Forside:Eiker

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Øvre Eiker TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker Om Eiker Solberg spinneri, Nedre Eiker. Foto: Mahlum (2008) Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker. Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837. I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold. 1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Lars Andreas Oftedahl, posthumt portrett av Hedevig Lund. Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius. I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarane, husmenn og andre fattigfolk. Han arbeidde elles hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.   Les mer … Hilda Thorsby (V) og Randi Stensmyren (H) i Mariskodrakter fotografert under overrekkelsen av Kongens fortjenestemedalje i sølv til Hilda Thorsby september 2001. Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv Mariskodrakta er ei helt ny drakt, så noen tradisjon bygger den ikke på. Men blomsten marisko er selv en tradisjon i Nedre Eiker - den kommer trofast opp hvert år. Denne orkidetypen er nå fredet, og Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad ønsket å bevare den på sin måte. Dette er bakgrunnen for den drakta som ble lansert 22. mai 1991. Mariskodrakta er ikke knyttet til et bestemt geografisk sted. Marisko-orkidéen vokser flere steder i landet, og de som ønsker det, kan bruke drakta uansett hvor de bor. Drakta er tegnet av arkitekt Henning Anfinsen, Stord, etter oppdrag fra Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad. Hilda Thorsby mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv i september 2001.   Les mer … Myresetersvensken tegnet av sønnesønnen Jens Avdal Mangangruvene ved Briskemyrputt i Finnemarka, litt sør for vannet Glitre i Nedre Eiker kommune, var i drift fra 1904 til 1915. Manganforekomstene ble funnet av Ole Svendsen, også kalt «Myresetersvensken», som mutet området og startet drift der i 1904. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk ned til Sjåstad i Lier. Seinere foregikk transporten med hest over Glitre om vinteren og med seilbåt om sommeren. Malmen ble deretter fraktet med jernbane til Christiania Spigerverk i Oslo. Her ble den brukt som tilsetningsstoff til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig.   Les mer … Alf Engen. Foto: Eiker Erkiv. Alf Engen (født 15. mai 1909 i Mjøndalen , død 1997 i USA) var en norskamerikansk skiidrettsmann. Han var aktiv både innenfor hopp, langrenn, utfor, og slalåm med internasjonale meritter innenfor alle grener. Han var amerikansk mester hele 16 ganger i ulike idretter og satte verdensrekord i hopp. Han var trener for den amerikanske skitroppen til OL i 1948.   Les mer … Innkomst i Hoensvannsløpet på «Idretten» en gang på 1930-tallet. Foto: Eiker Arkiv/ukjent fotograf Hoensvannsløpet var et turlangrenn som ble arrangert i samarbeid mellom Vestfossen Idrettsforening og Bakke Idrettsforening, med start i Bingen og innkomst i Vestfossen. Traseene gikk forbi Hoensvannet, som var omtrent midtveis i løpet. Rennet ble arrangert første gang i 1932, og med unntak av krigsvintrene 1941-45 ble det arrangert hvert år når snøforholdene tillot det fram til 1956.   Les mer … Drammenselva danner nedre del av Drammensvassdraget. Elva renner fra Vikersund ved Tyrifjorden (63 moh.) til Drammensfjorden. Lokalt ble den kalt den for Storelva. I vikingtida kaltes fjorden og elva opp til Hellefoss for Drofn eller Dramn. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen Drammen. Snorre Sturlason skriver i sin saga om at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn. Drammenselva har gått over sine bredder en rekke ganger, særlig huskes Storflommen i 1927 På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er Vestfossenelva (fra Eikern), Simoa (fra Sigdal/Eggedal) og Snarumselva (fra Krødsherad/Hallingdal).   Les mer …		Kategorier for Eiker Eiker Eiker Bibliografi Eiker Leksikon Milorgområde 1412 (Eiker) Nedre Eiker   Andre artikler Hans Næss (1775–1844) Peder Anchersen (død 1749) Brekke skole (Øvre Eiker) Brødre-Ås (Øvre Eiker) Burvannet (Hakavika) Busland (Øvre Eiker) Doktorhjørnet (Vestfossen) Eiker O-lag Eikernveien (Øvre Eiker) Andreas H. Ek Bent Ek Ekers bryggeri Ekers Chemiske Fabrik Fabrikkgata (Vestfossen) Fjerdingstad (Øvre Eiker) Amund Pedersen Fossesholm Fosshaugen (Vestfossen) Hamre (Øvre Eiker) Østre Håre 1751-1838 Håreåsen (Øvre Eiker) Høyby (Øvre Eiker, 177/35) Kristoffer Jahren (1919–2012) Katrinelien (Øvre Eiker, 177/24) Langerud (Øvre Eiker) Lundteigen (Øvre Eiker) Mellom Ås (Øvre Eiker) Millesvik fjerding (Eiker) Noratel Nøsted Dampvæveri Sandtjern (Holtefjell)