Forside:Kautokeino kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms • Finnmark DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark KOMMUNE: Porsanger • Kautokeino • Karasjok • Tana • Nesseby Om Kautokeino kommune Kautokeino kommune (bokmål/nynorsk) eller Guovdageainnu suohkan (nordsamisk) er ein kommune i Finnmark fylke. Kautokeino herred blei skilt ut fra Kistrand herred (nåv. Porsanger kommune) og etablert i 1851. Kommunen ligger på Finnmarksvidda og inngår i regionen Indre Finnmark. I vest grenser Kautokeino til Nordreisa og Kvænangen kommuner; i nord og øst til Alta og Karasjok kommuner; og i sør til Enontekis og Enare kommuner i Lappi i Finland. Kautokeino kommune ligger under forvaltningsområdet for samisk språk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Faksimile fra Klassekampen 10. oktober 1979: omtale av igangsettelse av sultestreiker som protest mot Alta-utbyggingen. <onlyinclude>Alta-saken, også ofte omtalt som Alta-konflikten eller Alta-aksjonen, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, Altautvalget, danna. Protestene handla både om samiske rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda Masi (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget, sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til sivil ulydighet i et omfang som ikke hadde vært sett siden andre verdenskrig. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og Finnmark fylkesting.   Les mer … Gustav Gottfried Kielland, fotografi i Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, 1931. Foto: Nasjonalbiblioteket. Gustav Gottfried Kielland (1869-1933) var prest. Han ble født på Melby i Skedsmo, og var sønn av utskiftningsformann Hjalmar Christian Kielland (1834-) og Fredrikke Glerup, født Klem (1842-1923). Han begynte å studere teologi i 1887, og ble cand.theol. i 1893.   Les mer … Lyder Aarseth. Foto: Faksimile fra Mediås (1996): Skoledirektørembetet i Norge Lyder Aarseth (født 15. september 1886 i Vevring i Sunnfjord, død 8. mai 1951) var lærer og lokalpolitiker. Han virka blant annet i Kautokeino, der han i 1923 ble valgt til ordfører, seinere i Vadsø, som skoledirektør for Finnmark. Lyder Aarseth var sønn av Elen og Nils Aarseth. I folketellinga for 1910 er faren titulert som «Pladsmand, Fisker, Løsarbeider». Lyder Aarseth tok eksamen ved Volda lærarskule i 1907. I 1929-30 gikk han på Norges Lærerhøgskole i Trondheim.   Les mer … Mons Aslaksen Somby (født 13. februar 1825 i Katokeino, død 14. oktober 1854 i Alta) var en av de sentrale personene i det samiske Kautokeino-opprøret i 1852. For dette ble han dømt til døden og henretta sammen med Aslak Jacobsen Hætta. Han var sønn av Aslak Olsen Somby og Inger Monsdatter Siri, og var gift med Inger Johannesdatter Hætta. Familien drev med reindrift, og Mons Somby begynte tidlig med dette selv. I forkant for opprøret hadde det gått en religiøs vekkelse over Sápmi. Den starta i Tornedalen, der sogneprest Lars Levi Læstadius i Karesuando siden hans religiøse opplevelse i 1844 holdt folkelige, pietistiske prekener. Han angrep særlig brennevinshandlerne, som ble rike mens samene led under økende alkoholmisbruk. Både blant kvener og samer fikk denne bevegelsen feste.   Les mer … Johan Turi. Johan Turi (fødd 12. mars 1854 i Kautokeino, død 30. november 1936 i Jukkasjärvi i Kiruna kommune i Sverige) var ein samisk kunstnar og forfattar som blir rekna for å vere den første samiske forfattaren som gav ut verk på samisk. Den første boka hans, Muitalus sámiid birra, er framleis trulig det mest kjente samiske verket; ho er omsett til over ti ulike språk, blant anna til svensk, dansk, engelsk, tysk og japansk.   Les mer … Fra Nord-Norges sangerforbunds sangerstevne i Hammerfest 1923. Alfred Evensen og Ole Toften fra Harstad Mandskor foran Meridianstøtten i Hammerfest, slik den fortonte seg den gang. Foto: Ukjent Struves meridianbue var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene 1816 til 1855 for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen Christopher Hansteen og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på UNESCOs verdensarvliste, blant disse er alle de fire i Finnmark.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Kautokeino kommune Bibliografi: Kautokeino kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kautokeino kommune Kautokeino kommune Alta-Kautokeinovassdraget ingen underkategorier   Andre artikler Alta-saken Alta-Kautokeinovassdraget Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget Virdnejávri Alta kraftverk Struves meridianbue Kautokeino vinmonopol Johan Turi Lars Jakobsen Hætta Mons Aslaksen Somby Liste over artikler om Kautokeino kommune Samisk arkiv Kautokeino kommune Sverre F. Johnsen Samehusfliden A/L Kautokeino bygdetun Anders J. Bongo Lisa Moe Jan Harr Aslak Pedersen Rist Spein Marit Andersdatter Spein (1821–1912) Carl Johan Ruth Lars Johan Bucht Anders Aslaksen Skum (1838–1914) Nils Vibe Stockfleth (1787–1866) Peter Lorenz Smith Ellen Aslaksdatter Skum (1827–1895) Nordsamisk drakttradisjon Marit Rasmusdatter Spein (1821–1852)