Forside:Bydel Nordstrand

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE KOMMUNE: Aker
KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka

Om Bydel Nordstrand
Steinerskolen på Nordstrand holder til i tidligere Nordstrand middelskoles bygning i Solveien 113.
Foto: Leif-Harald Ruud
(2014)

Bydel Nordstrand er en av Oslos administrative bydeler. Den er omgitt av bydel Gamle Oslo i nord, Østensjø i øst, Søndre Nordstrand i sør og Bunnefjorden i vest. Det bodde pr. 1. januar 2020 51 952 innbyggere i bydelen, som har et areal på 16,9 km². Den består av følgende strøk:

Mangfoldet i bydelen er stort: I kystområdene i vest finnes fortsatt spor fra den tiden velstående kristianiaborgere skaffet seg sommerhus ved sjøen, og på Lambertseter oppsto en av Norges første drabantbyer i 1950-årene. Forøvrig domineres bydelen i hovedsak av småhusbebyggelse, selv om både Nordseter, Holtet og Brattlikollen har et betydelig innslag av boligblokker.Bydelen ble opprettet i 2004 ved at de tidligere bydelene Nordstrand, Lambertseter og Ekeberg-Bekkelaget ble slått sammen. Det meste av Ekebergskrenten og Ekebergskråningen, som hadde tilhørt Ekeberg-Bekkelaget, ble lagt til Bydel Gamle Oslo. Nordstrand var opprinnelig ett av de fire sognene i Aker herred fram til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Simensbråtenlinjen som tar av fra Ekebergbanen ved Jomfrubråten holdeplass.
(før 1974)
Simensbråtenlinjen var et 1,3 kilometer langt sidespor til Ekebergbanen som åpnet 30. september 1931 og gikk tvers over Ekebergsletta til Simensbråten, en samlet reisestrekning på 5,3 km fra Jernbanetorget i Oslo, 146,7 meter over havet.

De første par hundre meter fra Jomfrubråten var dobbeltsporet, resten av linjen var enkeltsporet. På endeholdeplassen Simensbråten var det vendesløyfe. Fra Jomfrubråten til endeholdeplassen var det en høydeforskjell på mer enn 30 meter, og banen hadde relativt skarp stigning i det første strekket opp fra Jomfrubråten til selve Ekebergsletta.

Allerede i 1918 sendte Ekebergbanen inn en søknad om konsesjon for en kabelbane tilsvarende Fløibanen i Bergen fra Konows gate i Gamlebyen opp Ekebergskråningen, rundt 200 meter, og denne fikk støtte av herredstyret i Aker. Sporveiskomiteen for Kristiania og Aker var imidlertid negativ, og ville heller ha en forstadsbane, og trodde ikke at en kabelbane ville kunne dekke behovet for gods- og persontrafikk for den planlagte bebyggelsen i området. Formannsskapet i Kristiania kommune vedtok ikke mindre enn at det skulle bygges både en forstadsbane og en kabelbane.

En felles komite med representanter fra de to involverte kommunene og fra Ekebergbanen kom fram til i en felles innstilling at det i så fall burde bli bygget en forstadsbane først, og deretter eventuelt en kabelbane. På dette grunnlaget gikk kommunene inn i forhandlinger med Ekebergbanen, som imidlertid var skeptisk, både fordi de ikke trodde den ville bli lønnsom, og hadde heller ikke midler til utbyggingen å investere. I en felles avtale mellom de tre parter fra 1922, ble en enige om at de to kommunene hvor disse garanterte for eventuelle underskudd både i bygging og drift.   Les mer …
Sjursøya fra avkjørselen ved Mosseveien.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Sjursøya er ei halvøy i Oslo havn. Den ligger sørøst for Bleikøya og er nå landfast. Halvøya grenser til Kongshavn i nord og Ormsund i sørøst. Det er atkomst via Mosseveien.

Øya har sannsynligvis oppkalt etter en person med navn Sigurd (Sjur) eller Sivert, og som har bodd på øya. I middelalderen hørte øya til Mariakirken. Øya hørte senere sammen med Kongshavn under gnr. 151 Ekeberg, senere under Jomfrubråten fram til 1752.

På slutten av 1700-tallet bodde det en gammel fiskerfamilie på øya og rundt 1800 ble det oppført en bygning, angivelig tegnet av offiseren Benoni Aubert.   Les mer …
Heinrich Himmler og tyske offiserer på Ekeberg krigskirkegård i 1941.
Foto: Möbius
Ekeberg krigskirkegård var en æreskirkegård for tyske soldater på Ekeberg i Oslo. Opprettelsen ble kunngjort i Deutsche Zeitung in Norwegen den 20. mai 1940. Den skulle bli på hele 950 mål, og dermed være den største gravlunden i Norge. Kirkegården ble anlagt på oversiden av den såkalte Svenskesletta like ved Ekebergrestauranten og bak Sjømannskolen. Den hadde da den ble nedlagt i 1952/1953 2956 graver, som ble flyttet til Alfaset krigskirkegård.   Les mer …
Losby gods, ca 1890.
Foto: Foto: Ole Tobias Olsen / Nasjonalbiblioteket
Karen Cudrio (født Hofgaard 26. oktober 1716 på Bragernes, død 1797) var datter av kjøpmann og trelasthandler Andreas Jenssøn Hofgaard på Bragernes og Kirsten Flor. Hun giftet seg i 1738 med Peter Cudrio (1704–1765). Som hans enke kom hun til å bli en av de rikeste personer i Christiania og omegn.   Les mer …
Søndre Aker Historielag er en av foreningene som bruker Nordstrandshuset.
Foto: Trond Nygård (2012)
Søndre Aker Historielag er et historielag med lokalhistorie i bydelene Nordstrand og Søndre Nordstrand i Oslo som arbeidsområde. Laget ble stiftet i 1980 og er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Fellesrådet for historielagene i Oslo. Søndre Aker Historielag har medlemsmøter og turer med historiske emner. Det gir ut årboka Sør i Aker, som kom ut første gang i 1982.   Les mer …
Bekkelagsveien 2 i Oslo, fra 1902 til 1931 kjent som Frk. Thilesens skole.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Frk. Thilesens skole var en privatskole som lå nederst i Bekkelagsveien i Oslo (daværende Aker herred). Fra 1890-årene gikk de fleste barna på Nedre Bekkelaget på privatskole. Den ble først drevet av Fransiska Dorff og søsteren Karen i Mosseveien 149. Hun overdro skolen i 1896 til en av sine lærerinner, frøken Sofie Thilesen. Etter kort tid flyttet frk. Thilesen skolen til landhandler Stenhammers hus i Mosseveien 146 og i 1902 til eget hus i Bekkelagsveien 2. Her ble skolen værende til den ble nedlagt i 1931. På folkemunne het skolen bare ”Tilla”. Fra 1905 til 1916 førte skolen elevene fram til middelskoleeksamen, men hadde ikke eksamensrett, så elevene måtte gå opp som privatister. Tilla ble en veldig populær skole, og elevtallet steg etter hvert til ca. 100. Fra 1916 til 1931 ble den drevet som forskole som forberedelse til opptak på middelskole. Etter at skolen ble nedlagt, var det en tid postkontor i huset. Blant elevene ved skolen kan nevnes fly- og polarpioneren Hjalmar Riiser-Larsen (1890-1965).Ungene kunne begynne på skolen når de var 5 år gamle. På skolen gikk to og to klasser sammen. Men første klasse gikk for seg, og så var andre og tredje klasse sammen og fjerde og femte klasse gikk sammen mens sjetteklasse gikk også for seg. Guttene og jentene hadde gymnastikk sammen. Jentene puttet foldeskjørtene ned i sine store bukser, sånne som var lodne på innsiden. Når jentene skulle turne, da gjaldt det å ha skjørtet skikkelig ned i buksene.   Les mer …


 
 
Kategorier for Bydel Nordstrand
Bydel Nordstrand
Bekkelaget kirkegård
ingen underkategorier
Ekebergbanen
ingen underkategorier
EKT Rideskole og Husdyrpark
ingen underkategorier
Lambertseter
ingen underkategorier
Malmøya (Oslo)
ingen underkategorier
Nordstrand kirkegård
ingen underkategorier
Ormøya (Oslo)
ingen underkategorier
Ulvøya (Oslo)
ingen underkategorier
 
Mest lest
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Bydel_Nordstrand&oldid=181931»