 Oppegård stasjon i 1920-åra. Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket er et tettsted i Nordre Follo kommune. Området omfatter de opprinnelige eiendommene til gårdene Sætre, Vestre og Østre Greverud. Utparselleringen startet 1910-1913 da over 300 tomter ble solgt. En 2-3 måls tomt gikk for 300-400 kr. Les mer …
Branntårnet på Grønliåsen i Oppegård sto på toppen av Grønliåsen der stien fra Tårnåsen senter (oppkalt etter tårnet) kommer opp. Her var det også et trigonometrisk punkt. Tårnet ble reist av Ljansbruket før 1923. I 1932 ble det ombygget og i begynnelsen av 1960-årene ble det brent ned i form av en brannøvelse. Det var også branntårn på Haukåsen i Oslo og på Kjerringhøgda i Ski. Disse hadde telefonforbindelse med hverandre og kunne krysspeile et brannsted meget nøyaktig. Etter at flyene overtok brannvakten ble ordningen nedlagt. Tårnet på Kjerringhøgda er restaurert til utkikkstårn. Les mer …
Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970. Les mer …
 Ingierstrand har alltid vært et populært badested. Foto: Nasjonalbiblioteket «På Ingierstrand» er en sang. Melodien ble skrevet av Kristian Hauger. Teksten ble skrevet av H. Herberth.
Ingierstrand bad er et sjøbad i Oppegård kommune på østsiden av Oslo, så nær bygrensa at den regnes som et av Oslos badesteder. Anlegget ble tegnet av arkitektene Ole Lind Schistad og Eyvind Moestue i 1931 på oppdrag av familien Ingier. Arkitektene uttalte selv at deres målsetning var å tilpasse bygningene til det kuperte terrenget «så den landskapelige skjønnhet understrekes, og arealet ikke overmøbleres»" Første byggetrinn sto ferdig i 1933. Badeanlegget bestod da av stupetårnet, omkledningspaviljongen, friluftsserveringen og administrasjonsbygningen. Andre byggetrinn sto ferdig året etter, og anlegget ble supplert med restauranten og centralkiosken. Les mer …
| 
