Forside:Hedmarken

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen Hamar • Ringsaker • Løten • Stange Om Hedmarken Hedmarken, tidligere også skrevet Hedemarken, er et landskap i tidligere Hedmark fylke, nå Innlandet fylke. Det består av området som tidligere var Hedemarkens fogderi, det vil si kommunene Hamar og Stange samt deler av Løten og Ringsaker. Største by på Hedmarken er Hamar, med 30 921 innbyggere i tettstedet i 2012. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus, og Stange er et tettsted av en viss størrelse. Flatbygdene på Hedmarken er et av landets beste jordbruksområder sammen med Ringsaker og Toten. Andre deler av Hedmarken strkker seg mer i høyden, og inngår i det som kalles Hedmarksvidda. Historisk sett kan man argumentere for at Redalen i nåværende Gjøvik kommune på vestsida av Mjøsa har hørt til Hedmarken, da det opprinnelig var del av Ringsaker prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 6. januar 1821 ble Redalen overført til Biri prestegjeld.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Jønsberg Foto: Ukjent Jønsberg, tidligere også kalt Olaberg, er en gard i Romedal i Stange kommune på Hedmarken. Den ble trolig utskilt fra Berg, som var urgarden i området. Garden ble i 1847 kjøpt av Hedemarkens amt, og det ble oppretta landbruksskole der. Den drives fortsatt, siden 2008 under navnet Jønsberg videregående skole. Den er gardsnr. 217 i Stange kommune, før 1964 gardsnr. 7 i Romedal kommune. Fra urgarden Berg ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder Arneberg, Stenberg, Pålsberg, Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av middelalderen har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.   Les mer … Henriette Schønberg Erken Foto: Ukjent/Hedmarksmuseet Maren Caroline Henriette Schønberg Erken (født 6. november 1866 i Christiania, død 22. oktober 1953 på Vang i Hedmark) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre, påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.   Les mer … Portrett av Inger Barth Foto: Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede. (1908) Inger Barth (født 21. august 1858, død 3. mai 1952 på Mysen) var fotograf på Hamar og Lillehammer. Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Bøckmann Barth (1822–1892) og Adelaide Magdalene Lange, og søster av Charlotte Barth og Adelaide Barth. Hun ble i 1891 gift med kaptein Hans Olaus Døsen. Ble utdannet sammen med Charlotte hos Josephine Grundseth og overtok sammen med henne dennes atelier, da hun sammen med sønnen Christian emigrerte til USA i 1882. Etter at de hadde drevet atelieret i Lillehammer sammen noen år, reiste Inger Barth til Hamar og opprettet atelier der. Dette ble fra 1892, etter at hun hadde giftet seg, en tid bestyrt av søsteren Adelaide. Etter kort tid overtok hun selv igjen inntil Christian Grundseth kom tilbake fra USA, og overtok bestyrelsen. I 1906 overtok han firmaet og drev det til 1951. Etter at han trakk seg tilbake, fortsetter firmaet under navnet Chr. Grundseths Eftf., Grønnegt. 64, Hamar. Inger B. bestyrte også en tid etter at Charlotte hadde giftet seg, fra 1889 dennes forretning på Lillehammer, med Karen Grythe som assistent. Etter hvert overtok Grythe helt og bestyrte atelieret frem til 1935, da Einar Valdø overtok.   Les mer … Ole Løken (1860-1924) Foto: Ukjent Ole Løken (født 12. februar 1860 i Ringsaker, død 1924) var gardbruker og amatørfotograf. Han var sønn av Hans Olsen Ulven fra Ulven i Ringsaker og Marthe Erichsen. Han drev garden Østre Løken på Ring, nord for Moelv, fra 1892, solgte gården i 1919 til Hans Ulven som han var onkel til. Bygde Hasselbakken (gnr/bnr 136-5) i 1919. Løken var gift med Wilhelmine (Mimmi) Ring, som var født i Vang kommune i Hedmark i 1876, som eldste datter av oberstløytnant Paul Ring. Mest kjent i ettertiden er Ole Løken fordi han sammen med Martin G. Halvorsen, Anton Fjelstad og Christian Ulven tok initiativet til å stifte AS Moelven Brug i 1899. Løken var medlem av styret i Moelven Brug i 25 år, fram til sin død i 1924. Han var styrets formann i de siste ti årene.   Les mer … Niels Thorshaug Foto: Ukjent/Veterinærmuseet. Hentet fra Schjerven 1999. Niels Thorshaug (født 21. november 1875 på Løten, død 9. oktober 1942) var veterinær. Han var utdannet i København, og virket først i en årrekke som veterinær i fødekommunen Løten, hvor han en periode også var ordfører. Mellom 1927 og 1941 var Thorshaug veterinærdirektør. Fra denne posisjonen var han aktiv i arbeidet for etablering av Norges veterinærhøgskole, som ble offisielt åpnet i 1936. Thorshaug hadde en rekke verv, blant annet var han medlem av sentralstyret i Den norske veterinærforening 1917–25, formann i Oslo Dyrlægeselskap 1930–41, og mangeårig formann i Foreningen til dyrenes beskyttelse.   Les mer … Claus Bendeke. Etter tegning av Paul Ipsen 1791. Claus Bendeke (født 3. desember 1763 eller 1764 i Vang på Hedmarken, død 29. mai 1828) var amtmann og en av eidsvollsmennene. Bendeke var sønn av kanselliråd og sorenskriver Andreas Claussøn Bendeke (1710–omkr. 1780) og hustru Amalia Margrete Rosenkrantz Lercke (1733–1767). I 1783 ble han student ved Helsingør skole, og i 1788 ble han cand.jur. med laud. I 1795 ble han handels- og hvalfangstinspektør på Grønland, med tjenestested i Godthåb. I 1797 ble han overflyttet til inspektoratet for Nordgrønland og tok da over stillingen til en annen hedmarking, Børge Johan Schultz. Bendeke var muligens den som innførte bruken av penger på Grønland. Fra 1801 laget han «kredittsedler» som avregning til hvalfangerne. Sedlene var enkelt utført; Bendeke produserte dem selv av spillkort. Han ble amtmann i Hedemarkens amt 1804, og hadde dette embetet til 1816. Som amtmann i Hedemarken var Bendeke omstridt og hadde ikke alltid sine saker i orden. Friderich zu Hessen, visestattholder frem til 1813, ville derfor ha Bendeke fjernet. I 1814 var Bendeke imidlertid amtets førsterepresentant på Riksforsamlingen på Eidsvoll hvor han knyttet seg til Selvstendighetspartiet. 1815–1816 var han andre varamann til det første ordentlige Storting. 14. september 1816 ble han utnevnt til assessor i Kristiansand stiftsoverrett, og ble justitiarius sammesteds 1823.   Les mer …		Kategorier for Hedmarken Hedmarken Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune   Andre artikler Lierbakken (Hamar) Mabel Sandbergs veg Heidmanns gate Sangenvegen Helge Vold Christopher Bruuns gate Hamar kulturhus Sagatun folkehøgskole Henrik Ibsens gate (Hamar) Nygata (Hamar) Sigrid Aaberg Hamars kommunevåpen Augusta Trondsen Eivind Engen Ragnvald Dahl Olav Trygvasons gate (Hamar) Jens Jensens gate Hamar (Disen) målestasjon Hildegard Røhne Povel Helliesen Johan Grieg Øystein Bautz Ida Amalie Anderssen Kristian Nordlid Dagny Brænden Ole Kirsebom Hans Peter Bergh Helge Lie Ludvig Wilhelm Falk Kristian Eliassen