 Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen. Les mer …
 Utsnitt av håndtegnet kart fra ca 1715 som viser området der kampene stod.
Kilde: Kartverket, håndtegnet amtskart.  Bautaen ved Idd kirke. Foto: Chris Nyborg (2016). Ole Svendsen Bakke, født rundt 1660, død 8. juni 1716 var bonde og klokker i Idd under Den store nordiske krig. Han var bosatt på Bakke gård i Idd, som han også eide. Han falt ved Kirkebøen i Enningdalen (nær Søndre Enningdalen kirke) under et angrep på de svenske styrkene.
Under Karl XIIs første felttog i 1716 drev han partisanvirksomhet. Sammen med to andre bønder klarte han å drepe den svenske oberstløytnanten Anders Baltzar i et bakhold i nærheten av klokkergården i Idd.
Noen dager senere spionerte han på de svenske stillingene ved Enningdal bro der en svensk styrke på 100 mann lå. Den svenske feltvaktens oppgave var å kontrollere og dekke veiforbindelsen til Sverige. Ole Bakke speidet på disse for å se om det var mulig å avskjære deres retrettmuligheter. Ved å late som han ville selge en rull tobakk fikk han tak i informasjon, og den medførte at Fredrikstens kommandant Brun og Peder Colbjørnsen som ledet Fredrikshalds frivillige Kompani (Tistedalskompaniet) sendte 60 soldater fra Vestlandske regiment og 40 fra Tistedalskompaniet. Disse fikk følge av 100 bønder fra Idd som sluttet seg til styrken som marsjerte tjue kilometer i snø og slaps til broen. Les mer …
 Halden torg med Fredriksten festning i bakgrunnen omkring 1870. Fra Nordiska taflor. er en by og administrasjonssenteret i Halden kommune i Østfold. Den ligger ved elva Tista og Iddefjorden, og ble derfor tidlig et viktig sted for utskiping av tømmer og andre varer fra områder lenger inn i landet. Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald.
Fredriksten festning ligger på en høyde over byen, og var et viktig forsvarsverk mot Sverige. Festningen er godt bevart, og er i dag den fremste turistattraksjonen i byen. Halden, som fikk kjøpstadsprivilegier i 1665, markerte i 2015 sitt 350-årsjubileum. Fra slutten av 1800-tallet til 1960-tallet var Halden også kjent som skoby. På slutten av 1950-tallet sto byens 14 skofabrikker for 20 % av den norske skoproduksjonen. Les mer …
Sofie (Sophie) Gunhilde Calmeyer (født 25. august 1843 i Fredrikshald, død 1928 samme sted) var husmor og musikklærerinne. Hun var en av de første kvinnene som fikk plass i bystyret i Fredrikshald. Calmeyer ble valgt inn i 1901 og representerte partiet Høyre i bystyret fra 1902 til 1907. I 1901 ble hun også valgt inn i formannskapet som første og eneste kvinne. Hun var medlem av formannskapet fra 1902 til 1904. Høyre fikk inn to kvinnelige representanter i bystyret i Fredrikshald ved det første kommunale valget hvor kvinner hadde stemmerett og hvor de var valgbare. Les mer …
| 
