Forside:Kristiansand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder • Vest-Agder
KOMMUNE: Farsund • Flekkefjord • Hægebostad • Kristiansand • Kvinesdal • Lindesnes • Lyngdal • Sirdal • Vennesla • Åseral
TIDLIGERE KOMMUNE: Songdalen • Søgne

Om Kristiansand kommune
1001 Kristiansand komm.png
Kristiansand, tidligere Christianssand, er en kommune i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Vest-Agder). Kommunesenteret, byen Kristiansand, ble grunnlagt 15. juli 1641 av Christian IV, og var lenge Agders eneste kjøpstad. I 1965 ble herredskommunene Oddernes, Randesund og Tveit innlemma i Kristiansand[1], og i forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform gikk 1. januar 2020 også Søgne og Songdalen inn i kommunen.De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre Formannskap og kommunestyre - arkiver, fattigstyre Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver og skolestyre Skolekommisjon og skolestyre - arkiver og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Greipstad kyrkje. Kommunen bygde på Greipstad sokn.

Greipstad kommune i Vest-Agder blei oppretta i 1913 då Greipstad sokn blei utskild frå Søgne kommune. I 1920 var folketalet 892, medan det i 1950 budde det 1360 personar i Greipstad kommune. I 1964 blei kommunen slått saman med Finsland kommune og Eikeland i Øvrebø til Songdalen kommune. Greipstad hadde då eit areal på 104 km².

Namnet vart først nytta om kyrkjestaden Greipstad, og kjem frå mannsnamnet Greipr.   Les mer …

Octavia Sperati i 1915
Foto: Stamsvigs atelier/Oslo museum

Octavia Sperati (født Salmine Octavia Svendsen i Kristiansand i 1847, død 22. mars 1918 i Bergen) var skuespiller. Hun virka både i Kristiania og Bergen, men huskes særlig fra sitt lange virke ved Den Nationale Scene i Bergen.

I 1871 gifta hun seg med kapellmester Robert Ferdinand Arnold Sperati (1848–1884), sønn av kapellmester Paolo Sperati (1821-1884). Muligens var det på dette tidspunktet hun begynte å bruke mellomnavnet Octavia. Hun var mor til skuespillerne Robert og Alvilde Sperati.   Les mer …

«Constitutionen» i Langesundskreppa, 1827.
Foto: Ukjent / Norsk Maritimt Museum via Arkivverket
DS «Constitutionen» var det første dampdrevne fartøyet i Norge. Hjuldamperen ble bygd som postskip i England i 1826, og ble året etter satt i rute mellom Christiania og Christiansand. I tillegg til posten kunne skipet frakte 32 passasjerer, men dette tallet ble senere økt. I tillegg til de dampdrevne skovlhjulene var fartøyet rigga som skonnert. Jomfruturen i Norge gikk den 17. april 1827 fra Christiania til Christiansand, først under navnet «Dampfartøiet No.1». Christopher Budde var skipper, og klarte å holde rutetida til Holmestrand. Ferden fra hovedstaden til Christiansand tok to og en halv til tre dager, så lenger ut i rute var det ikke lenger like faste tider i tabellen.   Les mer …

Loveleen Rihel Brenna (fødd 6. oktober 1967 i India) er ein forfattar frå Agder. Faren hennes var sikh og mora var hindu. Ho kom til Kristiansand i 1972 saman med foreldra sine. Loveleen Rihel Brenna er utdanna i pedagogikk, psykologi og sosialpedagogikk med vidareutdaning i migrasjon og fleirkulturell forståing, og ho driv eit eige konsulentfirma for fleirkulturelle spørsmål. Ho driv òg foredrags- og kursverksamheit kring dette.   Les mer …

Jens Lauritz Arup fotografert ca. 1870.
Foto: Frederik Klem/Oslo Museum

Jens Lauritz Arup (født 20. april 1793 i Kristiansand, død 9. april 1874 i Christiania), var geistlig og politiker. Han var mangeårig biskop i Kristiania stift, og var også innvalgt på Stortinget. Som den norske kirkes primas kronet han kong Carl IV til norsk konge i 1860 i Nidarosdomen. <onlyinclude>

Familie

<onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Ellen Dorothea Dokkedal (d. 1809).

Han ble gift i 1819 med Diderikke Petronelle Christiane Cappelen (1794-1833), og i 1834, som enkemann, med Louise Jacobine Juliane Cappelen (1811-1842), søster av første hustru. De var døtre av godseier Ulrik Frederik von Cappelen og Benedicte Henrikke Aall.

Han var far til blant annet lærerskolebestyrer og sogneprest Didrik Arup, morfar til kirkeminister Karl Seip (1850–1909) og sogneprest Martin Fredrik Seip (1855-1919), farmors far til Didrik Arup Seip (1884–1963), farfars morfar til historikeren Jens Arup Seip (1905–92) og politikeren Helge Seip (1919–2004).   Les mer …

Høydølen på prøvetur i 1950.

MB «Høydølen» M 47 HØ. Eigarar var Anfinn Skorpen og sønene Olav og Peter Skorpen. Dei budde i Flåver, Herøy kommune der dei hadde kai og sjøhus. Båten var bygd på L/L Vik Båtbyggeri i 1950, men var kvart år attende for slippsetjing og pussing. Denne båten var vide kjend for godt vedlikehald. Båten sine mål står i båtlista for Vik.

Båten var bygd som kryssar på doblingspant, og med halvbakk. Det var for å gje meir høgde i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og kaising var i stål, eller jarn som det vart sagt i den tida. Alt jarnarbeid, som dekkshus, beslag, kjølhakar og fjørboltar, for å nemne noko, vart utført på båtbyggeriet. Påbygg på kaising var i tre, rorhusfronten var som vanleg av teak. På «Høydølen» var han skinande blank, takka vere godt vedlikehald. I sildefiska hadde dei spesialsydd presenning som dei festa på rorhusfronten til vern mot sildereista.

Det vert fortalt at Olav ein gong hadde pussa så godt rorhusglasa at Arnfinn trudde glaset var ope då han skulle spytta ut skråa, så det vart rett i ruta. Sikkert heilt krise for han, men til morskap for resten av mannskapet. Båten vart i 1974-75 forlengd til 55,5 fot (engelske). I 1983 fekk han nytt overbygg.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Kristiansand kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Fløystad 2007.