 Oversiktskart Isløypa på Nærsnes. For hvert av de seks inntegnede kartutsnittene er det et eget avsnitt nedenfor som beskriver de synlige restene av gamle anlegg/steder med isdrift i områdene som kartutsnittene dekker. Om du går turen, finner du informasjonstavler med QR-lenke til artikler i Lokalhistoriewiki ved ni av anleggene (dammer og isstabler). Isløypa på Nærsnes gir en oversikt over hvor du finner mer enn 30 av de gamle, fremdeles synlige, anleggene og stedene fra isdriften på Nærsnes i nåværende Asker kommune. Nærsnes er i en unik situasjon ved at mange av de gamle anleggene fra 100 års isdrift fremdeles er godt synlige og tilgjengelige. Historien er også godt dokumentert i offentlige dokumenter, gamle aviser, gjennom mange gamle fotografier og i AS søndre Nærsnes’ arkiver.
Innen korte avstander kan du på Nærsnes fremdeles se de fleste av dammene og tjernene der isen ble skåret. Det er fremdeles veier, og rester av veiene, der isen ble transportert. Grunnmurer etter flere isstabler er synlige, og de tilrettelagte flatene der det sto ishus og isstabler, ligger fremdeles i terrenget. Det er rester der noen av bryggene og lasteplassene lå, og det er rester av de viktige landfestene for skipene. Mye av dette befinner seg på eller i nærhet av kyststien som går gjennom Nærsnes. Les mer …
 Arkitekt Georg Andreas Bull (1829-1917) (født 26. mars 1829 i Bergen, død 1. februar 1917 i Bestum i Aker herred) var arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til stillingen ble delt i 1898, og var da bygningssjef fram til 1903. Han var bror av fiolinisten Ole Bull. Foreldrene var Johan Storm Bull og Anne Dorothes Geelmuyden. Etter å ha fått tegneundervisning i Bergen ble han først maskiningeniør ved den polytekniske høyskole i Hannover (1846-1850) og tok deretter arkitektutdannelse ved Berliner Bauakademie (1855-1856). Bull etablerte seg i Kristiania i 1857 og giftet seg året etter med Emilie Constance Hjelm. Samme år ble han også bygningsinspektør i Kristiania. Der var han fra 1865 stadskonduktør og han var også bygningssjef i perioden 1898-1903. Bull var blant annet med på å planlegge Thorvald Meyers utbygging av Grünerløkka. Les mer …
 Drosjeholdeplassen i Sandvika - på hjørnet av det som i dag heter Kinoveien og Gågaten, fotografert i 1920. I bakgrunnen middelskolen - «Rønna» - som ble revet i 1962. Foto utlånt av Bærum bibliotek. , Solvikveien 9 på Blommenholm, tidligere Ramstadsletta 2 på Høvik, er et av Norges største taxiselskaper. Helt siden Drammenbanen ble åpnet i 1872, hadde vognmenn med hest fraktet folk til og fra jernbanestasjonene. Virksomheten fikk konkurranse fra drosjebilene fra begynnelsen av 1920-årene. Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i Bærum Drosjeeierforening, som ble etablert i Sandvika 21. april 1922 av 20 drosjeeiere, med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911 og brakte den første drosjebilen til Bærum i 1915. Les mer …
 Slemmestadveien slynger seg fra nord mot sør. Til høyre i bildet tar Vollenveien av mot vest, og vi ser Vollen handelssted med Kafé Oscar. I bukta ser vi Vollen MArina og Vollen Fjordkro (nærmest) og (bak) brygga der passasjerfergen "Prinsen" har anløp. Den halvsirkelformede bukta kalles Maudbukta. Her hadde Christian Jensen båtbyggeri, og her ble "Maud" sjøsatt i 1917. Oppe til venstre ligger Arnestad Bruk. Foto: Ukjent / Budstikka er et strøk i Asker. Senteret ligger ved fjorden, der Vollenveien fra Gjellum møter Slemmestadveien. Gården Vollen ble skilt ut fra Nordre Gisle først i 1762, men strandstedet Vollen har en historie tilbake til vikingtiden. «Naustvollen» var trolig samlingsstedet for leidangen vest for Oslofjorden. I Sjøvollbukta litt nord for Vollen sentrum er det gravd ut av mudderet et frakteskip fra 1200-tallet. Vollen har alltid vært forbundet med fiske og sjøfart, jakter og jakteskippere. Vollen var skipingshavn for Dikemark jernverk på 1700-tallet, senere skipet man ut isblokker, granittblokker og hageprodukter.
Pga. kalkholdig jord, gunstig klima og godt marked i hovedstaden ble hagebruk meget utbredt fra 1860-70-årene. En del gartnere i distriktet hadde en tid egen båt, “Paragon”, som fraktet torgkonene og varene til byen. Askerbringebær ble en egen bærsort. Opprinnelig het den Paragon og var tatt hjem fra Frankrike. Les mer …
 Vardåsen tuberkulosesanatorium ble åpnet i 1923. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Vardåsen tuberkulosesanatorium (Vardåsen sykehus), Slottsberget 35 i Asker kommune ble bygget som som tuberkulosesykehus for Kristiania, åpnet i 1923. Den første bygningen, i karakteristisk nybarokk med et høyt tårn med spir, sto ferdig til åpningen med 136 senger. Arkitekt var Kristian Hjalmar Biong.
Et behov for et sykehus for tuberkuløse barn meldte seg snart, og «Odden», et stort hvitt hus i nordenden av Nordvannet, ble innkjøpt i 1925 med plass til 26 barn. Oslo kommunale hospital for skrofuløse barn ble flyttet hit fra Bleikøya i indre Oslofjord. I tillegg ble Barnesanatoriet Øvre Åsen for 95 barn ferdigstilt i 1927. Det lå på toppen av en bratt bakke ovenfor det første bygget, som fra da av ble kalt Nedre Åsen. Kurhaller ble bygd til alle avdelingene. Les mer …
 Søndre Vettre. Fra boka Asker, utgitt 1917. Vettre er en matrikkelgård (gnr. 58) i Asker. Gården har gitt navn til strøket Vettre.
Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.
Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. Nesøygodset var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger. Les mer … | 
.jpg)
