Helge Fæhn ved lansering av boka Gudstjenesteliv i den norske kirke. Fra Samhold-Velgeren, tirsdag 15. mars 1994.
Helge Fæhn (fødd 13. desember 1918 i Skien, daud 21. oktober 2008 i Sandvika) var professor og doktor i teologi. Han var heilt sentral i utviklinga av dei nye liturgiane som Den norske kyrkja tok i bruk i 1970- og 1980-åra. Fæhn er óg rekna som ein av dei framste liturgihistorikarane i Norden.Han vaks opp i Skien, der han tok examen artium på latinlinja i 1938. Han studerte så teologi ved Universitetet i Oslo og ved Lunds Universitet i Sverige. Han avla teologisk embetseksamen i Oslo i 1945, og praktisk-teologisk eksamen i 1947. Etter nokra månader som hjelpeprest i Furnes prestegjeld vart han knytta til Teologisk fakultet som stipendiat, og i 1957 tok han doktorgraden. Avhandlinga Ritualspørsmålet i Norge 1785–1813. En liturgisk og kirkehistorisk undersøkelse med særlig henblikk på geistlighetens stilling til tidens reformplaner vart starten på eit yrkesliv der liturgien stod i sentrum.
Han var ein tid kallskapellan i Nes på Romerike. I 1965 vart han så henta attende til universitetet for å arbeide med revisjon av liturgien. Så var han sokneprest i Haslum prestegjeld ein tid, inntil han vart professor i kyrkjehistorie ved Universitetet i Oslo i 1974. I 1986 pensjonerte han seg, men han var seniorforskar ved UiO til 1988. Les mer …
Solbergbakken i 1918, etter den første utvidelsen. Fra Norske skiløpere, utgitt 1956. Solbergbakken var en hoppbakke i Solbergåsen i Bærum. Den var Bærums og en av landets første permanente skibakker.
Bærums Skiklub kjøpte grunnen av gården Solberg for kr 5500 i 1901. Bakken ble påbegynt allerede 1886, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888.
Bakken var de første årene verdens største, og Olaf Tandbergs bakkerekord fra 1900 på 35,5 meter var verdensrekord.Det siste store Solbergrennet ble arrangert i forbindelse med skiklubbens 70-årsjubileum i 1955. Senere ble den hederskronte bakken igjen pionéranlegg med plastdekke (1977) og samlet hoppere fra hele Østlandet, men nye og større plastbakker ble mer populære, og siden 1992 har ikke Solbergbakken vært i bruk – verken sommer eller vinter. Les mer …
Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha. Foto: Siri Iversen (2022) I Bærum er det ei ulvestue på Isi. Den ble registrert først i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets oldsakssamling en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv. Les mer …
Ole Steffensen Isene fotografert 1912. Ole Steffensen Isene (1867-1943) var lærer, kirkesanger, organisasjonsmann og redaktør, født i Davik i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, som sønn av gårdbruker Steffen Isene (1829—1904) og Kari Sigdestad. Han ble gift i 1889 med Marit, født Hansen (1865-1915), deretter, som enkemann, i 1917 med Marit, født Naas (1881-1964). Han var far til skuespilleren og sangeren Ola Isene (1898-1973). Isene ble redaktør for Det Norske Totalavholdsselskaps organ Menneskevennen i 1905, en post han hadde til og med 1919, blant annet med god bistand fra seinere professor i psykiatri, Ragnar Vogt, som var medredaktør. Før Isene satte seg på redaktørkrakken hadde han gjennom en rekke år skrevet artikler der, og i de to foregående år var han da også knyttet til bladets redaksjon. Fra 1907 til 1909 og 1920 til 1924 var han leder av Blå Kors, samtidig som han også var DNTs generalsekretær - fram til 1927. Fra 1924 var han generalsekretær i Blå Kors. Les mer …
Hartvig Caspar Christie. Foto: Faksimile fra Studentene fra 1910 (1935).
Hartvig Caspar Christie (født 25. november 1893 i Hornnes i Aust-Agder, død 21. mars 1959) var prest og Høyre-politiker. Fra 1938 til 1953 var han redaktør i Norsk Kirkeblad, og han skreiv flere bøker om kristendom og norsk kirkeliv. Prost Christies vei på Hosle i Bærum er oppkalt etter han. Christie vokste opp i Bygland i Setesdal, som sønn av overrettssakfører, seinere fogd og sorenskriver, Honoratus Bonnevie Christie (1861-1942) og Johanne Amalie f. Paulsen (1861-1904). Les mer …
|