 Lars Andersen Oseth/Krykkjelars. , også kalt Krykkjelars, ble født på gården Oset i Mjøndalen i Nedre Eiker rundt 1840. Lars arbeidde som skredder, men var også kjent som en flink skribent og bygdedikter.Historien om Krykkjelars ble opprinnelig ført i pennen av Per Oseth og ble presentert i Eikerposten i 1970. Noen år senere gjorde Bengt Arne Røyne et intervju med Per Oseth som var i slekt med Lars. Her gjengis begge historiene i sin helhet og i sin opprinnelige form, men Eiker Arkivs lokalhistorikere bemerker at det finnes en del selvmotsigelser og trekker derfor noe av innholdet i artiklene i tvil. Einar Stueflaten, som har arbeidet med dette materialet for Eiker Arkiv, sier det slik: «Historier endres jo over tid hvis de ikke skrives ned med en gang. Historien om Krykkjelars er god - og er noe av dette ikke sant, er det i alle fall godt ljugi!» Les mer …
Lorens von Hadelen var en adelsmann som levde på slutten av 1500-tallet og fram til sin død i 1637. Han var lensherre på Eiker og hadde oppsyn med bergverksdriften i dette området.
Lorens stammer visstnok fra en gammel frisisk slekt, som var landfogder i Hadeln fram til 1400-tallet. Etter at familien var blitt fordrevet av sachsiske hertuger, bosatte den seg på ulike steder i det tyske riket. Lorens skal ha kommet til Danmark i 1596 og gått i kong Christian IVs tjeneste som kaptein. I 1602 ble han engasjert som oppsynsmann for det nyopprettede bergverket på Eiker, og kort etter fikk han også ansvaret for å innkreve tollen Drammen. Den 4. februar 1603 ble han forlenet med Eker len, med den gamle kongsgården Sem som residens. Les mer …
 Ekers bryggeri omkring 1890 var et ølbryggeri i Vestfossen på Øvre Eiker, anlagt i 1854 av Anders Guttormsen, seinere overtatt av Olaus P. Foss og deretter ulike eiere fram til det ble lagt ned på begynnelsen av 1900-tallet. Det var et ganske lite bryggeri, og folketellingene for 1865 og 1875 har bare registrert 3-4 personer som bryggeriarbeidere. Antagelig var markedet begrenset til Vestfossen og nærmeste omegn. Bryggeriet var opprinnelig en trebygning, som brant i 1880, men ble gjenreist i mur. Denne Bryggerigården står fortsatt og brukes til industrivirksomhet, men bryggeridriften opphørte i 1903. Les mer …
 Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg. Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Det franske namnet hans skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vorte fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel.
Peter Flor var son av auditør og regiments kvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbo i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap. Les mer …
 Logo til den håndskrevne avisen Spøg og alvor, som foreningen ga ut. De Unges Samfund var en forening i Drammen kommune, etablert i 1869 og oppløst i 1894. Offisielt var det Drammens yngre Handelsstand som stiftet De Unges Samfund i august 1869. Elias Kræmmer antyder derimot at Samfundet ble stiftet etter oppmuntring av byens fornemste mødre, «i det håp å skjerme sine håpefulle poder fra St. Olafs farer – for ikke å si fedre». (St. Olafs klub var en såkalt selskapsforening som ble startet på siste halvdel av 1700-tallet).
Foreningens formål var å tjene som et samlingspunkt for de tanker og ideer som rørte seg blant de yngre krefter i byen, for dermed å jobbe for en rikere utvikling ved gjensidig påvirkning. De skaffet seg et godt og rikholdig bibliotek. De opprettet sangforening, orkester, dramatisk forening og en diskusjonsforening. De arrangerte også årlig ett eller flere ball, i tillegg til andre selskapelige sammenkomster. Les mer … | 
.jpg)
.jpg)
