 Johan M. Jacobsen Foto: Ukjent (D.N.T.) var en distriktsorganisasjon som da den fungerte, dekket det vi kjenner som Sør-Troms, Senja, Midt-Troms og Troms Innland. I denne regionen vet vi at det var lokale avholdslag med tilknytning til D.N.T. i Harstad kommune, Trondenes kommune, Ibestad kommune, Gratangen kommune, Bjarkøy kommune og Kvæfjord kommune, men altså også kommuner på Senja, samt kommunene Salangen, Bardu og Målselv. Les mer …
 Terje Nilssen satt i ledelsen for Indre Troms Samvirkelag i nær 27 år.. Foto: Johannes Irgens er en pensjonert « samvirkelagsbestyrer», født 15. desember 1929 på Ranem i Målselv kommune. Gift med Petra (1927) i 1953. Datteren Torunn ble født 1966. Han tok utdannelse innen bedriftsøkonomi og revisjon og var både kasserer og revisor innen han ble driftsleder og disponent i Indre Troms Samvirkelag. Hans samfunnsengasjement må sies å være i overkant av gjennomsnittet – også mens han ledet konsortiet ITS sammen med 200 medarbeidere som hadde en omsetning på en halv milliard. Idrettslag, Rotaryklubben, fritidslivet og familien har alle nytt godt av mannen med det store og mangesidige engasjementet. I kooperasjonen han har lagt ned 33 registrerte årsverk. Hvor mange reelle årsverk det er blitt vet han neppe sjøl heller. Det tar tid å bygge virksomhet, også sammen med andre i «det store kooperativet». I hans tid ble ITS både bilforhandler, og bolighusbygger. Les mer …
 Samvirkelaget på Andselv ble etablert i tyskerbrakker. Disse tjente formålet til nybutikken sto klar i 1960. ble organisert den 10. juli 1946. Men det var ei handelsforening her en gang i tidligere tider. Løytnant Asbjørn Tollefsen ble første formann i S-laget, og butikken ble etablert i brakker ved veiskillet på Andselv. Nybygget ble ikke ferdigstilt før i 1960, på grunn av etterkrigsrestriksjoner, men det ble snart for lite. Forsvarets vekst får «ta skylda» for den hurtige veksten. I 1963 ble laget en del av Indre Troms Samvirkelag. Domus-varehuset ble etablert i 1972, og flere utbygginger ble gjort seinere. I 1999 endret de navn til Bardufoss. Les mer …
Øverbygd Samvirkelag ble konstituert 23. september 1945. Formålet var å organisere et samvirkelag i bygda. Til å orientere og lede forsamlingen møtte Magnus Steien fra Bardu, som var formann i Den Kooperative Distriktsforening i Troms.
Som lagets første formann ble valgt Petter Halvorsen. Bjarne Haugs forretning «Krysset» ble vurdert overtatt av laget, men dette ble droppet og man kjøpte tomt på Holt. To små «tyskerbrakker» ble innkjøpt og ominnredet etter tegninger utført av Ole M. Stefanussen. 3. oktober 1946 kunne bestyrer Henry Bergh åpne dørene til Samvirklagets første butikk i Øverbygd, som for øvrig besto av stall, uthus, vedskjul og brønn.
Butikken på Holt ble avdeling, før den ble nedlagt til fordel for Prix-butikken på Skjold i 2003  Ny-butikken til Øverbygd Samvirkelag sto ferdig i 1955
Bardu kooperative Handelslag ble formelt stiftet lørdag den 17. mars 1906. Men opptakten til stiftelse av handelslaget var blitt tatt på et arbeiderforeningsmøte i januar 1906. Til å forestå de praktiske foranstaltninger til stiftelsesmøtet ble valgt bøndene Peder Anders Bjørnsen og Georg Forseth. Dessuten ble de to sersjantene Ole Angel Petersen og Magnus Steien, som til slutt fikk 34 år i formannsstolen, valgt inn i komiteen. Da Forsvaret etablerte seg på Setermoen i 1898, ble stedet attraktivt og tiltrakk seg fagfolk av flere kategorier. Det var vel derfor naturlig at det ble her dølene startet sitt andre forsøk på etablering av en forbrukerkooperativ virksomhet. Første butikk var ei pakkbu, men med tida kom nye butikker og utvidelser, flere avdelinger med både stall og bensinpumpe og masse ny giv. Den nøysomheten som etablererne viste var slett ikke påtatt, det ser man både av foretakets regnskaper og beretninger opp gjennom historien. Varebyttet med medlemmenes råvarer ble det som til sist dannet vekstpotensialet for kooperasjonen i Troms innland. Les mer …
 «Blåbygget» i Bardu, slik det fortonte seg i 1996. ble etablert 1. januar 1963 og kom i gang på foranledning av Norges Kooperative Landsforenings aksjon for å få færre, større og mer konkurransedyktige samvirkelag. Aksjonen startet med NKLs kongress i Narvik 1960, som fikk som første store resultat at de fleste samvirkelagene i Troms innland slo seg sammen. Et forehavende som snart viste seg å bli den suksessen man håpet på – både i NKLs høyere organer, så vel som på «Innlandet». Omsetningen økte ikke bare suksessivt, den spratt i været. Med salg av ferdighus, biler og andre kapitalvarer ble ITS snart et av de store flaggskipene innen forbrukerkooperasjonen i Norge. Les mer … | 
