Forside:Sosiale forhold og helse

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Sosiale forhold og helse
Dette er inngangssida til wikiens artikler om sosiale forhold og helse.
 
Smakebiter
Bergljot Skarrud, seinere gift Lunde, med ku på plassen Dørjebru i Øvre Eiker, der hun var født og oppvokst.
Foto: Eiker Arkiv
(1926-1931)
NEG 100 Om sykdom på husdyr er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1963 med tittel 96 Om sykdom på husdyr. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Fremover, 25. januar 1955, fortalte om lotteri med gave-gevinster til inntekt for Nord-Norges åndssvakehjem.
Nord-Norges Åndssvakehjem var sentralinstitusjonen for psykisk utviklingshemmede i Nord-Norge fra 1954 til 1991. Den var organisert som en stiftelse, som er videreført som Nord-Norges Diakonistiftelse. Hovedinstitusjonen var Trastad gård i Kvæfjord. I tillegg drev stiftelsen også blant annet Vensmoen hjem for åndssvake i Saltdal og Straumfjordheimen i Nordreisa.   Les mer …

Conrad Langaard
Conrad Christian Parnemann Langaard (født 18. november 1823 i Lillesand, død 11. august 1897 i Kristiania) var tobakksfabrikant, industrigründer og legatstifter. Han etablerte Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1854 som han ledet livet ut og utviklet til landets største tobakksselskap. Han var en pioner i overgangen fra tobakkspinning som håndverk til industrivirksomhet. Han drev også skipsrederi og flere andre bedrifter og var en av landets rikeste menn. Han opprettet to legater til veldedige formål, satt mange år sentralt i Det Norske Bibelselskap og deltok aktivt i annet religiøst og sosialt arbeid. Conrad Langaard var sønn av skipskaptein Mads Christian Langaard (1774–1854) og Ellevine Ellefsen (1792–1874).   Les mer …

Jøl Baardsen Lunden arbeidet på Fjære fattiggård. Blant hans foto lå dette, sannsynligvis av ansatte og slekt/familie.
Foto: Oddny Baardsen/Jarl V. Erichsen
Fjære fattiggaardSøm i Fjære var en kommunalt drevet fattiggård. Fjære herred (Grimstad kommune fra 1971) drev den fra 1901 og helt til institusjonen ble avløst av Feviktun etter 100 års drift på Søm i 2001.   Les mer …

Christiania Havn i 1800. Både Krana til venstre og Bernt Ankers Palé til høyre er nevnt i kildematerialet.
Maleri av John William Edy, ca 1800
Juniopptøyene i Christiania begynte 13. juni 1795. Da gikk det rykter i byen om at kammerherre Bernt Anker planla å skipe ut en last med bygg, rug, gryn og erter til Frankrike. Som en reaksjon på disse ryktene samlet en mengde arbeidere seg for å arrestere Ankers skip, Spadille. Arbeiderne bordet skipet og førte det til Tollboden. Under forhørene som fulgte i kjølvannet av opprøret, sa arbeiderne selv at de hadde fraktet skipet til Tollboden for at myndighetene skulle gå gjennom lasten og sjekke at det ikke var noe ulovlig der, - og om det faktisk viste seg å være korn i lasten, ønsket de at kammerherre Anker selv skulle stilles for retten. Som et resultat av disse handlingene ble fire personer arrestert for oppvigleri og grovt språk. Siden opprørerne selv mente at de hadde loven på sin side, oppfattet byens arbeiderbefolkning arrestasjonene som urettferdige. Som en protest mot disse arrestasjonene, fant det sted store demonstrasjoner foran byens rådstue. Til sist friga politimesteren arrestantene, mot at de lovte å møte i retten til videre forhør og dom.   Les mer …

Kvinner ved vannposten på Enerhaugen diskuterer sine koppevaksiner, mars 1940.

Kopper, i Norge og Danmark også kalt pokker, var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i 1796 påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet.

Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt bóla eller bolnasott på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen pokker, som egentlig var et navn på syfilis. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som småpokker, slik Absalon Pederssøn Beyer gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i Bergen i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår.   Les mer …
 
Kategorier for Sosiale forhold og helse
 
Andre artikler