Forside:Eidsvoll kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike
KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås

Om Eidsvoll kommune
0237 Eidsvoll komm.png
Eidsvoll er en kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Administrasjonssenteret er Eidsvoll, som også kalles Sundet. Det største tettstedet i Eidsvoll er Råholt.

Kommunen grenser til Østre Toten og Stange i nord, Nord-Odal i øst, Nes i sørøst, Ullensaker i sør og Nannestad og Hurdal i vest. Eidsvoll fikk sine nåværende grenser i 1964, da Feiring ble innlemma i kommunen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Herbjørn Sørebø. Karikatur fra Dagsrevyens «søndagskommentar» 10. desember 1989. Tegning av Hans P. Hosar.
Herbjørn Sørebø (født 25. april 1933 i Fjaler, død 29. mars 2003) var journalist, kringkastingsmann og forfatter, kjent som mangeårig politisk journalist i NRK, herunder sjef for Dagsrevyen, men også som engasjert nynorskmann og kulturpersonlighet. Sørebø tok examen artium på Firda landsgymnas, og begynte deretter som redaksjonssekretær i Norsk Barneblad. 1955-1956 gikk han på Journalistakademiet, før han begynte i avisa Vårt Land.   Les mer …

Feiring kirke, innvia i 1875. Kirka er den tredje på denne tomta.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Feiring kirke og kirkegård ligger i Feiring i Eidsvoll kommune. Feringkjerka har adresse Kjerkelinna, og har gitt navn til denne vegen i tillegg til Gamle Kjerkelinna. Den nåværende kirkebygningen, den tredje på stedet, er ei langkirke i lafta tømmer med utvendig kledning, oppført i 1875 etter tegninger av byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes. Fra kirka og kirkegården er det vid utsikt mot Mjøsa. På kirkegården er det bevart et gammalt hjulkors og ei gravplate av jern fra 1821.   Les mer …

Eidsvoll folkehøgskole var Arnstein Arnebergs første sjølstendige byggeoppgave.
Foto: 1908-18 (Akershusbasen)
Eidsvoll folkehøgskole var i virksomhet fra 1908 til 1918. Den ble etablert på Vilberg i Eidsvoll kommune, vel halvannen kilometer fra Eidsvoll stasjon. Skolen ble i samtid og ettertid, og i de forskjelligste miljøer, vurdert som et meget vellykket tiltak. Det ble både et lokalt sosialt samlingspunkt og et kultursentrum for store deler av det sentrale Østlandet. Lærerstaben telte en rekke (seinere) landskjente personer. Skolebygningen, som var nybygd for formålet, var tegnet av Arnstein Arneberg. Bygningen huset fra 1922 Eidsvoll landsgymnas.Skolen kom i gang som følge av at Stortinget i 1907 bevilget støttebidrag til en ønsket «Østlandets videregående folkehøgskole», og mange kommuner viste sterk interesse for å bli vertskommune for denne nydannelsen. Den fremste pådriver for å få skolen etablert på Eidsvoll, var Jon Sørensen, som var bestyrer for Akershus amtsskole. Den ambulerende amtsskolen hadde hatt tilhold i Eidsvoll i de nest foregående to åra (1906-1908). Det lyktes å få myndighetene til å støtte Sørensens planer på Eidsvoll. Han ble da eier av og bestyrer for den nye folkehøgskolen. Hans kone, danskfødte Agnes Winding Sørensen, var husmor for internatet og underviste i husstell og annet.   Les mer …

Agnes Lie (født 11. september 1852 i Ullensaker, død 12. desember 1915 på Eidsvoll) ble valgt inn som første kvinne i kommunestyret i Eidsvoll kommune for Venstre. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg. Agnes Lie ble født i Ullensaker som datter av lensmann, gårdbruker og selveier Poul Lie og kona Fredrikke C. M. M. Lie. Hele sitt voksne liv drev Agnes Lie gården Vegamot på Eidsvoll. I folketellingen for 1900 er hun oppført som gårdbruker, som «lever delvis av formuen». Hun er husmor på Vegamot, ugift. Sammen med Agnes på Vegamot bodde, i tillegg til kokke, stuepike, budeie og gårdsgutt, postmester Ellen Schiøtz, ifølge folketellingene for 1900 og 1910. Ellen Schiøtz stilte for øvrig som kandidat på den konservative valglisten i 1901, og ble innvalgt som suppleant (vara) til herredsstyret.   Les mer …

Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.

Camilla Collett (født 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Kristiania) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatterskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner. Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun var farens øyensten, og han greide ikke å nekte henne noe. De foretok reiser sammen, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.

Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.   Les mer …

Eidsvoll kirke.
Foto: Commonsbrukeren Mahlum

Eidsvoll kirke er en korskirke i Eidsvoll kommuneØvre Romerike. Den ble reist omkring 1190, og er muligens landets eldste korskirke i stein. Det ble utført omfattende restaureringer i 1885 og 1965. Den har også vært skadet av brann og gjenoppbygget flere ganger.

Kirkestedet er muligens eldre enn kirken, for Olav Haraldsson skal ha gått til messe i «Eids kyrkju» i 1017. Funn av graver under kirken under arkeologiske utgravninger i 1964 og 1965, noen av dem under lag fra byggeprosessen, antyder at en eldre kirke kan ha stått på samme sted, kanskje der den vestre delen av skipet er nå, eller et sted på dagens kirkegård. Det ble også funnet 117 mynter under og ved kirken, de fleste av dem skandinaviske mynter fra middelalderen.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Eidsvoll kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler