 Steinberg hengsle. Foto: Eiker Arkiv Steinberg hengsle var et anlegg for fløting og tømmerbehandling i Nedre Eiker. Antagelig har stedet Steinberg fått sitt navn etter det som foregikk ved hengslet, nemlig at tømmeret ble stemmet (stembet) mot Steinbergfjellet. Det vil si at det stoppet der. Enda i dag hører vi betegnelsene Stember og Stemberlandet bli brukt.
Hvor gammelt Steinberg hengsle er, vet man ikke helt sikkert, men i skriftlige kilder nevnes det ikke før på 1700-tallet. Et anker med årstallet 1746, som er blitt funnet ved utløpet av Loeselva, mener man ble brukt til å fortøye en skrålense som gikk ut herfra og over mot den andre elvebredden. Fra ca. 1800 var Steinberg hengsle den siste store endestasjon før Drammen. Les mer …
 Mortenssaga i 1927. Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern).
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Les mer …
 Junger Foto: Per Ivar Søbstad er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 4 km vest for tettstedet Ormåsen. Det er et populært badested, fiskevann og rekreasjonsområde. Det ligger en del hytter ved vannet, men det aller meste av strandlinjen er likevel tilgjengelig for allmennheten. Vannet ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Det har utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet. Les mer …
 Hokksund jente- og guttekorps ble stiftet som Hokksund Guttekorps 15. mars 1950 etter initiativ fra Hokksund velforening. Bakgrunnen var ønsket om å få startet et nytt korps på stedet, da Hokksund Hornmusikk var nedlagt noen år tidligere. På et medlemsmøte 21. februar 1950 ble det nedsatt en komité for «Guttemusikksaken», og denne komitéen la fram sitt forslag på neste styremøte, som ble korpsets stiftelsesdato. Rolf Adler hadde vært formann i komitéen, og han ble også korpsets første formann. Interessen var stor, og rundt 30 gutter meldte seg som medlemmer. Korpset fikk overta de gamle instrumentene etter Hokksund Hornorkester, men disse var gamle og trengte reparasjoner. Nye instrumenter måtte skaffes, noe som var vanskelig, da det enda var rasjonering og lite varer. Her ble fru Karen Berg redningen, da hun hadde mange bekjente i de kretser. Instrumentene kom fra Sandefjord, Hønefoss og Oslo. Mange ganger måtte fru Berg ta penger fra egen pung for å få betalt instrumentene. Startkapitalen var en bevilgning på kr. 500 fra Øvre Eiker kommune, samt medlemskontingenten, som i starten var på kr. 2 i året. I august 1950 ble det dessuten stiftet en venneforening, som var korpsets store pengestøtte fram til 1968, da den ble løsrevet fra Hokksund Vel. Les mer …
| 
.jpg)
