Om kommunen
Skedsmo kommune ligger ved nordenden av Øyeren på Nedre Romerike i Akershus fylke. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder.
Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo Rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først Strømmen, senere Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i Sagdalen i Strømmen, mens det som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere.
Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950.
Om administrasjonssenteret
Lillestrøm er administrasjonssenteret i kommunen. Fram til 1908 var det en del av
Skedsmo kommune, og fra 1908 frem til 1. januar 1962, da Lillestrøm og Skedsmo igjen ble slått sammen, var tettstedet egen kommune.
Lillestrøm ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i 1854 mellom Christiania og Eidsvoll, ble banen lagt over den vide og myrlendte sletta som het Måsan etter all torvmosen som vokste her. På sletta som tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, lå noen husmannsplasser og småbruk der det bodde i overkant av 50 mennesker i 1855. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene Glomma, Leira og Nitelva som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i 1861, sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.
Smakebiter fra artikler
Nils Claus Ihlen, født
24. juli 1855 i
Christiania, død
22. mars 1925 i
Strømmen, var ingeniør, brukseier og politiker for
Venstre. Han var arbeidsminister
1908–
1910 og utenriksminister
1913–
1920. En periode i
1918 hadde han også ansvaret for industri- og forsyningsdepartementet.Ihlen representerte Venstre og hadde flere verv i lokalpolitikken. I
1899 ble han valgt til ordfører i
Skedsmo herred, et verv han hadde i ti år. I løpet av sin tid som ordfører tok han del i spørsmålene omkring reguleringa av vannstanden i
Øyeren og byggingen av
Strømsveien. Han foranlediget at Skedsmo herred kjøpte gården
Skjetten, som siden ble utparsellert. Ihlen var fra
1904 også formann i komiteen som utarbeidet vilkårene da
Lørenskog ble utskilt som egen kommune i
1908.
Les mer…
Førstesiden av Akershus første nummer
Akershus var den første lokalavisen for Romeriks-bygdene. Det første nummeret kom ut på Lillestrøm 10. april 1886, og den kom ut tre ganger i uken. I de få avisene som fantes i amtet, ble både Lillestrøm, nabobygdene og Romerike lite omtalt. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, Anders Jørgensen Veum, oppfordret derfor boktrykker Jens Saugstad til å etablere trykkeri i Lillestrøm og utgi avis for regionen. Jørgensen Weum ga Saugstad et forskudd på kr 3000 til kjøp av maskiner og typografisk utstyr. Ansvarlig redaktør ble stortingsmann Karender Diseth fra Ås. Han representerte Venstre på Stortinget, og Akershus var derfor opprinnelig en Venstre-avis.
Det var Venstres amtsforening som stod bak utgivelsen. Undertittelen
Liberalt Blad for Akershus Amt forteller blant annet at planen var å distribuere den i hele amtet. Avisen gikk dårlig fra begynnelsen fordi tallet på abonnenter var lavt, og bare halvparten betalte abonnementet som kostet kr 1,00 i kvartalet. Dessuten ble det brudd mellom Saugstad og amtsforeningen allerede høsten 1886 om hvem som skulle betale redaktørlønna. Høyre så nå en sjanse til å overta avisen, og høyrepolitikere dannet et aksjeselskap som overtok som eier. Aksjeselskapet fikk heller ikke avisen til å lønne seg. Saugstad overtok derfor eierskapet, og ble sjøl redaktør. Den gikk etter hvert bedre blant annet som følge av bedre økonomiske tider, økt annonsetilgang og støtte fra sagbrukseierne. Akershus fortsatte som høyreorgan.
Les mer…Strømmensaga er bygd for å tjene som et minne og levende museum om en fantastiske epoke: få steder i landet har det foregått saging i et slikt omfang på et begrenset område som ved
Sagelva i
Strømmen. Over en strekning på en drøy kilometer fantes hele 30 sager i samtidig drift – i tillegg ga elva kraft til fem møller. Vi regner at sagperioden varte fra
1520 til
1860, selv om
Skjærvasaga ved elveoset holdt på helt til
1927. Tanken om å få til en historisk sag ved Sagelva grodde fram over tid. Lokalhistoriker Alf Stefferud fremkastet ideen rundt 1990. Også i Skedsmo kommune begynte man etter hvert å snakke om planer for Sagelva, men først i 2002 ble planen for Sagelva Miljø- og Historiepark vedtatt. Samme år ble
Sagelvas Venner ble stiftet.
Les mer…
Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.
ble grunnlagt av
Wincentz Thurmann Ihlen i
1873 på
Skedsmo der
Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i
Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs
Sagelva som kom i gang i begynnelsen av
1500-tallet. Med
dampsagas inntog i
1859 overtok
Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av
Skjærvasaga ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt
1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i
1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.
Les mer…
Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre
ble opprettet i
1891 av gårdbrukere i
Skedsmo og
Fet.
Lillestrøm Spareforenings gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september
1995. Dette var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i
2008. Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet,
Anders Jørgensen Veum, tok initiativet til å opprette meieriet.
13. mars 1891 var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og H. Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje.
Les mer…
