Trenger du hjelp med å komme i gang på wikien? Ta en kikk på våre nybegynnerbrosjyrernynorsk og bokmål.
Er det noe som ikke fungerer, ta kontakt med webserver@lokalhistoriewiki.no.

Forside:Skedsmo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no

(Omdirigert fra Forside:Skedsmo)
Gå til: navigasjon, søk

ØSTLANDET • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge

Østfold • AKERSHUS • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark

Follo • Asker og Bærum • Romerike

Aurskog-Høland • Sørum • Fet • Rælingen • Enebakk • Lørenskog • Skedsmo • Nittedal • Gjerdrum • Ullensaker • Nes • Eidsvoll • Nannestad • Hurdal


Om kommunen
0231 Skedsmo komm.png
Kjeller i 2008
Foto: Stig Ervland
Skedsmo kommune ligger ved nordenden av Øyern på Nedre Romerike i Akershus fylke. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder.

De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til yngre steinalder. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i bronsealderen, viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden.

Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo Rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først Strømmen, senere Lillestrøm, Kjeller, Skjetten, Leirsund og Skedsmokorset. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i Sagdalen i Strømmen, mens det som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere.

Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen, på Holt-Vestvollen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er Breidablikk som ble påbegynt i 1950.

Om administrasjonssenteret
Lillestrom.jpg
Lillestrøm er administrasjonssenteret i kommunen. Fram til 1908 var det en del av Skedsmo kommune, og fra 1908 frem til 1. januar 1962, da Lillestrøm og Skedsmo igjen ble slått sammen, var tettstedet egen kommune.

Lillestrøm ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i 1854 mellom Christiania og Eidsvoll, ble banen lagt over den vide og myrlendte sletta som het Måsan etter all torvmosen som vokste her. På sletta som tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, lå noen husmannsplasser og småbruk der det bodde i overkant av 50 mennesker i 1855. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene Glomma, Leira og Nitelva som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i 1861, sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.


Kategorier for Skedsmo kommune
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Kjeller
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Leirsund
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Skjetten
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Ingen underkategorier.
Mest lest
Smakebiter fra artikler
Dette er det eldste kjente bilde av Strømmen stasjon fra 1853, tatt fra Bråtesiden rundt 1860. Kun ett spor forbi stasjonen.
Foto: Jernbanemuseet.
Strømmen stasjon var landets første endestasjon utenfor hovedstaden. Det er ikke allment kjent at Strømmen var en stor og betydelig stasjon allerede før Hovedbanen åpnet fram til Eidsvoll. Innvielsen med passasjerer skjedde 4. juli 1853, og deretter var Strømmen endestasjon inntil prøvekjøringen helt fram til Eidsvoll kom i gang. For godstrafikk ble det gitt tillatelse til prøvedrift allerede 5. november 1852. Også industrisporet som grenet av fra Strømmen stasjon, kom tidlig på plass, det fulgte Sagelva helt ned til den nåværende (2010) rundkjøringen i Sagdalen.   Les mer…


Propanbrann fra begge tankvognene 5. april 2000
Propanbrannen på Lillestrøm stasjon 5.- 9. april 2000 oppstod ved at et godstog med blant annet to tankvogner som inneholdt 46 tonn kondensert propan, kjørte inn i et godstog som sto i ro på stasjonen. Vognene sporet av, propangass begynte å lekke ut og etter noen minutter var gassen antent. Sekunder etter sammenstøtet mottok alarmsentralene meldinger om brannen fra togledersentralen og fra privatpersoner som hadde vært vitne til episoden. Situasjonen var svært spent like fra det ble konstatert gasslekkasje natt til 5. april til politimesteren sendte ut en pressemelding om at sperringene kunne oppheves kl. 15.00 lørdag 9. april.   Les mer…
Lillestrøm historielag er et historielag i Skedsmo kommune i Akershus. Laget ble stiftet 7. desember 1966 under navnet Lillestrøm Fortidsminnelag. Etter at lagsarbeidet hadde ligget nede i flere år, ble det tatt opp igjen i 1984, og foreningen skiftet navn til Lillestrøm historielag. De fleste medlemmene er fra Lillestrøm by. Laget er tilsluttet Romerike historielag.   Les mer…
Fra avishodet til Romerike
Romerike kom første gang ut i Lillestrøm 14. juni 1913. Aviseier og redaktør var Thorvald Tveterhagen som trykte avisa i sitt eget trykkeri, Thv. Tveterhagen & Co. Avisa kom med to nummer i uka, og var et organ for Arbeiderdemokratene og Venstre. Avisa skiftet kurs, og i 1921 ble den solgt til Norsk Landmandsforbund (Norsk Bondelag fra 1922) i Akershus. Den ble nå et politisk organ for Bondepartiet (nå Senterpartiet), gikk konkurs i 1931, startet på nytt på Kløfta og ble drevet derfra til den gikk inn i Eidsvold Blad i 1965. Tveterhagen begynte i 1931 å utgi en ny venstreavis for i Lillestrøm med tittelen Romeriksposten   Les mer…
Leirsund mølle og sag
Leirsund mølle og sag ble bygget i 1918 av trelasthandler Johan Jahren. Bøndene på stedet hadde stort behov for en moderne mølle for å få malt sitt korn. Mel ble brukt både til menneske- og dyrefor på gårdene, og det var langt til Gisledal mølle i Sagdalen. Tidligere var det mølle ved Branderud, drevet med vannkraft fra Stampetjernet, og her malte bønder både fra Asak og Sørum sitt korn. Denne mølla ble etter hvert nedlagt og har ikke vært i bruk på 1900–tallet. Trelasthandler Jahren kombinerte møllebruket med sag slik at motorkraften kunne utnyttes best mulig. Derfor var mølle og sag bygget i en sammenhengende bygning. Mølla var i tre etasjer. Kornsekkene ble heist opp i 3. etasje. Der ble kornet tømt i kverna og kom igjen i 1. etasje som fint mel. Mølla hadde tre sammalingskverner, sikte, spiss- og skallemaskin og tørke. Som nevnt ble alt drevet med en motor og kraften ble ført frem til kverner, heis, tørke og sag ved hjelp av et sinnrikt system av reimer fra den ene etasje til den andre. Det ble årlig malt omlag 1,5 mill. kg korn.   Les mer…
Stasjonsområdet ved Leirsund
Leirsund er et tettsted i Skedsmo kommune. Stedet har sitt navn etter elven Leira og etter det eldgamle sundstedet. Her gikk oldtidsveien fra Viken/Christiania til Opplandene og Nidaros. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elven, bodde i en stue nede ved sundet. Leirsund hadde gjestgiveri, og det heter seg at det var betydelig salg av sterke drikker der.   Les mer…
Strømmen stasjon 1860 sett fra vest. Skytingen foregikk mot Vassøyfjellet til høyre bakerst i bildet. Kilde: Jernbanemuseet.
Skytterstevnet på Strømmen 8. september 1861 omtales i samtidige hovedstadsaviser som «Vor første store Skytterfest», og arrangementet hadde virkelig et imponerende omfang og opplegg. På et sted som Strømmen – den gang med kun 700 innbyggere – deltok mer enn 500 skyttere pluss en rekke andre tilreisende. Med stor imøtekommenhet fra stedets sagbrukseiere var svære etablissementer tilrigget, og både før og etter skytingen ble en rekke taler avholdt.
Strømmen stasjon var åpnet bare åtte år tidligere, så man befant seg fortsatt i jernbanens barndom. Men jernbanen åpnet for lett atkomst både fra hovedstaden, Romerike og Mjøsområdet, og skytterbanen lå ideelt til: Fra sagmesterboligen Næbben rett ved stasjonen ble det skutt mot den bratte Vassøyfjellet på motsatt side av Sagelva, med en avstand på 250 alen.   Les mer…
Kong Olav og Erling Stranden da Erling ble norgesmester i stor bakke 1969.

Strømmen & Lillestrøm Skiklubb ble stiftet i Lillestrøm 22. januar 1916, og allerede i 1919 hadde de Stormyrbakken ferdig. Det var litt av en prestasjon – midt under første verdenskrig. Skiklubben ble snart den dominerende hoppklubben på Romerike, og hadde også mange gode kombinertløpere. De mest berømte utøvere var Kolbjørn Guldbrandsen som tok en fin 7. plass i verdensmesterskapet i 1938 i Finland, og Erling Stranden som ble norgesmester i 1969 i stor bakke – foran Bjørn Wirkola.

Bakkene rundt Strømmen lå vel til rette for skisport, og det første skirenn vi kjenner til gikk fra Nordre Skjetten i 1864 i bakkene ned mot Nitelva med Trond Ryen som arrangør. Noen år senere kan vi lese om et skirenn arrangert av vaktmester Munthe ved Stav distriktsfengsel i 1870.   Les mer…
Svein Fjeldvang sikret klubben en bronseplass i NM 1946.
Strømmen Tennisklubb ble stiftet 10. juni 1930. Styrets første jobb var å skaffe klubben bane. Sverre Damhaug stilte seg svært velvillig, og klubben opprettet en leiekontrakt for areal til en bane på hans eiendom i Strømsveien 69, omtrent i dagens trasé for Støperiveien. Det ble imidlertid snart for lite med bare én bane, og i 1933 startet arbeidet med å skaffe nytt baneanlegg. Året etter ble det undertegnet en kontrakt med Skedsmo kommune om to baner i Skolegata 17-21. Etter stor dugnadsinnsats fra medlemmene var begge banene ferdig allerede i 1935.   Les mer…
Huseby gård - Skedsmo Bygdemuseum 2011
Foto: Steinar Bunæs
Skedsmo historielag er et historielag i Skedsmo kommune i Akershus. Laget ble stiftet 26.01.1954 på Huseby gård - nå Skedsmo Bygdemuseum Huseby - i Skedsmo. Magister Brynjulf Alver var lagets første formann. Opprettelsen av laget kom som et resultat av et ønske om å stifte et historielag tilsluttet Romerike Historielag.   Les mer…
Badeliv i Stampetjernet,Leirsund, sommeren 1947

Leirsund Folke- og Skolebad ble anlagt i 1938 etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930–årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på Leirsund ty til Leirelven, skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i bryggerhuset der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesessongen i elven og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelig vask for mange.

  Les mer…
Lillestrøm høgre skole 1951
Lillestrøm videregående skole er den eldste av de videregående skolene i Skedsmo. Den startet som Lillestrøm Middelskole i 1884, og har senere hatt flere navneendringer. Mange kjenner den som «Gymnaset i Lillestrøm».
.   Les mer…