole Arntzen (1731-1811) på storgarden Grinder i Grue og hans fyrste kone Karen Pedersdotter Vøyen (1733-1769). Båe foreldra kom frå bondefamiliar, men Ole Arntzens krigsrådstittel vitnar om at dei sjølve hadde avansert sosialt til kondisjonert stand.

Halvor hadde 11 sysken som voks opp, og fem halvsysken frå farens andre ekteskap med Marthe Hansdotter Gjerdrum. Syskenflokken, iallfall gutane, fekk uvanleg god utdanning. Foreldra heldt huslærarar som gav dei grunnutdanninga. To av brørne/halvbrørne til Halvor vart teologar som han sjølv, fem vart juristar, ein filolog og tre offiserar. Ein av halvbrørne var høgsterettsassesor, stortingsmann og statsråd Andreas Gjerdrum Arntzen.   Les mer …
Tjura spikerbruk i Grue i Solør ble etablert i 1798 ved elva Tjura eller Tjuråa, nær utløpet i Gardsjøen. Det var et hammerverk som hadde kapasitet til å produsere en halv million spiker årlig. Det er uklart hvor lenge spikerproduksjonen foregikk. En periode mot slutten av 1800-tallet ble det produsert landbruksredskaper der, men både dette og spikerproduksjonen må ha opphørt før 1900. Det var også annen virksomhet knyttet til bruket. Helt fra begynnelsen av var det drevet landhandel, og dette fortsatte lenge etter at produksjonen var stoppet opp, langt inn på 1900-tallet. Eiendommen som verket lå på, utgjorde også et gardsbruk. Nesten fra starten av var det bygget opp et sagbruk på stedet, og dessuten kvernbruk. Det oppstod et karakteristisk lite brukssamfunn, og stedet ble da også omtalt som «Bruket» enda i 1940-åra.   Les mer …
  


 
Kategorier for Solør og Odal
Solør og Odal
Eidskog kommune
Finnskogen
Grue kommune
Kongsvinger kommune
Nord-Odal kommune
Sør-Odal kommune
Våler kommune (Hedmark)
Åsnes kommune
 
Andre artikler
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Solør_og_Odal&oldid=134266»