Forside:Gjerdrum kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold DISTRIKT: Asker og Bærum • Follo • Romerike KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås Om Gjerdrum kommune Gjerdrum kommune er en kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Kommunen grenser til Nittedal, Ullensaker, Lillestrøm og Nannestad. På grunn av nærheten til flyplassen på Gardermoen har Gjerdrum siden slutten av 1990-tallet vært en av kommunene med størst befolkningsvekst. I perioden 1999-2009 økte innbyggertallet med 25,0 %. Gjerdrum er allikevel en liten kommune fortsatt, med 6700 innbyggere (2018) bosatt på bare 83 kvadratkilometer. En person fra Gjerdrum kalles en gjerdrumsokning /jæ:Lomsåkning/. Preposisjon: i Gjerdrum, Mesteparten av utbygginga har kommet i kommunesenteret Ask og i Veståsen. Disse to områdene har i løpet av de siste åra vokst sammen og regnes av SSB som ett tettsted. De øvrige delene av kommunen preges fortsatt av jordbruk, men antallet aktive bønder er lavt. Som ellers på det sentrale Østlandet er det noen få entreprenører som driver mye av jorda. Mye av jordbruksarealet er bakkeplanert for å tilpasse landskapet til kornproduksjon. Kommunen har aldri hatt noen større industribedrifter, og i 2000-åra har Gjerdrum fortsatt liten arbeidsplassdekning. De fleste innbyggerne arbeider i Oslo, Ullensaker og Lillestrøm.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Rolf Fladby. Foto: Ukjent, hentet fra Tryggve Juul Møller (1962): Studentene fra 1937. Rolf Mikael Fladby (født 1. juli 1918 i Gjerdrum, død 19. januar 1996 i Bærum) var historiker. Han var i tretti år, fra 1956 til 1986, leder for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Fladby vokste opp på Nordgarden Flatby i Sørbygda i Gjerdrum. Han kom fra et solid bondemiljø, der faren Kristian Fladby (1868-1932) i to perioder var romeriksbygdas ordfører. Mora het Martha, født Hexeberg (1882-1950).   Les mer … De to bruka på Nedgarden Kogstad (Kokstad) i 1949. Foto: Vilhelm Skappel/Widerøe Ole Olsen Kogstad (født 23. april 1852 i Gjerdrum, død samme sted 23. mars 1936) var gardbruker og lokalpolitiker i Gjerdrum på Romerike. Bonden på Nedgarden Kogstad var ordfører 1899-1907. I nabobygda Ullensaker var øvrig onkelen Hans Jakob Kogstad (1842-1925) ordfører 1898-1901. Kogstad-familien var en av de mest innflytelsesrike på Øvre Romerike i tida rundt 1900. I likhet med faren var Ole Olsen Kogstad også sparebankkasserer i Gjerdrum.   Les mer … Gjerdrum bibliotek ligger i Gjerdrum kulturhus og åpnet i 2002. Foto: Elisabeth Engø. Gjerdrum biblioteks historie går tilbake til 1832, da Gjerdrum sogneselskap bygde opp et bibliotek. Boksamlingen i Gjerdrum på Romerike, som ble supplert med gave fra lensmann Lars Ask, ble plassert på Smedstadhaugen skole og kommunelokale og i 1898 flyttet til Gjerdrum herredshus. Fra 1914 fikk biblioteket en ny start med støtte fra Gjerdrum Avholdslag. Biblioteket fikk større lokaler i NOPA-bygget på Ask i tiden 1989-2001. Fra mars 2002 har biblioteket hatt lokaler i Gjerdrum kulturhus på Ask.   Les mer … Hans H. Rogstad, «Kassereren». Foto: Gjerdrum bygdebok IV Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 8. august 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i over 40 år, fra 1900 til 1943. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren». I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936.   Les mer … Sandum Meieri i 1964. Foto: Akershusmuseet Sandum Meieri, Sandumsmeieriet, lå i Nordbygda i Gjerdrum. Det ble etablert i 1896, og var et av de fem meieria som starta opp i Gjerdrum rundt 1900. Sandum var det minste av disse og fungerte som et reint ismeieri. Det vil si at det tok imot mjølk fra andelseierne (gardene i nabolaget), kjølte den ned og sendte den så videre til Kløfta stasjon. Derfra ble mjølka frakta med tog til Kristiania, en by som var i sterk vekst på slutten av 1800-tallet, og som dermed var et stort og lukrativt avsetningssted. I motsetning til gardbrukere i mindre sentrale bygder kunne gjerdrumsbøndene selge konsummjølk, noe som ble bedre betalt enn mjølk som ble brukt til smør og ost. Mjølkeproduksjonen i Gjerdrum økte sterkt på slutten av 1800-tallet, som en konsekvens av større etterspørsel og større mjølkemengde pr. ku.   Les mer … Gjerdrum Senterparti ble danna i slutten av januar 1921, som Gjerdrum Bondeparti. Lokallaget i Gjerdrum ble stifta samtidig med ei rekke andre bondepartilag. Det nystifta partiet hadde det travelt med å organisere lokalforeninger før våronna, en forutsetning for å aktivisere bøndene i politisk arbeid. Det gjaldt å mobilisere velgerne før stortingsvalget i 1921. Lokallaget ble organisert gjennom Gjerdrum Bondelag. Først 12. mars 1932 valgte lokallaget sitt eget styre og ble sjølstendig fra bondelaget.   Les mer …		Se også Bibliografi: Gjerdrum kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjerdrum kommune Gjerdrum kommune ingen underkategorier   Andre artikler Sørbygda (Gjerdrum) Sandum Meieri brevhus Christian Olsen Trøgstad Ordførere i Gjerdrum kommune Ask (Gjerdrum) Karl August Laache Ulvedalsvassdraget Gjerdrum bibliotek Jens Nikolai Torshov (1883–1968) Myragutua (Gjerdrum) Askdammen Askhøgda (vei i Gjerdrum) Bjørklundvegen (Gjerdrum) Einervegen (Gjerdrum) Granvegen (Gjerdrum) Kniplia (vei i Gjerdrum) Orvegen (Gjerdrum) Tømmervegen (Gjerdrum) Grevlingstien (Gjerdrum) Hagavegen (Gjerdrum) Måltrostvegen (Gjerdrum) Røyskattvegen (Gjerdrum) Matrikkelgarder i Gjerdrum kommune Karine Schei Kristian Fladby Maren Hansdatter Rogstad Ragna Hauger Staden (vei i Gjerdrum) Vangsdalen (vei i Gjerdrum) Bråtagrenda (veg i Gjerdrum)