Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. Plantene i forgrunnen tilhører et hageanlegg som vedlikeholdes av Soroptimistklubben i Harstad.
Sør-Troms Museum på Trondenes er en administrativ sammenslutning av flere museer, deriblant tidligere Trondarnes Distriktsmuseum. I 1937 ble det for første gang arbeidet for å anlegge et museum på Trondenes. Initiativet ble tatt av lærer ved Sama skole, Martin Strømnes, i tre artikler i Harstad Tidende i juli. Motivet var både å verne det historiske Laugenområdet og å kombinere det med museale interesser. Det var en nordnorsk kultursamling Strømnes så for seg. Utfordringen om å sette ideen ut i livet gikk til Troms Ungdomsfylking. Laget tok den og sendte brev til alle kommunestyrene i området, samt til en rekke foreninger og lag. Selv om det kom negative reaksjoner på ideen, ble det tidlig i 1938 satt ned et arbeidsutvalg. Les mer …
Eva, Isak og lille Harry Simon Shotland. Foto: Ukjent fotograf. Isak Shotland (født 28. mars 1907 i Trondheim, død 24. februar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann i Harstad. Shotland bodde sine første år i Trondheim, som sønn av Rose og Meier Lieb Shotland. Foreldrene var jøder, født i Litauen, den gang en del av Det russiske imperiet.
Han ble gift i Trondheim i januar 1940 med Eva Glick, født i Trondheim i 1909. Hennes foreldre het Kalman Glick og Rakel Glick f. Bekker. Familien tilhørte den mosaiske menigheten i Trondheim. Kort tid etter bryllupet brøt 2. verdenskrig ut, og på sommeren 1940 ble Harstad invadert av det tyske naziregimets hær, og verden ble snudd på hodet for alle jøder.
Isak Shotland deltok som sersjant i bn-staben til major Nils J. Hunstad under kampene om Narvik 9. april til 10. juni 1940.
26. oktober 1942 ble Isak Shotland hentet i sitt hjem og satt i arrest og skulle aldri komme til å se kona og sønnen igjen. Han ble sendt til Falstad fangeleir i Ekne ved Levanger, så til Berg leir ved Tønsberg, før han den 26. november befant seg om bord på D/S «Donau». Les mer …
Storsalen i Harstad kino 1954. Foto: John H. Berthung Harstad kommunale kinematograf var Norges første kommunale kino og kom i drift i Harstad Ungdomslags lokale i Strandgaten 36 i november 1913. Fra 1930 fikk kinoen fast tilholdssted i den såkalte Centralhallen i Rikard Kaarbøs gate som ble utvidet til et fullverdig kinolokale med 218 sitteplasser. Året etter ble det skaffet lydfilmutstyr. Kinoen ble en av de aller fremste kulturinstitusjonene i byen, hadde stor søkning og ga kommunen hardt tiltrengte inntekter. I 1955 sto nykinoen i Erlings gate 3 ferdig med 630 sitteplasser. Offisiell åpning var 23. april 1955. I tillegg til kinodrift ble salen og scenen i utgangspunktet benyttet til konserter, teater o.l., selv om scenen i mange tilfeller var for liten til slike formål. Arkitekt MNAL Jan Inge Hovig var hovedarkitekt, mens Egil Mørch bisto med detaljene. Les mer …
Karl Storø, møbelsnekker og lokalpolitiker Foto: Ukjent Karl Ingvald Storø, født 22. desember 1886 på Storøya i Kanstadfjorden, ei arm av Vestfjorden i Lødingen kommune, død 17. februar 1946 i Harstad, var snekkermester og drev K. Storø’s Møbelfabrik, var bystyremedlem og fremtredende medlem av Harstad Håndverkerforening og Harstad Arbeidersamfund. Han var gift med Hanna Leonore (f.Olsdtr.) Storø, f. 11. mars 1888 i Fageråsen ( Høgda), som den gang var en del av Trondenes kommune, død 11. juli 1978 i Harstad. De hadde fire døtre.I folketellingen fra Harstad i 1910 finner vi at møbelsnekker Karl Storø, født på Storø 22. desember 1886 bodde i Toresens enkes hus sammen med de 14 andre som også bodde der. Enkefru Toresen er for øvrig oppført som brusfabrikant.
Storø gikk i lære hos snekkermester Nils Andreas Hunstad i Harstad samt en periode i Trondheim, der han også lærte kunstmaling. I 1916 startet han møbelverksted og hadde verksted i Erlings gate 1 - (på samme tomt som Harstad Folkebad). Forretningen gikk imidlertid konkurs i forbindelse med krisen ved inngangen til 1930-årene. Les mer …
Før Folkeviljen kom til Harstad annonserte den i Høyre-avisa Harstad Tidende. Forsiden på Folkeviljen 9. februar 1917 - det første nummer etter at avisen ble trykt i Harstad. Headingen ble beholdt til 1928 da skriften ble byttet ut med en gotisk stilskrift.
Da redaksjonssekretær Olav Linna fikk ny jobb i Gudbrandsdalen, ble stillingen lyst ut 31.12. 1918.
Harstad-avisen Folkeviljen (1911-1956) ble startet 9. desember 1911 på Sjøvegan av sokneprest Kristian Tønder (1860-1934). Tønder ble første gang innvalgt på Stortinget for DNA fra Trondenes kreds i 1915. Hans tid på Stortinget strakk seg til han døde i 1934. Folkeviljen kom ut med sitt første nummer på Sjøvegan Salangen i den 9. september 1911. I 1916 ble det besluttet å flytte avisas redaksjon og trykkeri til Harstad, og 9. februar 1917 kom den ut med sitt første nummer fra trykkeriet i Harstad - som organ for «Arbeiderbevægelsen» (Se illustrasjon). Her konkurrerte den med bladet Haalogaland (Venstre) og Harstad Tidende (Høyre).
Av dem som sto i spissen for å opprette en avis for den sosialistiske bevegelsen i byen, var smed Anton Edvard Carlsen og agent Hans Simonsen-Sparboe. Simonsen-Sparboe ble ordfører i Harstad ved valget i 1917 og fikk Carlsen med seg som varaordfører. Trykkeri og redaksjon ble lagt til kjelleretasjen i Harstad Arbeidersamfund, Storgt. 18. Disse lokalene var for anledningen lagt til rette for avisens komme, ved at huset ble løftet opp med hjelp av donkraft "lånt" på Harstad Mek. Verksted (seinere Kaarbøs Mek. Verksted), slik at man fikk bygd en full kjelleretasje av typen Ålesundsmur. Les mer …
|