Forside:Drammen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål
Nedre Eiker • Svelvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik

Om Drammen kommune
Drammenselva sett fra Bragernes.
Foto: Rune A. Karlsen

Drammen kommune ligger i Buskerud fylke, og grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør og Øvre Eiker i vest.

I 1964 ble Skoger kommune innlemma i Drammen. Som følge av Kommunereformen 2014–2018 bestemte kommunestyret i Svelvik og bystyret i Drammen i juni 2016 at de to kommunene skal slås sammen under navnet Drammen kommune med virkning fra 1. januar 2020. Også Nedre Eiker bestemte seg for å gå inn i Drammen fra samme dato.

Drammen kommune hadde før sammenslåinga i 2020 åtte bydeler:

  • Austad/Fjell
  • Bragernes
  • Gulskogen
  • Konnerud
  • Skoger
  • Strømsø/Danvik
  • Tangen/Åskollen
  • Åssiden.

Tettstedet Drammen strekker seg inn i kommunene Lier og Asker.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Anneken Pettersen, ca. 1930-1935.
Foto: Ukjent (eies av Oslo museum)
Anneken Louise Pettersen (født 14. mai 1877 i Drammen, død 4. mars 1970 samme sted) var konservator ved Drammens Museum og Norges første kvinnelige museumsdirektør. Anneken Pettersen var datter av distriktslege Georg Henrik Pettersen (1839-1923) og Olga Jacobea Pettersen (1846-1929). Ved folketellingen i 1900 bodde familien i Gjetergata i Drammen, mens i 1910 hadde de flyttet til Grev Wedels plass. Pettersen forble ugift hele livet. Da hun døde, bodde hun i Løkkebergveien 1 i Drammen.   Les mer …

Parti av Svenskeveien i nærheten av «Utsikten».
Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv

Svenskeveien er en hestevei på Krokstadskauen i Nedre Eiker kommune i Buskerud. Denne hesteveien ble bygd av to svensker i 1934 for transport av tømmer, og er et klenodium av en vei. Den er nemlig i flere partier flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, og er stedvis sprengt inn i fjellet. En kan vel idag bare forestille seg hvilket slit det må ha vært å anlegge den.

Veien starter like nord for Årbogen idrettsanlegg, og blir flere steder abvrutt av Solbergvannsveien. Like nedenfor Mælen ses den på høyre side av veien, og fra Mælen svinger den nordvestover. Traseen går der ubrutt via Utsikten innover til Spærmyr, og så et stykke videre mot Horgensetertjern, men stopper før Horgensetra.   Les mer …

Korshorgen slik den sto før flyttinga til Friluftsmuseet på Spiralen i Drammen. Foto: Drammens Museum/Eiker Arkiv
Våningshuset på Korshorgen i Nedre Eiker ble i 1973 solgt til Drammens Museum. Planen var å sette opp igjen huset på Friluftsmuseet på Spiralen, men mangel på midler gjorde at bygningen ble liggende stabla. I 2006 bestemte Drammens Museum at bygningen skulle gis bort til noen som hadde mulighet til sette den opp i et høvelig miljø - noe som ved en tilfeldighet kom Eiker Arkiv for øret. Resultatet ble at bygningen nærmest kom tilbake til sitt opprinnelsessted, nemlig Temte gård på Horgen. Ved starten av 2010 ble bygningen fraktet til Tynset for restaurering. På Temte gård er det et gårdsmuseum, der deler av kurvmaker Kristian Stensmyren fra Ytterkollens kurvmakerverksted og skomakerverksted holder til. I 1989 ble Harald Stryken (født 2. november 1905) intervjuet i sitt hjem på Søndre Horgen av Kari Grethe Svensøy ved Drammens Museum. Stryken forteller her om gårdene Kors-Horgen og Søndre Horgen.   Les mer …

Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal
Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.   Les mer …

Skotselv Cellulosefabrikk sett fra lufta (1964).
Foto: Widerøe/Eiker Arkiv
Skotselv Cellulosefabrik var en treforedlingsbedrift som lå ved Bingselva i SkotselvØvre Eiker. Bedriften var et aksjeselskap, som ble meldt til firmaregisteret 3. april 1888. Fra starten var det mulig å produsere 2000 tonn cellulose i året og etter en modernisering økte kapasiteten til 7000 tonn i slutten av 1890-årene. I 1903 brant kokehuset, men etter ytterligere utbedringer så økte produksjonen til 10000 tonn i 1910. Før 1. verdenskrig var det over 100 ansatte.   Les mer …

Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912.

Fredfoss Uldvarefabrikk var en tekstilindustribedrift på Hedenstad utenfor Vestfossen i Øvre Eiker. Plasseringen ca. 1 km øst for Vestfossen sentrum var sikkert ikke tilfeldig. Bekken fra Røkebergtjern får god fart ned den bratte lia. For å få ekstra stort utbytte av vannkraften ble det bygd en dam. Fabrikken var i drift i perioden 1895 til 1966, med unntak av årene fra 1924 til 1935, da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet De Forenede Uldvarefabrikker.

  Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Drammen kommune
 
Andre artikler