Forside:Museer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Museer
Norsk bergverksmuseum på Kongsberg er et eksempel på et nasjonalt museum plassert utenfor hovedstaden.
Ordet museum kommer fra det greske μουσείον – mouseion –, og betyr egentlig «helligdom viet til musene». Dette var ikke vanlige templer, men bygninger satt av til studier av alle former for kunst. Disse stedene utviklet seg etterhvert til store samlinger av kulturgjenstander, ofte i kombinasjon med biblioteker.

1600-tallet begynte man å kalle store raritetssamlinger for museer, og i 1753 kom det første moderne offentlige museet, British Museum i London. I Norge kom det første egentlige museet, til forskjell fra tilfeldige samlinger, da Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1810. Bergens Museum fulgte i 1825, og Arendals Museum i 1832. Utover i århundret fulgte store institusjoner som Nasjonalgalleriet (1837), Kunstindustrimuseet (1876) og Norsk Folkemuseum (1894).   Les mer ...

 
Smakebiter
Olav Lid fra Fyresdal på jakt.
Foto: Bjørgulv Larsen
NEG 242 Jakt er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2012 med tittel Jakt. Utsendar var Elisabet Sveingar Amundsen ved Norsk Skogmuseum.   Les mer …

St. Hansfeiring på Larkollen i Rygge.
Foto: Mittet, 1956
NEG 68 Bålbrenning på visse dager i året er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1958 med tittel Bålbrenning på visse dager i året. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Dåpslue sydd av Eva Dybdahl, Seljord.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen
(2017)
NEG 46 Barnestell 2 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1954 med tittel Barnestell i eldre tid - omsorg og stell med småbarn fra dåpen til lekealderen. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista er sendt ut i samanheng med og utfyller NEG 45 Barnestell 1.   Les mer …

Detalj av oksegrei (tilpassa hestegrei) frå Nordmøre med eksempel på beinskurd. Detta greiet vart bruka på ein okse som drog ei tohjula vogn på Tustna kring slutten av 1940-åra. Beinskurd på høvret er typisk for grei frå Midt-Noreg og Nord-Noreg.
Foto: Olve Utne
(2009)
NEG 30 Køyre-uksar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1951 med tittel Køyre-uksar. Utsendar var Rigmor Frimannslund.   Les mer …

Borghild Paulsberg på Stensli ved Gjøvik bak plogen.
NEG 1 Ard og plog er den fyrste av Norsk etnologisk gransking sine spørjelister med tittel Ard og plog frå 1947. Det er likevel den andre spørjelista dei sendte ut. Utsendar var Hilmar Stigum. Det var 265 registrerte svar.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 2. mai 1958: utsnitt av redaksjonell nekrolog over Nils Lid.

Nils Lid (født 16. januar 1890 på Voss, død 30. april 1958 i Oslo) var folkelivsforsker og språkmann, professor i etnologi fra 1940, landets første.Nils Lid vokste opp på Voss. Faren var gårdbruker og drev en liten slakterforretning. 1909-1910 gikk Lid på middelskole i Nordfjordeid, og i 1912 tok han examen artium som privatist. Deretter studerte han filologi ved universitetet i Kristiania. I sine unge år drev Lid også med boksing.

Lid ble cand.philol. i 1918 med norsk hovedfag. Tittelen på hovedfagoppgaven var Um slaktingsskikkane og slaktenemningane på Voss. Hans første stilling etter eksamen var som overlærer ved Voss landsgymnas. Her var han til 1920, da han ble universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap. Året 1923-1924 var han konstituert som arkivar ved Norsk Folkeminnesamling.

I 1924 ble Lids stipend knyttet til Institutt for sammenlignende kulturforskning, der han ble leder for de folkloristiske og etnologiske undersøkelsene. Samme år ble han dr.philos. på avhandlingen Norske slakteskikkar med jamføringar frå nærskylde område.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Museer
 
Andre artikler