Forside:Eiker

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. jun. 2013 kl. 11:25 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Distriktsmal |Flertall(er/ar) = er }}»)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Øvre Eiker
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker

Om Eiker
Solberg spinneri, Nedre Eiker.
Foto: Mahlum
(2008)

Eiker, også Eikerbygda eller Eikerbygdene, er et landskap i Buskerud og et fellesnavn på Nedre og Øvre Eiker.

Eiker var en administrativ enhet alt i tidlig middelalder, som tingområde, skipreide og prestegjeld. Det var også eget len i to perioder, fra 1388 til omkring 1500 og fra 1603 til 1660, men lå ellers under Akershus len. I 1675 ble Eiker amt oppretta, men allerede i 1679 ble det innlemma i Buskerud amt. Området var en del av Buskerud fogderi og Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Det var tidligere en selvstendig kommune i Buskerud fylke opprettet som Eger formannskapsdistrikt i 1837.

I 1843 ble en ubebodd del av Eiker overført til Skoger formannskapsdistrikt som samtidig ble en del av Larvik og Jarlsberg amt (Vestfold). Et område ved Eikeren ble dessuten overført til nabokommunen Hof i Vestfold.

1. juli 1885 ble Eiker kommune delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. Eiker hadde ved delingen 11 531 innbyggere. Som følge av kommunereformen 2014–2018 ble Nedre Eiker en del av Drammen kommune, slik at det historiske Eiker fra 1. januar 2020 er delt mellom Øvre Eiker og storkommunen Drammen.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Skarrud barnehjem
Foto: Ukjent fotograf
Skarrud barnehjem var opprinnelig et barnehjem for barn fra tuberkuloserammede familier. Det ble etablert på gården SkarrudFiskum i Øvre Eiker kommune i 1924. Det var sanitetskvinnene i Hokksund, Vestfossen og Fiskum som gikk sammen om dette tiltaket. En donasjon fra Mina Markenrud, leder av den lokale sanitetsforeningen, på 10.000 kroner gjorde byggingen mulig. Etter krigen var ikke lenger tuberkulose en så stor helsetrussel, og driften ble fra 1953 lagt om til psykiatri overfor «barn med nervøse lidelser». Det var 10-12 ansatte, men kun bestyrerinnen var faglært. I 1972 overtok Buskerud fylke driften, som i 1983 ble flyttet til Haugfoss i Modum kommune.   Les mer …

Alf Engen.
Foto: Eiker Erkiv.
Alf Engen (født 15. mai 1909 i Mjøndalen , død 1997 i USA) var en norskamerikansk skiidrettsmann. Han var aktiv både innenfor hopp, langrenn, utfor, og slalåm med internasjonale meritter innenfor alle grener. Han var amerikansk mester hele 16 ganger i ulike idretter og satte verdensrekord i hopp. Han var trener for den amerikanske skitroppen til OL i 1948.   Les mer …

Ole Skramstad på Toten

Ole Skramstad (født 14. mai 1918, død 15. januar 2017) vokste opp på Island i Vestfossen. Hans foreldre var Olaf Skramstad og Hilda f. Fredriksen. Ole hadde tre søsken, Synnøve, Gunvor og Åge, som alle er døde.

Ole Skramstad hadde sin teoretiske utdannelse fra Heimtun Folkehøyskole, men tok sin fagutdannelse som sveiser på Drammen Slip og Verksted. Han tok fagbrev også som møbelsnekker, før han startet på en førtiårig karriere ved Jernbaneverkstedet på Sundland i Drammen.

Det var i idretten Ole Skramstad først og fremst gjorde seg kjent. Han var fra guttedagene en meget allsidig idrettstype. Som så mange andre startet han med fotball, men kom snart over på individuelle idretter. Ole var en meget habil friidrettsutøver, med sterke prestasjoner bla. på 1500 meter. Han løp for Idrettslaget Hellas i Drammen. Der startet han også sin orienteringskarriere. O-sporten passet glimrende for Ole Skramstad, han var skarpsindig og systematisk - det har han bevist også som habil sjakkspiller. Med kart og kompass ble han raskt en av de beste, og han var nær ved å bli norsk mester et par ganger etter krigen, før han i 1949 gikk helt til topps og tok NMK Kongens pokal.   Les mer …

Fredfoss Uldvarefabrikk etter utvidelsene i 1912.

Fredfoss Uldvarefabrikk var en tekstilindustribedrift på Hedenstad utenfor Vestfossen i Øvre Eiker. Plasseringen ca. 1 km øst for Vestfossen sentrum var sikkert ikke tilfeldig. Bekken fra Røkebergtjern får god fart ned den bratte lia. For å få ekstra stort utbytte av vannkraften ble det bygd en dam. Fabrikken var i drift i perioden 1895 til 1966, med unntak av årene fra 1924 til 1935, da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet De Forenede Uldvarefabrikker.

  Les mer …

Elever fotografert på gården Fossesholm
Den første amtsskolen i Buskerud ble opprettet i januar 1876 med Eiker som vertskommune, og skolen ble holdt i Storstua ("Riddersalen") på gården Fossesholm (gbnr.39/2). Da det året etter ble opprettet en amtsskole også i Sigdal, fikk skolen på Fossesholm navnet Buskerud Nedre Amtsskole. Seinere var det i perioder også egne amtsskoler i Numedal og i Lier.   Les mer …

Drammenselva danner nedre del av Drammensvassdraget. Elva renner fra Vikersund ved Tyrifjorden (63 moh.) til Drammensfjorden. Lokalt ble den kalt den for Storelva. I vikingtida kaltes fjorden og elva opp til Hellefoss for Drofn eller Dramn. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen Drammen. Snorre Sturlason skriver i sin saga om at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn. Drammenselva har gått over sine bredder en rekke ganger, særlig huskes Storflommen i 1927

På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er Vestfossenelva (fra Eikern), Simoa (fra Sigdal/Eggedal) og Snarumselva (fra Krødsherad/Hallingdal).   Les mer …
 


 
Kategorier for Eiker
 
Andre artikler