Forside:Øvre Eiker kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål Om Øvre Eiker kommune Øvre Eiker er en kommune i Buskerud fylke. Den grenser mot Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Drammen og Holmestrand. Kommunen ble opprettet i 1885, da det gamle herredet Eiker ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er Hokksund, Vestfossen, Skotselv og Darbu. De seinere årene har også boligområdene Røren og Ormåsen fått status som egne tettsteder.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Forretningsgården i 2001. Foto: Bjørn Kristoffersen Hus no. 12 i Vestfossen er en eiendom og forretningsgård i sentrum av Vestfossen i Øvre Eiker. Den kalles også Halvorsethgården etter landhandler Christen Halvorseth, som var eier fra 1900, eller Røgeberggården etter Peder G. Røgeberg, som var eier fra 1929. Eierne er kjent tilbake til slutten av 1700-tallet, da eiendommen var et småbruk i utkanten av tettbebyggelsen i Vestfossen. I dag ligger eiendommen på hjørnet av Storgata og Støabakken, og den nåværende adressen er Storgata 27-33 og Støabakken 7. Bygningen som står der i dag, er en forretningsgård i mur, med leilighet i 2. etasje og forretningslokaler i 1. etasje. Her har det opp gjennom årene blant annet vært kolonialforretning, bakeri, klesforretning, byggevarehandel, farvehandel, blomsterforretning, frisør og fotpleie.   Les mer … Mortenssaga i 1927. Foto: Petter Kristiansen/Eiker Arkiv Mølledrift hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var Eiker et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og møller var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange kverner eller møllebruk at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved Bragernes. Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med vannkraft ble tatt i bruk allerede på 1200-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et vasshjul (mølle), eller kvernkall (kvern). Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige gårdskverner, mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid.   Les mer … Drammenslinjen er betegnelsen på forsvarsverkene som ble satt opp på nordsiden av Drammensvassdraget i siste halvdel av 1890-årene. Utgangspunktet var det norske ønsket om en løsning i den såkalte konsulatsaken, som i realiteten var et ønske om å få føre en egen utenrikspolitikk. Vår unionspartner Sverige satte seg stadig imot dette ønsket og truet i 1895 med krig. I kjølvannet av dette fulgte en sterk norsk opprustning, blant annet i Drammensområdet. Innseilingen til Oslo og Drammen var på denne tid effektivt sperret av Oscarsborg i Oslofjorden og Svelvik befestninger i Drammensfjorden. Oscarsborg og dens plass i historien er vel kjent, og i denne sammenheng ble Drammen Forsvarsforening stiftet i 1889 med det formål å sikre oppseilingen til Drammen ved å befeste Svelvikstrømmen. Dette initiativ resulterte i anlegg av et batteri bestående av 3stk 15cm Krupp kanoner på Ryggen og et større kontrollerbart minefelt i Strømmen. For å hindre en fiende i å krysse Drammenselven fra områdene Skoger/Konnerud, ble et omfattende artilleri- og infanteriforsvar forberedt på elvens nordside.   Les mer … Oddvar Aas fotografert i Stockholm i 1946. Foto: Dagens Nyheter Oddvar Aas (født 12. desember 1910 i Hokksund i Øvre Eiker, død 26. juni 1989 i Oslo) var journalist, pressemann og diplomat. Han var journalist i Fremtiden og Arbeiderbladet før han ble ansatt i Utenriksdepartementet, der han arbeidet til han gikk av med pensjon i 1978. Oddvar Aas var sønn av lærer Hans Christian Aas (1867-1929) og lærerinne Oleanna Klara Evensdatter Laeskogen (1864-1940). De var i slekt og kom fra Toten. Aas vokste opp på småbruket Kantum ved Hokksund. Hans søster var billedkunstneren Hjørdis Aas Adler. Aas var gift med Hjørdis, født Bergstrøm (1910-1985). I ungdomsårene skrev Aas revytekster til noen av de første Eiker-revyene sammen med svogeren Rolf Adler og den senere teatermannen Alfred Solaas, som i sin ungdom bodde hos familien Aas på Kantum. I disse revyene opptrådte både Aas og Solaas.   Les mer … Junger Foto: Per Ivar Søbstad Junger er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 4 km vest for tettstedet Ormåsen. Det er et populært badested, fiskevann og rekreasjonsområde. Det ligger en del hytter ved vannet, men det aller meste av strandlinjen er likevel tilgjengelig for allmennheten. Vannet ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Det har utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet.   Les mer … Helene Grave (1734-1808) Helene Dorothea Grave (1734-1808) var prestefrue i Volda og på Eiker. Hun var datter av sogneprest på Eiker Christian Grave (1700-1763) og hustru Maren Lerche (1708-1743). Hun vokste opp i Moss og Christiania, der faren var prest, og fra 1747 bodde hun hos faren på Eiker prestegård. Hun ble gift på Eiker 24. juni 1758 med Morten Meyer (1725-1763), som to år seinere ble utnevnt til sogneprest i Volda på Sunnmøre. De fikk sønnen Christian Burchard Meyer (1762-1837). Etter mannens død giftet Helene Dorothea seg på nytt i 1764 med hans etterfølger, Hans Strøm, som var sogneprest i Volda 1764-1779 og på Eiker fra 1779 til han døde i 1797. De fikk flere barn, men alle døde unge.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Øvre Eiker kommune Bibliografi: Øvre Eiker kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Øvre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Basserud (Øvre Eiker) ingen underkategorier Bingen (Buskerud) ingen underkategorier Brekke (Øvre Eiker) ingen underkategorier Darbu ingen underkategorier Drammenselva ingen underkategorier Eiker Eiker Bibliografi Eiker Leksikon Milorgområde 1412 (Eiker) Nedre Eiker Eiker Leksikon Eiker Stedsnavnregister Eikeren ingen underkategorier Fiskum Darbu Fiskumelva Hakavik kraftstasjon Fiskumelva ingen underkategorier Flesaker (Øvre Eiker) ingen underkategorier Fossesholm (Øvre Eiker) ingen underkategorier Gamle-Hokksund ingen underkategorier Gamleveien (Fiskum) ingen underkategorier Gulliksrud (Øvre Eiker) ingen underkategorier Gunhildrud (Øvre Eiker) ingen underkategorier Hakavik kraftstasjon ingen underkategorier Hals (Øvre Eiker) ingen underkategorier Hamre (Øvre Eiker) ingen underkategorier Haug kirke (Øvre Eiker) ingen underkategorier Haugset (Øvre Eiker) ingen underkategorier Hedenstad (Øvre Eiker) ingen underkategorier Hoen (Øvre Eiker) ingen underkategorier Hokksund Gamle-Hokksund Haug kirke (Øvre Eiker) Hobbelstadjordet Lerberg (Øvre Eiker) Skauholt (Hokksund) Østsiden (Hokksund) Holtefjell ingen underkategorier Horne (Øvre Eiker) ingen underkategorier Island (Øvre Eiker) ingen underkategorier Kantum (Øvre Eiker) ingen underkategorier Knivedalen ingen underkategorier Kofstad (Øvre Eiker) ingen underkategorier Kongsbergveien (Øvre Eiker) ingen underkategorier Langebru (Øvre Eiker) ingen underkategorier Lerberg (Øvre Eiker) ingen underkategorier Loesmoen ingen underkategorier Lurdalen ingen underkategorier Røkeberg (Øvre Eiker) ingen underkategorier Røren (Øvre Eiker) ingen underkategorier Semsmoen (Øvre Eiker) ingen underkategorier Skarragruvene (Øvre Eiker) ingen underkategorier Skauholt (Hokksund) ingen underkategorier Skjelbred (Øvre Eiker) ingen underkategorier Skotselv ingen underkategorier Spæren (Øvre Eiker) ingen underkategorier Stasjonsgata (Hokksund) ingen underkategorier Stenshorne (Øvre Eiker) ingen underkategorier Storgata (Vestfossen) ingen underkategorier Sønju (Øvre Eiker) ingen underkategorier Teigen (Øvre Eiker) ingen underkategorier Tryterud (Øvre Eiker) ingen underkategorier Uidentifiserte bilder i Eiker Arkiv ingen underkategorier Vestfos Cellulosefabrik ingen underkategorier Vestfosselva ingen underkategorier Vestfossen Sangerstevnet i Vestfossen 1930 Storgata (Vestfossen) Vestfos Cellulosefabrik Vestfosselva Vestfossen Idrettsforening Vestfossen mannskor Vestfossen Idrettsforening ingen underkategorier Åker (Øvre Eiker) ingen underkategorier Ås (Øvre Eiker) ingen underkategorier Østerud (Øvre Eiker) ingen underkategorier Østsiden (Hokksund) ingen underkategorier   Andre artikler Svartbekkdammen (Bingen) Håre (Øvre Eiker, 180/10) Larseløkken (Øvre Eiker, 177/29) Gleine (Øvre Eiker, 177/6) Finnehaugen og Kittilsplassen (Øvre Eiker, 177/7) Østre Håre 1751-1838 Kleggesnaret (Øvre Eiker, 181/1) Nedre Haugstykket med Setervollene (Øvre Eiker, 180/48) Lomarka (Øvre Eiker, 181/21) Bråten (Øvre Eiker, 179/9) Stuvsrud (Øvre Eiker, 179/7) Bråten (Øvre Eiker, 176/16) Øvre Borge (Øvre Eiker, 174/1) Vestre Borgevad (Øvre Eiker, 175/6) Fjeldheim (Øvre Eiker, 175/14) Søndre og Mellom Holte (Øvre Eiker, 170/5) Holte fjellskog (Øvre Eiker, 170/8) Rakkestadfoss (Øvre Eiker, 170/10) Anton Marius Barth (1815–1882) Jens Gram (1781–1823) Eiker Stedsnavnregister Johan Aagaard Smith Berg kirke (Øvre Eiker) Den tyske storaksjonen på Eiker i 1944 Halvard lensmann (n.1423) Adelig modernisering Fabrikutsalget, H. Auestad Basserudåsen Braathen & Søn Amund Pedersen Fossesholm