Sjåtil (Kongsvinger gnr. 134/22)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sjåtil
Setil 1.jpg
Småbruket Sjåtil 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.
Alt. navn: Setil
Først nevnt: 1764
Utskilt: 1922
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: 134/22
Type: Småbruk (tidl. husmannsplass)

Sjåtil, også skrevet Setil, er et småbruk (gnr. 134/22) i Kongsvinger kommune. Det var tidligere en husmannsplass under garden Hanestad på Brandval østside i tidligere Brandval kommune, og plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor krets.

Stedet ligger øst for Nuguren og på østsiden av Skakkland og 1 km sør for hovedbruket på Hanestad. Det er ikke kjent når plassen ble ryddet, men første kjente bosetning er fra 1760-tallet.

Ole Andersen, født 1735 og kona Marie Pedersdatter, født 1746, begge fra Grue er første kjente oppsittere på plassen Sjåtil. De er etablert her når de får Anders i 1764, Peder 1765, Marthe 1767, Ole 1770, han døde 1775, en ny Anders i 1772, han døde 1775, Ingrid 1774, en ny Ole i 1778, Anne i 1780 og Johanne i 1783. Dorthe født 1784 ble bare 3 uker. Familien flyttet til Steinsbøl hvor Ole var gardeier ved tellingen 1801 og bor da sammen med Marie og barna Peder, Anne og Johanne.

Det var åpenbart god plass på Sjåtil, for samtidig var det flere Andersen-brukere. Anders Andersen, født 1745 fra Viker og Anne Olsdatter, født 1747 fra Strømsnes, etablerte seg her før 1768. Da fikk de Anders som døde tidlig, en ny Anders kom i 1770 og Marthe i 1772. Familien flyttet før 1775 til plassen Vestre Flygind hvor de fikk Thore i 1777 og Ole i 1779.

Peder Andersen er neste kjente husmann her. Han bodde alt på Setil da han i 1778 giftet seg med Berthe Olsdatter fra Hofoss. De fikk Ole her i 1778 og Anders 1780 før de flyttet til Grue og fikk flere barn, blant annet Marthe i 1883 på Bergerbråten. Hun var tjenestepike på Hanestad i 1801.

John Andersen, født 1755 fra garden Brandvold, er fjerde Andersen-oppsitter uten at de er i familie. Han var i tjeneste på Tronbøl da han i 1785 ble gift med Olea Eriksdatter, født 1762 fra Botner, men i tjeneste på Åkre. De fikk Erik i 1785, Berthe i 1788. Anders 1792 og Olea i 1797. John er husmann med jord her på Sjåtil ved tellingen 1801 og bor sammen med Olea og de fire barna. Familien flyttet til Bergersætra før 1815 da sønnen Anders etablerte seg som husmann der. Jon Andersen dør som føderådsmann på Bergersetra i 1844.

Sjåtil på flyfoto fra 1950. Nærmest bruket Bjørkerot. Legg merke til at Skakklandvegen ennå ikke er anlagt. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.

Christian Olsen er oppført som smed og bor som innerst på plassen Sjåtil. Han er 37 år, kona Ingeborg Olsdatter er 35 år, og de har to barn: Olea 6 år og Ole 3 år. De får datteren Marthe i 1794, men hun døde etter 14 uker. I 1802 fikk de en ny datter som ble døpt Marthe. I 1804 fikk de Kari, men hun dør i 1809, 4,5 år gammel. Samme dag begraves søsteren Marthe, 7 år gammel. I 1810 ble ei nyfødt datter døpt Marthe. Christian dør i 1820, 56 år gammel, og Ingeborg i 1824. Samme år dør sønnen Ole som da er innerst på plassen. Han ble 30 år.

Torsten Olsen, født 1793, gardmannssønn og korporal fra Gård i Grue, ble i 1819 gift med Christians datter Olea, se foran. De bosatte seg på plassen, og Torsten tituleres overjeger. Første barnet Anne ble født allerede i 1818. I 1820 kom Johanne, men hun ble bare 10 uker. I 1821 ble Ole født. Nils Samuelsen, født 1801 fra Nor, giftet seg i 1825 med Kari Jakobsdatter, født 1799 fra Fjøser. De bodde en kort tid på Sjåtil, bl a i 1826 da datteren Johanne ble født.

Ole Guttormsen, født 1794, ble innerst, senere husmann på plassen på midten av 1820-tallet. Ole var fra Vålbakken, og ble gift med Mari Henriksdatter, født 1791 og oppvokst på Strømsnes. Da de fikk sønnen Ole i 1819 og Gunder i 1823 var de innerster på Vålbakken. I 1826 fikk de Halvor på Sjåtil, og året etter ble Martin født her. I 1831 kom Johannes som bare levde 16 dager. Olea født i 1832, ble bare 11 måneder. I 1845 dør mora Mari, 53 år gammel.

Gunder melder flytter samme år. I 1865 er han bosatt i Skien som urmaker med kona og fem barn. Broren Martin overtok senere, se under. Ole gifter seg i 1840 med Karen Mortensdatter, født 1817 fra Venberget i Grue. De er først innerster, senere husmenn på Sjåtil og får Ole i 1840, Martin i 1842 og Karen i 1845. i 1875 er de husmenn på Venberget.  

Martin Olsen, født 1827, er husmann her ved tellingen i 1865. Kona het Karen Gundersdatter, 30 år gammel, og de hadde en sønn, Ole på 1 år. Martin er husmann også i 1875, og i tillegg urmaker. Han bor med kona Karen og barna Ole, Maren født 1866, Ida 1869, Gunder 1872 og Olivia 1875. Ved tellingen 1891 er Martin og Karen sammen med Ole, Gunder, Olivia og Martin født 1877.

I 1865 fødde plassen 2 kuer og 1 gris, og sådde samtidig 1/16 tønne bygg, 3/8 tn. blandkorn, 1 tn. havre, 1/16 tn. erter og satte 2 ¼ tn. poteter. I 1875 fødde plassen 2 kuer, 1 kalv og 6 sauer, og sådde ¼ tønner bygg, 3/8 tn. blandkorn, 1 3/8 tn. havre, 1/8 tn. erter og satte 2,5 tn. poteter.

Karen Gundersdatter er enke og plassbrukerske i 1900. Hun bor sammen med sønnen Martin, datteren Olivia og datterdatteren, Anne Augustsdatter, født 1895 i Kristiania. Ved tellingen 1910 bor skogsgullmektig Ole Arnesen Skasdammen her med stor familie og i tillegg seks tilreisende, losjerende skogsarbeidere.

Arne Berntsen Hanestad, født 1890 på Hanestad, er tømmerkjører og skogsarbeider og bor på Sjåtil ved tellingen 1920 sammen med kona Thea Amundsdatter, født 1884 fra Søndre Nor. De har mange barn, Martin født 1911, Berthe 1912, Arnbjørg 1914, Martha 1916 og Thora 1918.

Plassen ble utskilt i 1922 og matrikulert som bnr 22 med skjøte til Arne Hanestad i 1923. I 1941 gikk skjøtet til sønnen Martin, gift med Thora Noer, og han som står som eier i 1950.

22 Setil 1 mark 00 øre   Martin Hanestad

Se også

Kilder og litteratur

Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene: