Om forsiden
Eiker er kjent som bygdenavn tilbake i
middelalderen, og det var egen tingkrets og
leidang.
Eker len ble opprettet i
1388, men omfattet også
Modum,
Sigdal og
Krødsherad, samt
Kobbervik ved
Drammensfjorden. Seinere kom dette området under
Akershus len, men Eiker var igjen eget len i perioden fra
1602 til
1660.
Eiker har også vært et prestegjeld, som omfattet sognene Haug (hovedsognet), Fiskum, Bakke og Nedre Eiker. Eiker herred ble opprettet i 1838, og i 1885 delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker.
Nye arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Eiker for 11.000 år siden, og en rekke funn fra ulike epoker dokumenterer at det har vært stor aktivitet i dette området. Det mest kjente av disse oldfunnene er Hoen-skatten, som er den største gullskatt fra vikingtida som er funnet i Skandinavia.
Områdets nyere historie er preget av beliggenheten mellom det som i lang tid var to av Norges største byer, Drammen og Kongsberg. Skogbruk, tømmerfløting og sagbruksdrift var viktige næringsveier på Eiker ved siden av jordbruket. Det var også betydelig bergverksdrift, både i regi av Kongsberg Sølvverk, Hassel Jernverk, Eidsfos Jernverk og andre. I tillegg vokste det tidlig fram andre former for industri, som Krogstad Spigerfabrik, Ekers Papirfabrik, Solberg Spinderi, samt teglverk, kalkbrenneri og diverse annen industri.
Fra 1870-tallet og framover var treforedlingsindustrien dominerende, med fire
cellulosefabrikker, tre
papirfabrikker og tre
tresliperier. Av disse er det i dag kun
Hellefoss AS som fortsatt er i virksomhet. Av andre støree bedrifter fra nyere tid kan nevnes
Den norske Galoge-og Gummivarefabrik, som fortsatt er i drift under navnet
Trelleborg-Viking.
Smakebiter fra artikler
Sofie i Bukken/Sofie Borgersen Foto: Fra DT&BB/Eiker Arkiv
eller
Sofie Borgersen, født Steingrimsen, var fra
Solbergelva i
Nedre Eiker. Hun ble gift med
Rudolf Borgersen. Han druknet på en fisketur på fjorden i 1939, og Sofie overtok da jobben som
sundmann i
Bukkesundet i
Storelva, eller
Drammenselva, som vi også sier.
Sofie hadde ofte lange arbeidsdager. Fra halv seks om morgenen til over midnatt var vanlig. For vanlig oversetting kostet det 25 øre per person. For arbeidere og andre "faste" reisende som hadde "kort", kostet det 15 øre. Kirkefolk hadde gratis skyss. Turen over elva tok cirka 10 minutter når strømmen ikke var for stri. Om høsten og vinteren når snøen la seg, kunne en tur over elva ta en halv time.
Det sies at sundet ved Osbakken i Mjøndalen en gang i tiden var så smalt at en geitebukk kunne hoppe tørrbeint over det. Slik ble det kaldt for Bukkesundet og derav fikk fru Sofie Borgersen sitt kjente kjælenavn, Sofia i Bukken.
Hun kom til Sundet i 1907 og ble gift med sundmannen Rudolf, som var født på plassen nede ved elva. Sammen fikk de ti barn, hvorav ni vokste opp. Tidlig fikk ungene lære seg å ro og manøvrere båter.
«Vi lærte å svømme nesten før vi kunne gå», sier datteren
Alvilde Olsen, som sammen med ektemannen
Erling bor i Bukken Sundet nå, begge to er i femtiårene.
Les mer…
Gravminne for Christopher og Molly Braathen på Nordstrand kirkegård. Begge omkom 1. august 1937 i flyulykken over Bunnefjorden.
1. august 1937 fant det sted en flyulykke over Bunnefjorden like sør for Oslo sentrum, der fem personer omkom. En av dem var Arild Widerøe, en av grunnleggerne av Widerøes flyselskap, en annen var ingeniøren og polarfareren Christopher Braathen.
Widerøes Flyveselskap hadde fra 1933 på sommerstid drevet både rundflygninger over Oslo-området og lengre ruteflygninger med Ingierstrand bad som utgangspunkt. Ingierstrand ligger sør for Oslo, ved Bunnefjorden i Oppegård kommune, og var et mye brukt utfartsområde for badegjester fra hovedstadsområdet.
Den 1. august 1937 førte flyger Arild Widerøe et Stinson Reliant-fly en runde over Oslo med fire passasjerer, og var på vei tilbake til Ingierstrand, nær Hovedøya, da ulykken skjedde.
Les mer…
Olaf Røed.
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv (født 25. november 1889 el.
1890 på
Rød i Øvre Eiker) var gårdbruker og en av de første bilselgerne på Østlandet.
Han vokste opp på Nordre Rød i Fiskum, som sønn av gårdbruker Nils Eriksen (1839-?) og Ellen Rød (1844-?). De hadde åtte barn.
Olaf Røed kom i 1908 til Oslo for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved Østbanens Forbruksforening, en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.
Noen år senere, i
1923, stod Olaf Røed utenfor
Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer.
Les mer…
Olaf Røed.
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv (født 25. november 1889 el.
1890 på
Rød i Øvre Eiker) var gårdbruker og en av de første bilselgerne på Østlandet.
Han vokste opp på Nordre Rød i Fiskum, som sønn av gårdbruker Nils Eriksen (1839-?) og Ellen Rød (1844-?). De hadde åtte barn.
Olaf Røed kom i 1908 til Oslo for å friste lykken. Han skaffet seg arbeide ved Østbanens Forbruksforening, en av hovedstadens største kjøtt- og dagligvareforretninger.
Noen år senere, i
1923, stod Olaf Røed utenfor
Rolf T. Bjerckes Import- og Salgsforretning i Neubergsgaten 9–11. Han ønsket å kjøpe automobil, og ved synet av den amerikanske bilen Star, produsert i Detroit, åpnet han lommeboken og ble bileier. Olaf Røed tok seg like godt arbeide i firmaet. Etter en stund ble Olaf Røed tilbudt stilling som bilselger, med gode lønnsvilkår. Som selger var han ofte på sine hjemtrakter i Mjøndalen for å demonstrere biler. Han reiste også over hele Østlandet: Østfold, Vestfold, Numedal, Hallingdal, Telemark, Geilo, Valdres og Lillehammer.
Les mer…
Fredtun kapell
Foto: Jan Fredrik Lysaker Engedahl, Eiker Arkiv
Fredtun kapell ligger i Killingrudalleen i Solbergelva i Nedre Eiker. Bygget ble oppført i 1899, som et forsamlingshus for arbeiderne ved Solberg Spinderi. I 1968 ble huset vigslet som kirkerom.
Thea Haug var ei driftig dame. På initiativ av henne ble det opprettet et pensjonsfond for arbeiderne ved Solberg Spinderi. Fondet var et av de aller første i sitt slag i landet, og fru Haug hadde selv utarbeidet statuttene til fondet. Fru Haug hadde godt med penger, samt mange aksjer i Solberg Spinderi, og hun innså ganske tidlig at arbeiderne ved bedriften trengte et forsamlingshus. Hun mente at dette skulle være et sosialt og religiøst møtested. Fru Haug sørget for at Fredtun ble bygd, og huset sto ferdig i 1899.
Les mer…
